ANNONSE
Annonse
Akersposten

Naboer måtte beroliges om at kreft ikke er smittsomt

Radiumhospitalet som det så ut ved innvielsen i 1932. Fortsatt står denne bygningen, men hele området er utvidet med flere bygg . I 2023 kommer enda en utvidelse og fornyelse. Denne gangen uten særlig protester fra naboer i området. Slik var det ikke for ca 100 år siden.

Da Radiumhospitalet skulle bygges, var det mange som ikke var fornøyde. Noen var rett og slett redde – og de fryktet at eiendomsprisene ville rase.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.10.2020 kl 11:26

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

ULLERN: Radiumhospitalet på Ullernchausséen bygger – igjen. Spesialsykehuset for kreftbehandling har siden det ble innviet i 1931, blitt utvidet flere ganger. Første gang i 1957, og deretter i 1961. I 1982 ble bygget modernisert og påbygd. Et stråleterapibygg sto klart i 2006, og ble påbygd med et treetasjes sykehotell med 77 rom i 2010. I 2023 kommer enda et nytt klinikkbygg som også vil tilby protonterapi – en ny, og bedre form for stråling i kreftbehandlingen.

Mange naboer var ikke særlig glad for vedtaket om at det skulle bygges et kreftsykehus på Montebello da dette ble kjent for 100 år siden. I et protestskriv som ble gjengitt i Akersposten, het det:

«Lægges det (Radiumhospitalet) her, vil strøkets karakter forandres og eiendomsprisene utvilsomt reduceres. Fra medicinsk hold skal være oplyst at det paatænkte anlæg ikke vil være forbundet med sanitære ulemper. Vi føler os dog ikke betrygget ved en saadan uttalelse. For den store almenhet staar kræft som noget uhyggelig, og det er derfor ikke tvil om at et kræfthospital vil bevirke nedgang av værdierne i naboskapet.»

Betenkeligheter

Bestum-folk hadde også sine betenkeligheter, noe som kom frem via Bestum Vel. Da svarte byggekomiteen for sykehuset at «det er utelukket, at nogen patient, hvis ophold kan volde ulemper for nogen, kommer til at færdes omkring, verken paa eller utenfor eiendommen».

Overlege Heyerdahl tok også til motmæle og skrev blant annet at andre store byer i Europa hadde krefthospitaler «endog midt inne i byen». Han kunne i tillegg forsikre om at kreft ikke var smittsom fra person til person, og at snart ville folk ikke se på Radiumhospitalet som noe annet enn et hvilket som helst sykehus.

Og det fikk han jo selvsagt rett i.

(Saken fortsetter under bildet.)

Tomten som det ble endel bråk omkring da den ble innkjøpt for å bygge et spesialsykehus for kreft. Tomten var på 35 mål, innkjøpt fra grosserer Borges eiendom Montebello. I bakgrunnen sees Ullern kirke. Bygget med tårn til venstre for kirken er Nedre Ullern gård som ble revet under krigen.

6500 pr mål

Kreftsaken vokste frem i løpet av de første 15-20 årene av 1900-tallet, og det ble satt i gang store folkeaksjoner for å samle inn penger for å få etablert et spesialsykehus. Saken fikk et godt puff i riktig retning da Stortinget bevilget 120.000 kroner av Pengelotteriets midler hvert år i åtte år.

35 mål, som var en del av grosserer Borges eiendom Montebello, ble kjøpt inn for 6500,. kroner pr mål.

Historien om Radiumhospitalet er på mange måter også en historie om dugnad og pengeinnsamlinger. 9. Juni 1931 ble kalt «Radiumdagen» og var startsignalet for en enorm aksjon for å skaffe penger til innkjøp av 3 gram radium – selve nerven i hele strålebehandlingen ved sykehuset.

Radium var svært dyrt, men man kom i mål – blant annet takket være folkeaksjonen som innbragte nesten en million kroner. I dagens penger cirka 37 millioner. Et av de mest vellykte initiativ var et frimerke som sikret 10 øre pr. frimerke til Radiumfondet.

21. mai 1932 ble Radiumhospitalet innviet med både Kongen og Kronprinsen tilstede. Prislappen var 2,5 millioner kroner.

Slik vil Radiumhospitalet se ut om tre år når det nyeste bygget står ferdig – det som her vises med grønt tak. Det opprinnelige bygget sees i bakgrunnen med rødt tak. Helt til høyre Ullern videregående skole, som har et skolefaglig samarbeid med Oslo Cancer Cluster – som også har tilhold i bygget.