Akersposten

Musikk gir bedre helse – eller kanskje ikke?

Bli med i det internasjonale forskningsprosjektet Homeside. Norges musikkhøyskole (NMH) søker etter personer som bor sammen og hvor den ene er dement. - Synge, lytte og bevege seg til musikk kan ha positiv effekt på par som bor hjemme der den ene har demens, sier doktorstipendiat Kristi Stedje ved NMH.

– Kan musikk gi bedre helse, spør doktorstipendiat Kristi Stedje ved Norges Musikkhøyskole. Fem land har gått sammen om et prosjekt for å se nærmere på hvordan musikken påvirker mennesker med demens.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO VEST: – Vi søker etter personer som kan tenke seg å være med i dette prosjektet.

– Hvem søker du etter?

– To personer som lever sammen, hvor den ene har demens.

Ektepar, samboere eller andre med en nær relasjon, som en forelder som har demens og dennes barn, kan delta i det internasjonale forskningsprosjektet Homeside, hvor mennesker fra Australia, England, Tyskland, Polen og Norge er med.

– Hvor mange deltakere trenger dere?

– Vi håper å få med så mange som mulig, målet er 100 par fra Norge.

Hvert av deltakerlandene skal i utgangspunktet stille med 100 par.

– Hvor mange har dere til nå her i Norge?

– Vi har rundt 40, så det er bare å melde seg på. Vi rekrutterer frem til mai neste år. Det er plass til mange flere, sier Stedje og legger til at en kan melde seg på her: homeside@nmh.no eller ringe 455 15 766. En kan også gå inn på nettsiden https://www.homesidestudy.eu/kontakt-1 og fylle ut kontaktskjema.

Synge, lytte og bevege seg

– I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke om det å synge, lytte og bevege seg til musikk sammen eller det å lese sammen, kan ha positiv effekt på par som bor hjemme der den ene har demens, sier Stedje og legger til at de tilbyr deltakerne hjemmebaserte musikk- eller leseprogram.

– Det vil si at vi tar utgangspunkt i tre forskjellige behandlinger. Musikk-aktivitet, lese-aktivitet og en tredje gruppe som er nøytral, kontrollgruppen.

Som i mye annen forskning så må en ha en nøytral gruppe – en placebo-gruppe.

– De som deltar får hjelp av musikk- og ergoterapeuter til gjennomføringen.

Homeside er et internasjonalt prosjekt. Den norske delen støttes av Norges forskningsråd og gjennomføres ved forskningssenteret CREMAH ved Norges musikkhøgskole.

Når man deltar

– Når en er med i dette prosjektet blir en bedt om å gjøre enkle musikkaktiviteter, enkle leseaktiviteter eller være en del av kontrollgruppen.

– Hva skal kontrollgruppen gjøre?

– Ingenting, utover å leve som vanlig.

De som skal være aktive, kan gjøre det på tidspunkter som passer for dem.

– En vil få både opplæring og veiledning av kvalifiserte musikkterapeuter eller ergoterapeuter og samtalene vil foregå ansikt til ansikt via video.

– Hvor lenge skal en holde på?

– I 26 uker totalt, men stykket opp i to avdelinger på to gager 12 uker. Selve opplegget er individuelt tilpasset. Både når det gjelder hvor lang tid en skal bruke på dette og tilpasset deltakernes interesser, tilgjengelighet, behov og demensutvikling.

Deltakerne blir også bedt om å fylle ut et skjema. Før en starter. Etter 12 uker og når det hele er over.

– Det vil si etter tre måneder etter at en har deltatt. Et av hovedmålene er å se om aktivitetene har hatt en påvirkning over tid.

Bedre livskvalitet

Stadig flere mennesker blir rammet av demens og det kan virke som om sykdommen vil øke i antall i årene som kommer. Det har blant annet sammenheng med at stadig flere lever lenger. Utviklingen er også den at flere med demens, angst og tilbaketrukkethet, blir boende hjemme lenger. For mange pårørende er dette en belastning.

– Vi vet av erfaring at musikk har en positiv innvirkning på både kropp og sjel. Vi vet for eksempel at musikk er med på å øke livskvaliteten, at det kan virke positivt inn på det kognitive og gjøre noe med selve relasjonen mellom mennesker.

Å kunne bruke musikkterapi til personer med demens, vil si at samfunnet kan være med på å gi et ikke medikamentelt tilbud.

– Sang og musikk er med på å spre glede og tilbyr hjelp på en helt annen måte enn et medikament, sier Stedje, som også er musikkterapeut.

Stress ned

– Mer aktivitet kan være med på å forebygge helseplager – både fysisk og sosial aktivitet. Det å stimulere hjernen på ulike måter, gjør oss alle godt. Det er med på å dempe angst og senke stresset.

Nervesystemet og hormoner er med på å bestemme hvordan vi har det – uansett alder, sykdom eller livssituasjon.

– Derfor er sosial omgang alltid viktig.

Når en er stresset utskilles blant annet hormonet kortisol og da opplever vi stress. Motsatsen er hormonet oxytocin, som demper stress og gir lykkefølelse. Dette hormonet dannes i hjernen når vi for eksempel har sex eller spiser sjokolade – og når vi har positive musikkopplevelser.

– Har dere fått noen tilbakemeldinger til nå?

– Ja, og vi er glade for at mange av dem er veldig positive, sier Kristi Stedje. Hun arbeider med en doktorgradsavhandling i forbindelse med Homeside-prosjektet.

Musikk og helse var temaet på MandagsSTOPPEN på Ullern kultursenter 8. november. I den forbindelse uttalte lederen av prosjektet Homeside Norge - Karette Stensæth - til Akersposten følgende:

Samfunnet bør ta inn over seg at det ligger et stort helsepotensial i å tilby mennesker i alle aldre musikkaktiviteter for å forbedre livskvalitet og å hindre isolasjon.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...