Akersposten

På kort tid har Vestre Aker-kvinnen Sarah Camille Ramin Osmundsen etablerte seg som en av de mest egenartede musikalske historiefortellerne for barn.

– Møtene med publikum kan bli så magiske

– Det er mange personlige historier, sier Spellemann-vinner Sarah Camille. Den talentfulle 30-åringen har lenge hatt en dragning mot musikken, ordene og fortellingen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

RØA/HOVSETER: På kort tid har Vestre Aker-kvinnen Sarah Camille Ramin Osmundsen etablerte seg som en av de mest egenartede musikalske historiefortellerne for barn.

Den norske poeten, sangeren og fortelleren vant i fjor en svært fortjent Spellemann-pris i barnemusikk-kategorien for albumet «Spor av dråper og røde nebb». Her har hun gitt sitt publikum en skoleforestilling som ble utviklet til markeringen av grunnlovsjubileet. Hun har benyttet eventyr fra verdensarven til å formidle historier om samfunnsånd og deltagelse.

Nylig ble hun også tildelt Kardemommestipendet 2021. Stipendet er på 50.000 kroner, og er en gave fra Egner-familien. Stipendet har blitt delt ut siden 1988 og gis som en påskjønnelse for arbeid som er gjort, i tillegg til at det skal stimulere til videre produksjon.

Et utdrag fra juryens begrunnelse kan fortelle at allsidige Sarah Camille har en egen evne til å ta oss med inn i sitt univers, fylt med gode tekster og fortellinger – en fantastisk formidlingsevne. At hun klarer å uttrykke musikken og tekstene like sterkt om hun synger på norsk eller på et annet språk, er imponerende. Hennes varme og nærvær i møte med sitt publikum skinner gjennom, og hun er alltid på jakt etter de magiske øyeblikkene.»

Kunsten å formidle

Akersposten møter 30-åringen på Røa. Over varm kakao og kanelbolle. Utenfor vinduet på Baker Hansen er det kaldt.

Det er en rolig, smittende harmoni over Sarah Camille. Hun kan kunsten av å formidle, selv når hun snakker om trivielle ting. Det er noe med ordene og velbehaget i stemmen.

– Fortellingene mine er fra den verden jeg ser rundt meg, smiler hun i takt med noen løvblader som piskes opp av lett vind utenfor.

– Det er noe med å formidle det som er en del av verden. Sånn er det. Skape forståelse, gjenkjennelse, aksept. Det jeg kan fortelle fra mitt perspektiv, er det jeg observerer og erfarer.

Melodi og tekst byr på glede og smerte, drømmer og opplevelser. Alt som rører henne.

– Det var på slutten av videregående at jeg forstod at dette var min vei, fortsetter hun. Nylig fant hun en gammel lapp når hun ryddet i papirer. Den var fra videregående.

– Det var en fraværslapp, ler hun. Jeg hadde faket mamma og pappas underskrift fordi jeg ønsket å være med på «Afrikan history week». Profesjonelle kunstnere og utøvere fra andre land skulle samles, og jeg ble spurt om jeg kunne fremføre det jeg hadde skrevet, men da måtte jeg delta på en øvelse som var midt i skoletiden.

– Det ble en vellykket opptreden, så det var verdt å fake signaturen.

Norgesmester

Sarah Camilla har alltid vært musikalsk, og ble tidlig dratt inn i profesjonelle miljøer. Det er ingen i den nære familien som driver med musikk, men hun er inspirert av en gran grandtante på morssiden. Paulette Nardal.

– Hun var forfatter, drev et kor og komponerte musikk. Både litterære og musikalske. Mamma og pappa setter pris på musikk og er opptatt av dette, jeg har derfor blitt eksponert for mye fine ting.

I tekstene til Sarah Camille møtes rytme, rim, melodi og språk - hun byr på musikk og fortellinger på norsk, fransk og creole – språket som snakkes på Martinique, i tillegg til fransk. Hun har vært sentral innen det norske slampoesi-miljøet og ble norgesmester i poesislam i 2011, som 21-åring. Da hadde hun lenge sunget i Det Norske Jentekor, og formidlet tekster i koret.

Men da hun skulle finne sitt eget uttrykk, var det slam poesi som bød seg frem.

– Slam poesi eller spoken word poesi er en sjanger der man fremfører en tekst man har skrevet selv. Det fortellers med en type rytme, men hver utøver har sitt preg. En stil som er ganske direkte og gjerne uten musikk. Det er kun deg og ordene som står i sentrum.

– Man setter sitt perspektiv på ting. Poesi slam er konkurranse, og vi bruker en tekst på maks tre minutter. Det begynner å bli stort i Norge, jeg syns jeg ser mer og mer av det. Det er jo en type fortellerkunst, forteller 30-åringen med røtter fra to verdener.

Stavanger på fars side, og Martinique på mors side.

Sarah Camille har med seg arven av fransk kultur og et karibisk tropeparadis i hjertet. Hun bærer en rik kulturell arv som kommer fram i hennes materiale, og siden 2011 har hun stått på flere scener i Norge og utlandet.

Dragning mot øya der bestemoren bor

Sarah Camille vokste opp på Makrellbekken og gikk på den Franske Skolen i Oslo. Langt fra tett, grønn regnskog og kritthvite strender i Det karibiske Hav.

– Hverdagene min er her i Norge, men jeg skulle så gjerne hatt et parallelt liv der jeg kunne oppleve å bo på Martinique. Jeg kjenner meg igjen i rytmen og flyten der, men jeg er likevel en gjest på besøk.

Flere av sangene og tekstene til 30-åringen handler om å se på verden i et fugleperspektiv. Hun trekker opp konflikter, asyl, og hennes egne geografiske avstander.

– Jeg savner familien på Martinique og tenker mye på avstanden. At bestemor bor langt unna, og at stundene med henne er begrenset. Jeg møtte bestemor i september, da hadde vi ikke sett hverandre på en god stund på grunn av pandemien. Men lengselen vil alltid være en del av meg.

Hun har familie på Martinique, og familiemedlemmer som bor i andre land og kontinenter, blant annet i Rwanda gjennom svigerfamilien.

– Det føles ofte litt unaturlig å være så connected til steder som er så langt fra hverandre. På en annen side kommer det i kollisjon med mitt ønske om å ivareta klimaet. Men jeg må fly for å ha kontakt med familie jeg savner. Det er kjipt.

Fine historier som lyttere kjenner seg igjen i

– Etter at jeg har fikk barn selv, tenker jeg enda mer på temaer som kan være i barnas univers – jeg søker å se det fra barnas perspektiv. Når jeg speiler deres hverdag, kan det skape rom for at barna kjenner seg igjen.

– Det er også viktig for meg at jeg som formidler tenker over «hvorfor formidler jeg dette»?

Sarah Camille har en evne til å fortelle store, kompliserte ting på hverdagslig vis.

30-åringen begynte med formidling til barn før hun fikk barn selv. Men den unge trebarnsmoren har på kort tid bygget opp seg opp ferdigheter innen musikk og poesi som tilhører det sjeldne.

– Jeg er veldig stolt og takknemlig for at jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør, møtene med publikum kan bli så magiske, og jeg trives så godt med å jobbe med ord, tekst, musikk, scene og rytme - for å finne fram til en slags essens.

For de som ikke kjenner Spellemann-vinnerens verk er det er verdt å merke seg at Sarah Camille evner å ta med oss inn i store dramatiske scener, der de fester seg til sinnet og overbeviser.

«Spor av dråper og røde nebb» handler om en enslig kolibri som skal slukke en hel skogbrann med dråper den bærer i det lille nebbet sitt – og som leseren kan se for seg, skal det ganske mye til for å få til dette. Men alle er vi en del av noe større – og, som fuglen selv sier – vi gjør det vi kan.

Det er en varm og treffende fortelling.

Premiere for fire

Med det nye albumet «Vingeslag» henvender Sarah Camille seg til det voksne publikum.

– Jeg har lenge hatt en visjon og dette, og i dette samlet tanker og små tekster. Det handler om å romme flere ting – noe stort og bevegelig – og denne har blitt en fortelling om nærhet og avstand, ro og bevegelse, smiler 30-åringen.

Plateselskapet Kirkelig Kulturverksted kaller platen for «et sterkt dokument om bevegelse, nærhet, avstand, tilhørighet og verdens ubarmhjertige ventesoner» – der menneskenes bevegelser på jorden er som en langsom dans rundt planeten, der man «slår seg ned i noen generasjoner, flytter over et hav, krysser et sletteland».

I samarbeid med Riksscenen har hun utarbeidet en konsertforestilling inspirert av ordet «vingeslag». Musikken beveger seg mot vise, folk, og verdensmusikk. Det er et visuelt uttrykk av lys og farger som flyter mellom sangene. Det hele er spilt inn i Kulturkirken Jacob.

Tekstene var klare før korona, og under pandemien har de fire musikere øvd i kombinasjon med god avstand og antibac. Det ble en måte å holde tak i noe i koronaåret.

– Vi klarte å holde på det å møtes for å skape noe, sier hun om musikerne hun samarbeidet med om albuminnspillingen: Sidiki Camara på perkusjon, Jørn Erik Ahlsen Alkanger på gitar og bass, og Selma French Bolstad på fele og kor.

Premieren på riksscenen 19. februar, hadde et publikum på fire.

– Meningen var at dette skulle være en konsertforestilling. For en av disse fire var Kirkelig Kulturverksted-sjef Erik Hillestad, som utgir «Vingeslag»-albumet. Sarah Camille har alltid hatt den lange visjonen. Optimist. Hun legger til at vi må bruke denne perioden for å komme frem til et produkt – verden vil bli frisk og da har man noe å glede oss over.

Til NTB sa Hillestad at «Vingeslag» er en av de mest interessante utgivelsene vi har kommet med på lenge. Hun formidler med svært stor sensitivitet og balanserer forbilledlig sitt iblant alvorstyngede budskap med en letthet som gjør at forsvarsverket faller og vi lytter».

Barneprosjektene hennes har tatt mye plass de siste årene, men hun har også jobbet for et voksent publikum. Mye har blitt laget i korona-året. Nå er det godt å møte publikum.

– Vingeslag ble utgitt i oktober, og releasekonserten var i begynnelsen av november. Vi skal på en liten turne – så den visjonen jeg har hatt, den skjer nå, sier hun fornøyd.

Sarah Camille visualiserer hvem hun skal møte. I begynnelsen av sin kunstneriske reise, tenkte hun aldri noe særlig på målgruppe. Hun har skrevet tekster og sanger, forsket på fortelling, og satte seg særlig inn i formidling for barn.

– For møtene med barn kan bli veldig magiske, forsetter hun før hun legger til at hun ser for seg målgruppe og setting. Nylig opptrådte historiefortelleren på verdensdagen for psykisk helse.

30-åringen forteller om oppdraget hun fikk for noen år tilbake. En dame skulle ha et selskap. Ut fra navnet på mailen tenkte Sarah Camille at det skulle være en godt voksen dame – et selskap der gjestene skulle sitte rundt bordet. På vei til oppdraget ringte hun for å finne riktig oppgang, men i bakgrunnen i andre enden av telefonen hørtes musikk. Den type som antyder alt annet enn et selskap for godt voksne damer.

– Det var visst et 30-årslag, ler hun.

– Jeg låste meg inn på badet for å omstille meg, og så valgte jeg et helt annet dikt. Gjestene trodde de skulle få se en magedanser, i stedet fikk de oppleve en ung kvinne med fortellerkunst. Der ord er verktøyet og redskapen.

– Hverdagen og rytmen jeg deler med mannen og barna, er jo det store i livet, og barna mine er mine tre smykker som jeg bærer med stolthet.

De siste årene har familien bodd på Hovseter. Sarah Camille har brukt mye tid i nærmiljøet – blant annet på trille turer. Her «snuser» hun inn nye inntrykk og lar sansene jobbe for seg.

Coverbilde fra Hovseter stasjon

Trafikkert av linje to. Blant travle reisende. De høye murveggene kan sees som bare det. Grå mur. Men løfter du blikket vil du se sommerfugler. Bronsesommerfugler.

– I dette prosjektet er det viktig for meg å romme det som er en del av oss. På avstand ser det ut som fuglene bare flyter av gårde, men på nært hold ser man mer flaksing. Livet går jo opp å ned. Vingeslagene skal romme alt dette, alle kontrastene.

Det er fotograf Kristin Aafløy Opdan som har tatt bilde til coveret «Vingeslag».

Sarah Camille holder fortellerstund på Litteraturhuset, for barnehagebarn. Hun tenker og komponerer, tilpasser og setter seg inn i forventningene til det publikumet hun skal møte. Hun skriver teatermanus, andre ganger bestillingsverk og tekst for kor. Hun har skrevet dikt brudepar og tekster som skal styrke barns morsmål, i tillegg til skrivekurs for ulike grupper.

Til våren har hun booket turneer i flere byer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...