Akersposten

Motedronningens kjente villa rives for å gi plass til nye boliger

Navnet Astrid Blesvik treffer nok ikke alle hjemme lenger. Men for de som har levd en stund ringer det kanskje i historiens ringeklokker. Skrur vi tiden tilbake til 1960/70-tallet, kunne man knapt åpne en avis uten å støte på navnet. Hun var nemlig Oslos motedronning, en kjendis og sosietetskvinne med en flott villa i Husebyåsen. Nå skal villaen rives, og nye hus bygges.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 12.11.2021 kl 11:46

MONTEBELLO: Astrid Blesvik ble skrevet ut av tiden i 2003. Nå er det stor fare for at hennes villa, som nærmest ble et design-ikon, også havner på historiens skraphaug.

Astrid Blesviks navn ble også koplet til Kong Olav på en hektisk ryktebørs. Kongen skal stadig ha vært på besøk i Nordheimbakken 18 i Husebyåsen. Norske aviser skrev ikke om temaet, men det var såpass betent at den skal ha havnet på den politiske dagsorden i byråkratiets aller innerste sirkler.

Hva som var den egentlige sannheten i dette er den dag i dag uviss. Noen hevdet at Astrid Blesvik selv satte ut ryktene. Andre, som Kong Olavs søster prinsesse Astrid, hevdet at motedronningen «la seg uavlatelig etter Kongen» – mens datteren Sidsil Blesvik kategorisk avviste enhver form for nært forhold mellom de to.

Det som er hevet over enhver tvil, er at Nordheimbakken 18 var gjenstand for atskillig oppmerksomhet gjennom et par decennier. Her holdt Astrid Blesvik sagnomsuste motevisninger. Det kunne dukke opp inntil 300 mennesker i Husebyåsen, noe som førte til komplett trafikkaos. Politiet ble tilkalt for å holde styr på trafikken, og pressefotografene rettet sine kameraer mot de spesielt inviterte gjestene som stilte i klasser for kjendis, sosietet og diplomati.

(Saken fortsetter under bildet.)

Astrid Blesviks villa skal erstattes med tre boliger som vist på illustrasjonen. Ill: Eirik Ryssgpård Arkitektur AS

Astrid Blesvik startet sin virksomhet i 1963, hadde egen salong i sentrum, samt systue og designkontor i Husebybakken 34 og bodde selv i Nordheimbakken 18 bare noen steinkast unna. Huset ble bygget i 1956 og tegnet av den kjente arkitekten Håkon Mjelva, og senere bygget på.

Astrid Blesvik designet selv mye av huset, som ble gjenstand for stor oppmerksomhet. Damebladet Alt for Damene for eksempel hadde en stor reportasje fra villaen – som også inneholdt svømmebasseng, og Astrid Blesvik ble berømmet for sin stil og gode smak – på samme måte som hun ble det for sine kjoler.

Astrid Blesvik ble plaget av sykdom – blant annet ble hun blind – på sine eldre dager og på 1980-tallet ble huset solgt. Hun flyttet til Konventveien på Smestad, og døde i 2003. Samme år ble hennes berømte forretning i Haakon VIIs gate avviklet etter å ha blitt drevet av datteren i en tid. Dermed var 40 års virksomhet og et eventyrlig liv over.

18 år senere står fortsatt hennes villa i Husebyåsen som et historisk vitne om dette livet og denne epoken. Men det står ustøtt. Faktum er at en utbygger har kjøpt huset – eller rettere sagt tomten, ettersom det er planer om å rive villaen og sette opp tre boliger på den 1,5 mål store tomten.

Christina Stray har satt i gang en underskriftskampanje på minsak.no for å få bystyret til å behandle saken omkring riving av Nordheimbakken 18. Foreløpig har over 200 personer undertegnet .

Naboer reagerer

Naboene reagerer kraftig på at villaen bare jevnes med jorden. De mener alle at den fortjener en helt annen skjebne. Christina Stray – en av naboene, sier det slik:

– Denne villaen er ikke ført opp på noen bevarjngsverdig liste (gul liste), men Byantikvaren har gitt klart uttrykk for at den bør bevares.

– Villaen kan knyttes til flere kjente arkitekter som har hatt påvirkning på den arkitektoniske utformingen av Oslo på 50-tallet. Villaen har klare arkitektoniske kvaliteter og høy kvalitet på materialbruk. Den er et viktig bidrag til den påkostede etterkrigstidsmodernismen. Både bygningens utforming og historie er spesiell. Villaen formidler datidens samfunnshistoriske forhold og kan knyttes til både kjente og viktige personer og hendelser. Dette har også Byantikvaren påpekt i sin uttalelse og sier at disse faktorene gir villaen en egenverdi knyttet til historien generelt, men også spesifikt, sier Stray og fortsetter:

– Det er blitt en trend at eiendomsutviklere river ned gamle villaer, fortetter med moderne bygg som ikke er tilpasset omgivelsene og dermed ødelegger atmosfæren og det klassiske villaområdet. Det forringer den gamle strøksbebyggelsen som er en viktig del av Oslos egenart, der enkeltbygninger forteller viktige historier om en sivilisasjon, en betydelig utvikling eller en historisk hendelse. Derfor er det så viktig at vi forhindrer denne raseringen og i stedet ivaretar villaområdenes estetiske, funksjonelle og kulturminnefaglige kvaliteter, knyttet til eksisterende bebyggelse og vegetasjon, Det hører med til historien at eiendomsutvikleren legger over 32 millioner kroner på bordet for tomten, hvor det også står tre store furutrær. Et av disse har man søkt å om få hugget ned.

– Etter vårt syn bryter forslaget med småhusplanen, som sier at det skal legges til rette for en utvikling i planområdet med bebyggelse med småhuskarakter, og opprettholde småhusområdenes kvaliteter. Etter vårt syn bryter forslaget i denne saken med småhusplanen og bidrar ikke til å ivareta og styrke områdets kvaliteter. Til dette kommer at det massive volumet og utformingen av den foreslåtte bygningsmasse, avviker betydelig fra eksisterende bebyggelse, avslutter Christina Stray som har satt i gang en underskriftskampanje for bevaring av boligen på minsak.no.

Her har så langt rundt 200 personer undertegnet. Det er nødvendig med 300 for å få bystyret til å behandle saken, og initiativtageren har godt håp om å klare dette innen fristen i februar 2022.

«Ingen erkjent verneverdi»

Erlend Lilleberg i Tiberius AS, som vil rive og bygge nytt, skriver i en kommentar til Akersposten:

«Byantikvaren fraråder rivning, men fant ikke grunn til å prioritere bygningen høyt nok til å føre denne på gul liste. Byantikvaren skriver videre at de heller ikke prioriterer å anmode PBE om å legge ned midlertidig forbud mot tiltak.

Det følger altså av Plan- og bygningsloven at bygningsmyndighetene skal gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Dette er et uttrykk for legalitetsprinsippet i bygningsretten. Med andre ord kan plan- og bygningsmyndighetene bare avslå en søknad dersom tiltaket er i strid med lov eller juridisk bindende planbestemmelser. Da den aktuelle eiendommen ikke er regulert til bevaring, har ikke kommunen hjemmel til å avslå søknaden om rivning. I rammetillatelsen skriver kommunen:

Tiltaket som skal rives har ingen erkjent verneverdi og det foreligger ikke andre forhold knyttet til plan- og bygningslovgivning eller gjeldende regulering, som etter vår vurdering er til hinder for at bygningene tillates revet,» avslutter Lilleberg.

Til dette sier Christina Stray:

– Byantikvaren har i sin uttalelse av 21. juni 2021 påpekt både husets historie og husets arkitektoniske kvaliteter. Byantikvaren fraråder riving av huset. Etter småhusplanen har bygningsmyndighetene rett og plikt til å bevare huset, dersom dette er av særlig arkitektonisk eller historisk betydning.

– Jeg registrerer forøvrig at utbygger unnlater å nevne at hugging av ett eller flere trær er ulovlig, sier Christina Stray.

Til dette har Erlend Lilleberg følgende å si:

– Vi har søkt kommunen om å felle ett av de tre furutrærne på eiendommen. Dersom kommunen gir tillatelse til felling, er det naturligvis ikke ulovlig å felle treet. Statsforvalteren har for øvrig uttalt at det ikke er et dispensasjonsforhold fra småhusplanen å felle større trær der trær kommer i direkte konflikt med tiltaket.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...