«Skjelvet»

I 2015 skyldte Bølgen inn over norske kinoer landet rundt. Vi har fått ristet av oss de siste vanndråpene, og nå buldrer en ny norsk katastrofefilm inn med et brak! Skjelvet er her!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2018 kl 09:58

Filmfrosk

Akersposten og Filmfrosk gir deg anmeldelser av de store filmene på kino denne høsten.

Filmfrosk har ellers en Youtube-konto der han anmelder filmer på løpende bånd. Vi kan røpe at mannen egentlig heter Sondre Strøm Linde og bor på Makrellbekken. Red.

Vi får et gjensyn med Kristian Eikjord (fremdeles spilt av Kristoffer Joner), om enn i en noe redusert utgave. Det har gått tre år siden flodbølgen rammet Geiranger, og Kristian har utviklet en usunn besettelse av ulykken og dens ofre. Nevrosen er komplett med den obligatoriske «gale manns vegg» full av avisutklipp (tidenes filmklisjé?).

Den nye hobbyen har gått utover egen helse og oppløst familien. Familiemedlemmene er spilt av de samme skuespillerne som i Bølgen: Ane Dahl Torp, Jonas Oftebro og Edith Haagenrud-Sande. Dessverre er ikke alle familiemedlemmene med så mye som en kunne ønske, spesielt ett medlem virker nesten å bli litt glemt.

Det blir fort tydelig at dette ikke er en «glad» katastrofefilm, dette er et typisk norsk drama i aller høyeste grad. Til tider smøres det i overkant tjukt på. Et eller to innslag av humor for å løse opp stemningen hadde ikke skadet. Joners karakter virker særdeles ustabil der han stammer seg gjennom dialogen med skjelvende hender.

Noe av det som gjorde at Bølgen fungerte godt, var oppbyggingen til selve bølgen. Seeren ble holdt på pinebenken i store deler av filmen, så når flodbølgen kom, gjorde den inntrykk. Samme taktikk brukes her, filmen tar seg god tid og legger vekt på oppbyggingen. Vi møter de forskjellige familiemedlemmene og deres nye hverdag, samt noen nye karakterer og etterhvert den voksende mistanken om at noe er i ferd med å skje. Så kan det diskuteres hvor engasjerende denne oppbyggende delen av filmen er. Det kan nok fortone seg som litt langdrygt for de mer utålmodige. Men så var det dette med å vente på noe godt! (Vel, godt for de audiovisuelle sansene, vondt for Oslo.)

Når skjelvet først treffer, er det ingen kjære mor, eller far. Om du synes flodbølgen fra 2015 så bra ut, kan du glede deg over at alle effekter er større og bedre i Skjelvet. Det er storslått og spektakulært. Jo bedre du kjenner Oslo, jo mer absurd blir det å se det ene landemerket etter det andre klappe sammen som korthus. Store, tunge, bråkete korthus.

Det er når tempoet settes opp at filmen virkelig kommer til sin rett, med troverdig skuespill og spennende, oversiktlig filmede actionsekvenser. Skuespillerne gjør en utmerket jobb med portretteringen av mennesker i en krisesituasjon. Det gode varer imidlertid ganske kort, og de som med skadefryd gleder seg til etterskjelvet, kan nok føle seg litt snytt.

Hele filmen er flott filmet, og regissør John Andreas Andersens bakgrunn som kinematograf skinner igjennom i aller høyeste grad. Bruk av ekte kulisser i nøkkelscener sømløst blandet med dataanimerte effekter av høy kvalitet gir en følelse av at dette faktisk skjer på ekte. Resultatet er noe vi stolt kan eksportere.

Terningkast: 4

Premiere: Fredag 31. august

Filmfrosk

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...