Akersposten Media

Akersposten

«Rekreasjonsbruk av narkotika bidrar til økt vold»

KOMMEANTAR: Hanne-Karine Sperre

Illustrasjonsfoto

«Så lenge noen vil kjøpe, er det alltid noen som er villig til å selge.»

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2019 kl 15:22

Cressida Dick, senior politibetjent i England, mener at rekreasjonsbrukerne har «blod på sine hender», i forbindelse med fremveksten av voldelige dødsfall blant de unge. Hun mener videre, at så fremt en ikke er alvorlig psykisk syk eller har et alvorlig avhengighetsproblem, så er brukerne av psykoaktive stoffer, de som ruser seg for gøy, indirekte skyldige i volden som brer seg.

Det er lov å undre seg over om hun har et poeng. Er det bruken som bærer ansvaret? Kriminaliseringen?

Narkotikahandelen er gjentatte ganger sitert som den skyldige hva angår vold, med blant annet gjenger som kjemper for dominans, men også utfordringene knyttet til narkotikamisbruk og avhengighet, fortsetter hun.

Rus er på ingen måte den eneste årsaken til at kriminelle gjenger lykkes med å rekruttere unge mennesker til å begå lovbrudd, det er ikke slik at alle ensidig utnyttes, noen velger også kriminalitet fordi det finnes et «hvorfor ikke?». For de fleste fremkaller ordet gjeng mange assosiasjoner. Kanskje til kriminalitet, kanskje ære, kanskje unge gutter fra dårlige miljø med marginal kontakt med trygge voksne. Men en ting har de kriminelle gjengene til felles: omsetning av narkotika.

James Stove Lorentzen (H), leder for Helse- og Sosialkomiteen, er en av de som mener at vi i større grad bør ta innover oss at det vi kjøper av narkotika indirekte bidrar til krefter i de kriminelle miljøene. Lorentzen er engasjert, og har over tid gjort seg bedre kjent med problemstillingene, og miljøene, i hele Oslo.

– Det er åpenbart at det er en sammenheng mellom narkotikaomsetning og vold. Det er godt kjent at de kriminelle gruppene som innfører, omsetter og distribuerer rusmidler, kjemper om territorier og at dette skaper interne stridigheter. Disse gruppene er kyniske og utnytter unge mennesker som de forleder inn i rus og kriminalitet. Det skapes avhengighet av både rus og pengene som følger med. Ungdom settes i gjeld og problemene eskalerer og det blir nesten umulig å komme ut av problemene. Det vi må ta innover oss, er at de som kjøper kokain, piller og annet til rekreasjonsbruk, bidrar til å holde det svarte kriminelle markedet i live. Det blir akkurat som helerivirksomhet, det er allment ansett som moralsk galt i tillegg til at det er ulovlig, det bør brukere av rusmidler også tenke over, sier Lorentzen.

Bruken av cannabis øker blant Oslo-ungdom, og noen profitterer på salget. Hvorfor tas ingen av bakmennene selv om «alle» her vet hvem de er? Hvorfor får de gå rundt å være kriminelle forbilder for unge som faller utenfor? skrev Dagbladet i fjor. I størst grad er det unge fra Oslo øst som rammes av håndhevingen, de som i hovedsak oftere er sosialt underprivilegert. Ungdommer blir oftere tatt for cannabisbruk på østkanten enn på vestkanten. Dette til tross for at det brukes mer cannabis i vestlige bydeler.

At ungdom fester og har det gøy er en naturlig del av det å bli voksen. Men sannheten er at flere og flere ungdom i Oslo vest ruser seg, og flere trenger hjelp til å håndtere sitt rusbruk. Blant annet har politi, helsesykepleiere og ruskontakter bekreftet at flere unge viser en bekymringsfull omgang med rusmidler, men også foreldre viser en foruroligende liberal holdning til egne vaner, grenser, og ikke minst mangelfull innsikt i de unges tilgang på dagens rusmidler.

Rekreasjonsbruken blir stadig vanligere blant landets ungdom, og mange lever godt med dette. De utdannede og de velstående. Det avdekkes gjennomgående at mesteparten av all rekreasjonsbruk av narkotika er et ledd i en balansert forbrukerlivsstil. Kanskje avgrenset til en bestemt fase av unge menneskers liv, før arbeid og ansvar for egen familie tar over? De ruser seg på cannabis, blir aktiv i tankene og utadvendte. Opprømthet, lykke, glede. Eller kanskje finner de bare ro. Troen hviler sterkt i at cannabis er ikke djevelens plante, eller «roten til alt vondt».

Vi, Akersposten, arrangerte nylig et folkemøte, der ungdom og den økende bruken av cannabis var et av hovedtemaene. Akkompagnert med ungdomskriminalitet. Knivstikkinger. Det er urovekkende mye cannabisbruk blant unge i Oslo, også i skoletiden ved de videregående skolene, og skolene har blitt fristeder for bruk, kjøp og salg av narkotika, forteller politi og de som jobber med helse. I dette er det ønskelig at foreldre blir mer bevisste sin rolle i rusforebygging. Kvelden tok fart med blant annet Michel Mateos' vitterlig og fargesprakende innledning. Der han gjennom beretningen om tre årtier i rus, i symfoni med vold og torpedooppdrag, eksemplarisk kunne bidra med innsikt, og hvor han forbilledlig la inn historien om pappa’n som ikke kunne følge opp sønnen slik Mateos ba om, da «fruen og jeg er så mye i Chamonix…!».

Det er jo slik at den generelle stemningen først og fremst blir satt av tonen til innlederne, og det var sammensetningen av kvartetten som satte standard for kvelden. Nahom Daniel hadde en elegant nedtonet fortelling om sin egen reise fra en ytterlighet til en annen. Overlege og spesialist i klinisk farmakologi Merete Vevelstad la frem medisinske beretninger, og til slutt fikk salen levende fortalt empiri fra en barsk politimann, som avslørte en gripende empati i jobben som politimann.

Jeg møtte et par unge menn i høst. Fattige unge gutter. En av dem hadde nylig fylt 14 år. Den eneste, og beste, inntektsmuligheten han ser, er narkotika. Den unge alderen er en effektiv måte å unngå politiet på, han kan ikke straffes, kanskje er han livredd for å snakke og for andre enkelt å kontrollere. Kameraten hans var noe eldre, og mindre snakkesalig. Begge selger narkotika ved Vaterland. Det vasstrukkede lende ved utløpet av Akerselva. Bak ekstravagante klær, hendene i lommene og gestikulering, kunne det skimtes en usikker gutt på 14. Kortklipt, tynn, utålmodig. Men unnvikende blikk i et pent ansikt. Han hilser høflig, før vi videre tar følge et lite stykke.

Sedler og hasj bytter raskt hender. Tre unge menn, alle i hver sin dunjakke med en velkjent logo fra en av vestkantens idrettsklubber, har fått det de kom for. De nikker til 14 åringen og forsvinner videre i mørket.

Salget og selgerne er synlige, og får mye oppmerksomhet. 14-åringen en av dem. Og så lenge noen vil kjøpe, er det alltid noen som er villig til å selge. Fattiggutten fra den delen av byen på gata som skiller seg ut, fordi han selger hasj, og ikke inne blant venner, slik ungdommene fra mer etablerte kretser gjør. Der den andre delen av salget foregår.

De fleste foreldre engasjerer seg i barnas oppvekst, men noen faller av når det kommer til temaene rus og kriminalitet. Hva angår det som ikke gjelder eget liv kan det ofte sees en unnfallenhet fra storsamfunnet ovenfor enkelte grupper som sliter. Det kan være innvandrere. Fattige. Unge kriminelle gutter og menn. En unnfallenhet som særlig rammer sistnevnte. En gruppe som møtes med lave forventninger, og som derav kan bli en selvforsterkende mekanisme. En ond sirkel. De blir fremmedgjort. Hvis samfunnet ikke har tro på en, er det så å si umulig og ha tro på egne ferdigheter. Med manglende tro, er myra dyp. Man står utenfor. Og utenfor finnes lederskikkelser som fisker i bassenget av mistilpassende barn og unge.

Vi erfarer en oppblomstring av ungdomskriminalitet og knivstikkinger. Det er rekordmange unge gjengangere i hovedstaden, skrev TV2 i februar.

Cannabis-økonomien hardner til, og gjengdannelser med territorielle ambisjoner tar grep. Kriminelle bakmenn går, ifølge politiet, kynisk til verks etter unge som har falt utenfor. Et vanlig virkemiddel, ifølge politiet, er at unge gutter «blir satt gjeld på», og de blir skyldige penger uten grunn. Mange tør ikke å fortelle til foreldrene, eller politiet, at de har havnet i problemer før situasjonen har eskalert. Noen unge gutter blir da løpegutter i dopsalg.

Aina Stenersen (Frp), fraksjonsleder i Oslo bystyres helse- og sosialkomité, legger avslutningsvis til at det det er bakmennene som må tas og få skylden. Uten sammenligning, fortsetter hun, så er det ved salg av ulovlig sprit, bakmennene man vil ta, hovedsakelig ikke ungdommen.

– Men det er klart man har et ansvar ved å kjøpe narkotika, og flere unge burde nok reflektere rundt det at de er med på å støtte opp rundt en kriminell liga som utnytter andre mennesker. Vi må nok bli flinkere til å ansvarlig gjøre personer i Oslo, for det er slik at alle må så til ansvar for egne handlinger, og hvordan valg kan påvirke andre. Det er et av hovedpoengene til FrPs politikk, frihet under ansvar, og dette gjelder for alle aldre og grupper, avslutter Stenersen.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...