«Oslo burde ha en plan»

Det rives og bygges tettere i Oslo. "Det må stilles større krav fra det offentlige til hvordan byutviklingen i Oslo skjer og til hvilken byutviklingsstrategi som velges." Det skriver Ingrid Appelbom Karsten.
.

«Fortettingen i Oslo har gjennom flere år og på mange steder ødelagt eksisterende miljøer ved rivning av eldre og eksisterende bebyggelse og miljøer og med oppførelse av ny bebyggelse som altfor ofte er fullstendig fremmed i miljøet.» Det skriver Ingrid Appelbom Karsten i Oslo Velforbund.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.02.2018 kl 10:53

Hvordan bør Oslo utvikle seg og hvordan balansere motsetninger i planprosessene?

Oslo Velforbund – kontaktutvalget for alle velforeninger i Oslo – er bekymret for fortettingen og de store omveltende planene som nå vil skje ved kollektivknutepunktene og i særdeleshet for de nye planideene for Grefsen, Smestad, Skøyen, Lysaker, lansert i forbindelse med Kommuneplanen for Oslo. Ved kollektivknutepunktene skal det bygges høyt og tett og i villaområdene høyere og tettere.

Velforeningene representerer lokalkunnskap og er viktige som talerør for boligområdene i de lokale spørsmål, hvor boligområdene ligger tett opp til de utpekte kollektivknutepunktene. De fleste av oss som bor i denne byen er opptatt av nærmiljøets kvaliteter, kvalitetene vil vi gjerne verne og støtte opp omkring.

Oslo er en by som vokser, og som så mange andre byer bør det derfor stilles store krav til plan- og områdedokumentenes innhold og den foreslåtte byutviklingen.

Men hva er en god plan?

En god kommuneplan bør være inspirert av en idé og underbygget av teorier, den bør være gjennomtenkt av en visjon og en bærekraftig strategi, slik at den tilfører nye urbane kvaliteter der dette er nødvendig og mulig, samtidig som den verner om de eksisterende; verdier for stedstilhørighet og identitet for den enkelte. Kun på denne måten kan etterfølgende områdereguleringsplaner og detaljplaner utarbeides.

Men en god kommuneplan bør kanskje også være kjennbar og kommunisert med menneskene som skal bo og bruke denne byen?

Fortetting – en byutviklingsstrategi

I byutviklingssammenheng snakkes det mye om fortetting. En bærekraftig by- og tettstedsutvikling skal – heter det i de offisielle papirer – planlegges med en effektivarealutnyttelse innenfor de allerede utbygde områder, slik at man på den måten kan redusere behovet for ny infrastruktur. Denne byutviklingsstrategien er lovmessig forankret gjennom de såkalte «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

LES OGSÅ: "Ja til å bevare Montebello"

Men fortettingen i Oslo har gjennom flere år og på mange steder ødelagt eksisterende miljøer ved rivning av eldre og eksisterende bebyggelse og miljøer og med oppførelse av ny bebyggelse som altfor ofte er fullstendig fremmed i miljøet og derfor tilfører få verdier. Når det stadig reiser seg protester mot rivningen av disse områder, skyldes det at folk trives der. Det har med livskvalitet å gjøre; og det kan være så enkelt som at bygningene kan ha en menneskelig målestokk og er sjarmerende.

Homogene områder og mange fullt brukbare bygninger vil bli revet fordi kommunen/politikerne regulerer områdene til en høyere utnyttelse, slik vi har sett flere eksempler på. Eieren av den enkelte eiendom kan da enten bygge mer på sin tomt eller selge til en entreprenør/eiendomsutvikler. Slik kan et lokalmiljø bli revet opp, og er det slik vi vil ha det?

I Oslo er det for det meste private eiendomsutviklere som styrer den prosjektbaserte byutviklingen.

Et ferskt eksempel er den nye byutviklingen på Lysaker der store deler av den eksisterende bygningsmasse og randsonene omkring vil forsvinne. Det er næringsvirksomheten som søker nye steder for sin lønnsomhet. Slike «innsendte» reguleringsplaner må kommunen behandle og bruker mye tid på dette, men uten å kunne sette forslagene inn i en større sammenheng, derfor at det helhetlige byutviklingsgrepet savnes. Det planlagte området sees derfor ikke i forhold til konteksten dette burde være en del av, og konsekvensen av inngrepet forklares eller synliggjøres ikke.

En redusert offentlig interesse av å eie, bygge, styre og forvalte bygningsmassen her i Oslo, har derfor ført til at byutviklingsstrategier i mange tilfeller forutsetter en privat innvestering. De private utbyggerne tar da en innvesteringsrisiko som det offentlige ikke selv vil ta og ser det som sin rett å kunne bestemme hva som skal bygges og kvaliteten på disse.

Men her skiller Oslo seg fra mange andre byer i Europa, hvor kommunen selv tar ansvaret for en helhetlig byutvikling og en planlegging byen har behov for. Slik var det også i Oslo tidligere, og mange refererer fortsatt til byplanlegger Harald Hals og Oslo kommune som et sterkt og styrende byplankontor. Derfor er det viktig at det offentlige og i dette tilfelle Plan- og bygningsetaten får tilført ressurser og muligheter til å gjennomarbeide en hel tanke og utvikle en helhetlig plan uten avbrudd av private eiendomsutviklere med sine agendaer.

Uansett hvilket politisk styre vi har i Oslo, må det offentlige ta et større kvalitativt samfunnsansvar i byutviklingen. De må ta et større ansvar for konsekvensene av de valg som gjøres, enten det nå er kommunen selv eller private utbyggere som planlegger og prosjekterer og for de kvalitetskrav som må stilles til de private og offentligere utbyggere. I Paris for eksempel, legger byplanleggerne strenge kvalitetsrammer som de privatfinansierte prosjektene må forholde seg til. Slik er det også i våre nordiske nabobyer.

Men hva er en god byutvikling?

Planleggere så vel som beboere, interesseorganisasjoner, næringsutviklere og politikere kan alle ha forskjellige synspunkter på hva en god by og en god byutvikling er i forhold til funksjoner og utforming og hvordan den bør utvikle seg. Og alle kan og bør mene noe om arkitektur og byplanutvikling, Det har med demokratiets natur å gjøre – byen skal jo være til for alle. Eller? Vi må ikke glemme at en god byutvikling og en god plan er å se fremover inn i fremtiden om hva byen kan komme til å behøve av arealer og funksjoner og at det er muligheter til å gjennomføre dette på en demokratisk måte.

Oslo burde derfor ha en plan – utarbeidet av det offentlige – på hvordan byen kan ekspandere på både kort og lang sikt.

Medvirkningsprosesser

I dagens globaliserte verden med multifunksjonelle og multikulturelle samfunn oppstår mange interesser og agendaer. Som ofte står de opp mot hverandre og det er ikke like lett å balansere økonomi, økologi og bærekraft, kultur og livskvalitet på samme gang.

En kreativ byutvikling er inkluderende i den forstand at den bygger på samarbeid mellom innbyggere og de som styrer og forvalter den, mellom offentlige og private interesser. Utfordringen til både sentrale og lokale myndigheter og organisasjoner er å kommunisere, kommunisere med omverdenen om hva som er viktige tema på en forståelig måte, forvalte kunnskapen om nærmiljøet fra velforeningene, de frivillige organisasjonene og andre aktører og ikke minst – ta vare på entusiasmen som ofte finnes i lokalbefolkningen.

En oppgave for kommunen bør derfor være å ha «kontroll» på denne «kapasiteten», slik at den både blir kanalisert og utnyttet til beste for nærmiljøene og byens fremtid i en overordnet og helhetlig plan. Det er på dette punktet demokratiske planleggingsprosesser kommer inn i bildet, lovfestet i Plan- og bygningsloven i 2008 og utarbeidet og formidlet av Europarådet langt tidligere. Folk fra ulike miljøer – næringsliv, interesseorganisasjoner, kommunens planleggere og politikere – må bringes sammen tidlig i prosessen for å bli enige om utviklingen av et bestemt område.

Et av de viktigste elementene i en planleggingsprosess er «å bygge broer – ikke barrierer». Det gjør man best ved at man deltar i slike medvirkningsprosesser og kommuniserer med andre aktører under prosessens gang, for på den måten både å lære av hverandre og ikke minst å forstå at byutvikling er mer enn sektorinteresser. Et annet viktig element i en slik prosess er å gi folk et språk og introdusere ulike planbegreper. Dette for å unngå misforståelser og at man ikke snakker forbi hverandre. Det har også med demokratiske medvirkningsprosesser å gjøre!

Oslo Velforbund vil derfor oppsummere følgende:

  • Gode medvirkningsprosesser viser seg å bli mer og mer viktige i dagens demokratiske byutvikling med mange ulike interesser! Her kan og bør de frivillige organisasjoner spille en viktig rolle! Oslo Velforbund er derfor opptatt av at Oslo skal utvikle seg til gagn og glede for de som bor og virker i denne byen og er derfor svært opptatt av demokratiske prosesser!
  • Det må stilles større krav fra det offentlige til hvordan byutviklingen i Oslo skjer og til hvilken byutviklingsstrategi som velges. Samfunnsansvaret for byutviklingen i Oslo må tydeliggjøres!
  • Byutviklingen må tilføre nye urbane verdier samtidig som man verner om de eksisterende kvaliteter. Livskvaliteten for den enkelte bør være en integrert del i denne strategien. Demokratiseringsprosessen med ordene «The right to the city», må tas alvorlig!
  • En velfundert medvirkningsprosess hvor Oslo Velforbund og de frivillige organisasjonene, de kommunale etater og næringsliv medvirker fra starten av, vil ikke bare stimulere til en bedre by å leve i for alle, men vil også redusere omkamper, innsigelser, nabokrangel i det uendelige etc., noe som koster penger, både for samfunnet og for den enkelte!

Ingrid Appelbom Karsten
PhD Professor
Styremedlem i Oslo Velforbund


LES OGSÅ: "Ja til å bevare Montebello"

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...