«Nabolagets møte med rådhuspolitikerne på Smestad»

OPPMØTE: Flere fra Smestad møtte opp for å markere hva de syntes om bymessig fortetting av området. Foto: privat

Leder av "Bevar Smestad - bevar den grønne byen", Marianne Storhaug, skriver i artikkelform om nabolagets møte med byutviklingskomiteen på Smestad.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Det var stort oppmøte av beboere som ønsker å bevare bomiljøet sitt da Byutviklingskomiteen var på befaring på Smestad onsdag.

Arbeidsgruppen i Byutviklingskomiteen kom kjørende oppover Priorveien i en sort maxitaxi. Den stoppet i toppen av Priorveien og ut steg politikere og rådgivere for de politiske partiene i Oslo bystyre.

Mange beboere hadde møtt opp, og rundt 30 engasjerte beboere holdt opp skilt med påskriften «Ikke til salgs – stopp raseringen». Skiltet ble designet av aksjonsgruppa på nedre Grefsen og er nå å se på flere steder i Oslo.

Les også: Tirsdag 13. november: Stort folkemøte om småhusområdenes fremtid

Krevende å planlegge

Byutviklingskomiteen hadde et 20 minutters stopp på Smestad og Morten Wasstøl fra PBE innledet befaringen. Han kunne fortelle at da forrige byutviklingskomité var på befaring på Smestad og de kjørte opp samme gate, var det mange i bussen som sa «oj». - Og «oj» er et riktig uttrykk, sa Wasstøl og forklarte: -Dette er et krevende område å planlegge i. Det understrekes ikke minst av hvor mange som har møtt opp. Det er sterke meninger om hva som er riktig utvikling.

Wasstøl redegjorde deretter for hva som er status i prosessen. – Planprogrammet for Smestad har akkurat vært på offentlig ettersyn. PBE ser på innspillene nå. Planprogrammet skal revideres og forelegges byråd for byutvikling før fastsettelse og da begynner arbeidet med å lage selve reguleringsforslaget, forklarte han.

God kollektivdekning

Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråd Marcussen, redegjorde deretter for Byrådets ønsker for Smestad. Byrådet har opprettholdt at Smestad ligger inne som transformasjonsområde som i forrige kommuneplan. Reinvang begrunnet dette med god kollektivtilgjengelighet og nærhet til sentrum og den tette byen. Han påpekte at det er en del av strategien at byen skal vokse utover. Reinvang fremhevet at det er enkelt å sykle inn til sentrum fra Smestad og at det er et område hvor det er viktig å legge til rette for at det kan bo flere mennesker enn i dag. -Og så er spørsmålet hvordan man skal gjøre det, sa han. - I den gamle planen var det en tydelig føring om hvor mye som skal bygges her, den har vi tatt bort fordi vi mener at hvor mye det skal fortettes må skreddersys og sees nøye på. Og det er det nå igangsatt en planprosess på. Så fortsatte han: -Ja, vi mener det skal utvikles her, at flere skal bo her. Smestadkrysset må ryddes opp i og gjøres bedre for hele området og det er utgangspunktet for at vi har Smestad i kommuneplanen.

Område med høy kulturminnetetthet

Deretter redegjorde Morten Stige fra Byantikvaren for deres vurderinger. Han sa at Byantikvaren også har vurdert at det er et fortettingspotensiale rundt Smestadkrysset, gjennom en konsentrasjon rundt krysset og å la områdene rundt beholde sitt preg og sin karakter. Stige sa at dette kan være riktig vei å gå, men at det stiller store krav til det som bygges i sentrum her, så det gir gode møter med omgivelsene. Stige poengterte: -For hele dette området her er preget av høy kulturminnetetthet. Det ser ikke sånn ut på gul liste, men vi har gjort et stort registreringsarbeid nå i forbindelse med planen. Han så på det som en interessant og mulig oppgave å balansere de kvalitetene som finnes på Smestad med et sentrum som gir mer boliger og tilbud til lokalmiljøet.

Manglende konsekvensutredning på kommuneplannivå

Camilla Wilhelmsen fra FRP fikk applaus fra de fremmøtte beboerne da hun uttalte at det er uaktuelt for FRP å ha dette området i kommuneplanen som utviklingsområde. Hun poengterte at det burde vært konsekvensutredet på kommuneplannivå. Hun spurte om byrådet vil konsekvensutrede hva som skjer med bomiljøet på Smestad dersom forslaget deres får flertall. Rasmus Reinvang opplyste om at det som en del av planarbeidet vil gjøres konsekvensutredning av relevante forhold.

Wasstøl presiserte at før man kan få en arealendring her som følge av områdereguleringen, så vil bystyret vedta en områderegulering inklusive konsekvensutredning og da får man et helt annet detaljeringsnivå enn hva man får når man peker på et område for utnyttelse.

Redusert befolkningsvekst

Høyres Pia Farstad von Hall poengterte at Høyre ønsker å tilbakeføre Smestad til småhusområde, og stilte spørsmål om hvorfor byrådet insisterer på å opprettholde fortettingsstrategien. Hun pekte på at befolkningsveksten går ned og det er mange transformasjonsområder som kan bygges ut. Rasmus Reinvang svarte at det fortsatt er en sterk befolkningsvekst på 6-8000 mennesker i året, og at dette gir et behov for å bygge 3-4000 boliger i Oslo per år i uoverskuelig fremtid. K-planen skal finne måter å møte dette behovet på.

Manglende dokumentasjon på påstått klimaeffekt

Pia Farstad von Hall sa også at man den siste tiden har fått ny kunnskap. Hun viste til at det har vært en forståelse av at det å fortette ved knutepunkt er klimavennlig politikk, men at det har kommet informasjon og dokumentasjon på at det ikke er tilfellet. Hun stilte spørsmål om hvorfor MDG ikke tar vil ta konsekvensen av dette for Smestad.

Reinvang sa at han ikke var kjent med vitenskapelige studier som viser at knutepunktfortetting ikke er klima- og miljøvennlig. Han sa videre at knutepunktfortetting må gjøres på en god måte og med høy kvalitet og tilpasses det stedet det skal skje på.

Venstres Espen Ophaug presiserte at Venstre i likhet med Høyre og FRP har sagt at det er uaktuelt å åpne opp for riving av eksisterende bomiljøer. Ophaug spurte også byrådet om de vil utarbeide klima- og CO2-analyser som viser konsekvensene av knutepunktsfortetting før kommuneplanen skal vedtas. Rasmus Reinvang kunne opplyse at slike analyser ville byrådet ikke utarbeide.

Splittet bystyre

Camilla Wilhelmsen sa at kommuneplanen er en type plan som bør ha bred forankring i bystyret, og at når det gjelder Smestad så er det et splittet bystyre mellom de borgerlige partiene som vil ha området ut av kommuneplanen og byrådspartiene som vil fortette småhusområdet. Hun stilte spørsmål ved om ikke byrådet så det uheldige i å ha fremmet et forslag i kommuneplan som ikke har bred forankring i bystyret. Rasmus Reinvang sa at bystyret ikke har behandlet kommuneplanen ennå men at Byrådet håpet på tilslutning til forslaget sitt.

Deretter steg politikerne inn i sin sorte maxitaxi, og kjørte ned samme vei som de kom, på vei til neste stopp på befaringen.

Stor lokal motstand

Beboere som hadde møtt opp, fikk ikke anledning til å stille spørsmål. Nabolagsgruppen Bevar Smestad har gått gjennom hvert eneste innspill på saksinnsyn, og hele 91% av husstandene som står bak innspillene til PBE de siste to månedene, er mot bymessig transformasjon av Smestad og ønsker å bevare bomiljøet sitt. Beboerne som var på befaringen, oppsummerte blant annet: -Vi føler at det ikke er mange gode argumenter igjen for å beholde Smestad som utviklingsområde. Vi håper politikerne, som tross alt er våre ombud, hører på folkets røst, og snur før det er for sent.

Marianne Storhaug
Bevar Smestad - bevar den grønne byen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...