Akersposten

«Med forslaget til ny rusreform fikk mange pårørende et slag i magen»

Det «å ville» må følges opp med nok penger og nok ressurser, slik at hjelpen kan gjennomføres. Ellers kan konsekvensene av en dårlig rusreform påvirke svært mange.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2021 kl 09:07

Helseminister Bent Høie sier han er plaget. Det er på tide. I 20 år kjempet han mot avkriminalisering av narkotikabruk. Det har vært, og er, en dobbeltsporet narkotikapolitikk, hvor man straffer og «hjelper» rusavhengige samtidig.

Heldigvis ble Høie en nyfrelst rusreformist.

Omsorg for rusavhengige er en viktig sak. Omsorg er definitivt den beste rusen vi mennesker kan få. Det har heldigvis blitt en merkesak for Høyre. Etter at Erna Solberg sammen med Høie gjennomførte sitt første offisielle besøk til den brukerstyrte stiftelsen Retretten, har relasjonen mellom regjeringen og aktører på rusfeltet vært «one true love».

Det er fint.

Da regjeringen nylig la frem sitt forslag til ny rusreform, fikk mange av landets pårørende et slag i magen. Helseministeren uttalte i et intervju med Dagbladet at «hovedregelen er at rusavhengige ofte er utsatt for store overgrep, vold, manglende omsorg i barne- og ungdomsårene. Det verste å tenke på er at dette er barn og unge som er blitt utsatt for den mest alvorlige kriminaliteten et menneske kan bli utsatt for. I sine mest sårbare år. Så blir konsekvensen at de begynner å ruse seg. Så er samfunnets reaksjon å straffe dem for konsekvensen av de kriminelle handlingene de er blitt utsatt for. Det er det aller vanskeligste å tenke på med dagens system».

Dette landet har om lag 800.000 pårørende. Anslagsvis er det mellom 200 000 og 400 000 pårørende til mennesker med ulik avhengighet. Pårørende favner ulike grupper der livet i en eller annen form er krevende og smertefullt. Men det er også smertefullt å være pårørende. Ordene fra helseministeren er i dette bildet både arrogante og stigmatiserende overfor en gruppe som er på arbeid og vakt 365 dager i året.

Pårørende til mennesker med ruslidelser har store belastninger og psykiske helseplager, og de anvender både problem- og emosjonsfokuserte strategier for å mestre hverdagen. Mange av disse bærer på historier der de er truet, trosset og forfulgt. Andre pårørende har mistet barna sine til rus, uskyldig utforsking endte med død. Pårørende i dette feltet har sjelsettende erfaringer. De er verken dårlige mødre. Fedre. Søsken.

Rusavhengige har sine historier. Ikke alle har bakenforliggende erfaringer med omsorgssvikt. Det er også ungdom som kommer fra trygge og kjærlige familier, men som har blitt fanget av rusens egenskaper. Men så er det også de som bærer tunge erfaringer med vold og misbruk. Det er ingen fasit eller noe selvsagt.

Det er like mange historier som det er mennesker.

Jeg undrer meg over hvor Høie vil og om han evner å ta innover seg hvilket spenn pårørende står i? Tror han at mødre, fedre, søsken, døtre, sønner og barnebarn vil bli mer åpne om rus og psykiske lidelser i familien etter slike uttalelser?

På pårørendes vegne, fortviler jeg over den store mangelen på realitetsorientering fra folkevalgte.

Det er mange grunner til å starte store reformer. Personlig kjenner jeg HVPU-reformen altfor godt. Erfaringene etter denne, er etter min mening som mange andre av norgeshistoriens store omstillingsprosjekter. Både dårlig gjennomført og utredet. Mange vil mene at Oslo universitetssykehus også var dette. Det samme var tilfellet med den største reformen på arbeids- og velferdsområdet i nyere tid, NAV reformen, som ikke har levert som forventet.

En av de første meldingene jeg fikk etter regjeringens pressekonferanse på fredag, var fra en mann i 70-årene. Han er far til en mann med store ruslidelser. Ingen har noen gang spurt 70-åringen om hvordan han har det. Han har stått uten arbeid og inntekt i ti år. For å ivareta sønnen. Pårørende får ikke lønn som omsorgsarbeider hvis noen tror dette.

En annen bekymret mor ser ikke at regjeringens forslag favner helheten. De involverer ikke nok, eller gir rom nok, til at den skal lykkes. Det tar tid å få full effekt av komplekse reformer, dette er et risikabelt prosjekt. I denne er hun redd for at det ikke følger nok penger og ressurser til å gå i dybden. Like fullt håper hun at regjeringen bestemmer seg for en nasjonal satsing på tidlig intervensjon. En som forbedrer og standardiserer oppfølgingen av unge på vei inn i begynnende rusbruk, uansett hvor de bor i landet. Det fortjener norsk ungdom. Det hadde kommet svært godt med i deres situasjon.

Det er også like mange historier som det er mennesker når det gjelder de unge.

Jeg er så heldig at jeg i min jobb får lov til å møte et bredt spekter av folk. Jeg opplever at rus har en så stor kraft at det ikke lar seg gjøre å sette grupper og mennesker opp mot hverandre, og at løsningen i dette helt enkelt er en avkriminalisering for alle.

Unge mennesker påvirker hverandre. Vi vet at cannabis er vanlig i ungdomsmiljøene. Noen prøver litt, andre mye. Noen klarer gode utdanningsløp og like gode jobber. Andre blir preget av et liv med avhengighet. Cannabis er også sosialt akseptert og synlig. Ofte kan det være gruppepress og spenning som medvirker til at de tester ut. Gruppepress og påvirkning har også stor betydning for debut. Altså medvirkende årsaker til at unge mennesker kan romantisere og idealisere bruk av illegale stoffer.

I regjeringens forslag til ny rusreform, som nå skal behandles på Stortinget, går det ikke et klart skille. Ungdom, rusavhengige og rekreasjonsbrukere skal ut av justissektorens jerngrep. Man skal ikke lenger møte mennesker med straff og kontroll.

De fleste unge mennesker har ikke et rusproblem. De er suverene i sin alder. Få ser på seg selv som en i behov av «helsehjelp». Som denne reformen er tuftet på. Hvor mange ganger kan man godta at vedkommende ikke er motivert, uten at det reageres, er et høyst relevant spørsmål. Jeg mener at mindreårige og de som bruker narkotika for «chill» og moro, trenger andre tiltak som forebygger og gir forpliktende oppfølging over tid.

Hvordan man tenker å hjelpe unge til forpliktende oppfølging som motiverer til endring med positive virkemidler hos for eksempel helsesykepleier eller psykolog er uklart. Det å befinne seg i gråsonen mellom vanlig og uvanlig livsførsel er ikke nødvendigvis et rasjonelt og reflektert valg når man er ung.

Under fredagens pressekonferanse sa Høie at «politiet skal fortsatt avdekke bruk, kjøp og oppbevaring av narkotiske stoffer, og få adgang til å visitere personer når det er mistanke om dette».

Hvordan Høie tenker at politiet skal avdekke unges befatning med narkotika gjør meg nysgjerrig. Hvordan tenker han at politiet skal ta stilling til hvorvidt de står overfor en selger eller en bruker? Eller enda bedre. Hvorfor sier politiet at de mister sentrale verktøy når Høie sier at dette er ivaretatt?

Det mange unge som har blitt fanget opp og hjulpet i tide. Men vi hører ikke så ofte om de ressurssterke ungdommene som gjennomfører ruskontrakter. Det er mange unge som opplever at ruskontrakten er nyttig, og en nødvendig hjelp, for å komme ut av rusbruken sin. De som er på ruskontrakt, har derfor en god grunn til å si nei til videre bruk. I dag får ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika, tilbud om ruskontrakt som en del av påtaleunnlatelse med vilkår, som et alternativ til straff. De slipper også prikk på rullebladet hvis de ikke gjør gjentatt, eller alvorlig kriminalitet. Kontrakten innebærer forpliktende oppfølging og støtte til å snu en uheldig utvikling. Målet er ikke å straffe, men at ungdom skal få hjelp til å snu livet sitt i en positiv retning.

Men en del unge bryter også kontraktene og må inn i straffesystemet. Det mener jeg er uheldig. Mulig rammene og forventningene må justeres slik at de ungdommene som har tyngre problematikk også får andre rettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle. Nettopp derfor kan man ikke sette mennesker opp mot hverandre, med en enkel løsning.

Rus er en del av samfunnet vårt. Det er like fullt et håp om å begrense det mest mulig. Det kan være mange gode grunner til å gjennomføre reformer, og en rusreform er høyst nødvendig. «Politik är att vilja», sa Olof Palme. Men det «å ville» må følges opp med nok penger og nok ressurser. Slik at hjelpen kan gjennomføres, ellers kan konsekvensene av en dårlig rusreform påvirke svært mange.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...