«Mangler MDG fundamentale naturfagskunnskaper?»

SMESTAD: Trærne på Smestad er viktige CO2-fangere, mener Johs. Orhaug

Leder av Oslo MDG, Einar Wilhelmsen, har harselert over landskapsarkitekt Johs. Oraugs debattinnlegg i Akersposten om CO2-konsekvenser med bymessig fortetting av Smestad. Det svarer Oraug på her.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2018 kl 12:12

14. november skrev fylkesleder for MDG Oslo, Einar Wilhelmsen (E.W.), på sin Facebookside at faktagrunnlaget for kronikken min i Akersposten 5. november er feil

Se Johs. Oraugs debattinnlegg her

Wilhelmsen harselerer med innholdet i kronikken og sier blant annet at han «tror påstandene her om CO2-nytte av å ha hage er noen av det minst faglige og mest på viddene jeg har lest om karbonbinding på veldig lenge.»

Link til Einar Wilhelmsens facebookside her

Dette virker overraskende kunnskapsløst av en MDG-politiker, og gir inntrykk av at MDG mangler elementære naturfagkunnskaper. Jeg ser derfor et behov for å imøtegå kritikken til Einar Wilhelmsen bit for bit. Innlegg på Einar Wilhelmsens egen Facebookside: «Tror påstandene her om CO2-nytte av å ha hage er noen av det minst faglige og mest på viddene jeg har lest om karbonbinding på veldig lenge. Forfatteren påstår at en hage på Smestad vil plenen "spise 2,2 tonn CO2 pr år, og har du et tre vil det spise ett tonn karbon til pr år.»

SVAR; Det er professor i plantefysiologi Halvor Aarnes som har dette regnestykket i sin rapport: «Globalt CO2- og H2O-kretsløp via plantene». Halvor Aarnes, IBV,UiO,2008,2012.

Han sier dette på side 6: Ca. 2.2 kg CO2 per kvadratmeter blir tatt opp via fotosyntesen i blader og bundet i biomasse i løpet av et år, forutsatt at biomassen ikke blir respirert vekk via mikroorganismer. Men jeg er enig i at ordet «plenen» er upresist.

Jeg har ikke bare ett tre i min hage, jeg har ca. 40 vintergrønne thujaer og 30 vintergrønne Rhodondendron. Basert på Aarnes sin forskning, bidrar min hage derfor til å å balansere klimaregnskapet med mer enn 3 tonn CO2 fangst i året,

Innlegg E. W.: «Skjønner at det er litt av noen trær de har på Smestad. I den vanlige verden vil et stort grantre, medregnet røtter, bark bar og stamme når det er "hogstmodent" ha klart å binde ca 1-2 tonn CO2. I løpet av hele levetiden på ca 80-100 år. Skulle likt å se Smestadtrærne som da åpenbart vokser opptil 100 ganger fortere og blir 100 ganger større.

SVAR: Ja, det er mange store og gamle trær på Smestad. Et av Oslo høyeste grantrær er nettopp i «transformasjonsområdet» på Smestad, det er 40 m høyt. Og trærne vokser rekordraskt; flere meter i året (ikke de eldste). Det skyldes bl.a. det økte CO2 innholdet i lufta.

Innlegg E.W.: «Og hva med plenen. Om den skal suge opp 2,2 tonn CO2 i året ut av atmosfæren må jo alt karbonet bli av et sted, mye må bli gress, og deretter jord, og karbonet må lagres her. 2,2 tonn CO2 er jo en betydelig mengde, og bundet i gress eller jord/humus blir det mange tonn. Hjemme hos meg råtner plenklippet (bruker det som jordforbedring i kjøkkenhagen) fort. Det hadde jo vært kult om jeg fikk noen tonn ekstra jord hvert år ut av plenen, men tro meg- slik er det ikke. Hadde det vært sånn hadde jeg startet jordutsalg. For selv om plenen binder mye CO2 som blir til gress og røtter, så råtner mye av det igjen og blir til Co2 i løpet av året.»

SVAR: Her mangler nok fylkeslederen i Oslo MDG kunnskaper om fotosyntesen. Først en illustrasjon: Når jeg puster inn (15 åndedrag pr. minutt) O2 (mm.), så er det til sammen 350 kg pr. år. Men jeg blir ikke 350 kg tyngre av den grunn. Hvorfor? Fordi jeg puster ut CO2, ca. 700 kg. pr. år. Men jeg blir heller ikke særlig tynnere av den grunn. Forbrenningssystemet hos grønne planter og mennesker bruker hver sine gasser som vi begge parter er avhengig av. Det er både inn- og ut-pust hos planter og mennesker.

Det er slik at klorofyllet i bladverket bruker CO2 i sitt forbrenningssystem for å kunne vokse, lage frø, «fordøye» vann og andre stoffer fra omgivelsene. Menneskene bruker O2 i sitt forbrenningssystem for å kunne sykle til jobben, fordøye maten og lage sukker til musklene.

Enda en illustrasjon: Det er en grunn til at gartneriene, særlig grønnsaksgartnere kjøper 100 tonn CO2 i året. De kaller det «gjødsling med CO2». Grønnsakene vokser fortere og prisen blir bedre. Men det er ikke slik at 100 tonn CO2 tilført et rosegartneri gjør at gartneren kan høste 100 tonn roser. Roser og grønnsaker gir tilbake noen tonn med O2 + en rekke andre molekyler, som ikke er en voksende jordhaug.

Innlegg E. W.: «Og så til slutt. Siste hjertesukk: Hvis alle i Oslo hadde bodd i villa- hvordan ville Oslo sett ut da?»

Svar: Det virker ikke som politikerne er klar over det, men 50% av husstandene i Ullern bydel er leiligheter i blokk-bebyggelse (kilde: SSB). Alle byer i verden har småhusbebyggelse utenfor sentrum, og høyere hus i sentrumsområdene. Men trehusbebyggelsen er et særpreg i de nordlige verdensdeler - like viktig å ta vare på som ulven?

Ullern er en trivelig og grønn bydel, med høye trær som også gjør en stor og viktig jobb med å fange svevestøvet fra Ringveien. Det er trafikken på Ringveien som er det negative miljøelementet i bydelen Ullern i tillegg til Drammensveien/E18. Likevel vil vi bo her. – fordi vi trives og har livene våre her.

Fotosyntesen kan ikke fange CO2 uten grønne trær, og det grønne mellom husene. Det er derfor småhusområder som for eksempel Smestad, Oppsal, Holtet, Nydalen og nedre Grefsen er i tråd med klimastrategien: Tenk globalt, handle lokalt. Smestad er et velutviklet boligområde, foreløpig uten store parkeringsarealer til et forretningstilbud vi ikke trenger – og altså en netto positiv bidragsyter i klimaregnskapet.

Innlegg E.W.: «Å ha plass til mange innbyggere rundt kollektivknutpunkter gjør at vi kan ha effektive transportløsninger. Og når vi bor slik at vi bruker lite areal til mange mennesker sparer unødvendige inngrep andre steder. Å bygge tett på kollektivknutepunkt sparer naturområder (vi slipper å bygge i Marka), gir lave klimagassutslipp og lav energibruk).»

SVAR: Dette er snever miljøstrategi. Dette er ikke basert på en helhetlig miljørapport, kun transportøkonomi. Dette er en konklusjon i en rapport som er bestilt av et eiendomsselskap og utført av TØI i 2013. Hvorfor? Fordi eiendomsselskaper øker fortjenesten med 100.000 kr. pr. m2 hvis de får hjelp av miljøpartiene til å fjerne småhusbebyggelsen og i stedet kan bygge høyt og tett. Dette er litt av et paradoks: Utbyggerne bruker «klimakortet» for å lure innbyggerne og miljøpartiene. MDG har dessverre «kjøpt» denne argmumentasjonen – men det er ikke for sent å ta ny informasjon til etterretning. Dessuten er TØI-rapporten gått ut på dato. Da den ble laget for 5 år siden visste ingen at av de mest solgte 20 biltypene, er 19 av el-biltypen i 2018. Hva er status om nye 5 år, eller 10 år: Ingen får da lov til å kjøre biler som bruker fossilt brensel.

Vi undrer oss over hvilke analyser MDG legger til grunn, når de og andre «grønne» politikere tilrettelegger for at et viktig CO2 lager (trehusene) og hager og høye trær fjernes? Dette vil bidra til å øke CO2-utslippene.

Hvem ville forresten ha flyttet inn i betongbyen Smestad? De rikeste, for boligene som bygges på Smestad vil ha ekstremt høye tomtepriser på grunn av de omfattende infrastrukturgrepene som forutsettes.

Det er ikke slik at en byutviklingspolitikk som fjerner trehusbebyggelsen og dens grøntområder, til fordel for blokkbebyggelse og betongplasser, skaper positiv balanse i klimaregnskapet. Det er stikk motsatt. Dette er verken miljøpolitikk eller god sosialpolitikk. Dette er profittbegjær av de aller rikeste for de rikeste.

Johs. Oraug
Gartner og landskapsarkitekt

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...