«Lysakervassdraget: Hva holder Kommunaldepartementet på med?»

HASTER: John E. Tibballs mener det haster med et vedtak fra departementet, for å sikre god skjøtsel av grøntområdene på begge sider av Lysakervassdraget. Foto: Lysakervassdragets Venner

John Tibbals mener departementet nå må komme på banen for å avklare hva som skal skje med grøntdraget langs Lysakervassdraget. I mellomtiden tar utbyggere og andre seg til rette.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2018 kl 12:40

I november i fjor ble tvisten om reguleringen av noen få villatomter langs Lysakerelva emnet for en høring i kommunestyresalen i Rådhuset på Sandvika. Fylkesmannen og Bærum kommune orienterte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om sine begrunnelser for og i mot en strengere regulering av flere eiendommer, hvor det står 100 år gammel skog i hagene ved friarealet langs Lysakerelva. KMD er øverste myndighet i slike tvister. Det ble antydet 4-5 måneders behandlingstid og nå er det gått 9 måneder. Og som med alt som angår Lysakerelva, skjer det ingenting på Bærumsiden som ikke påvirker Oslosiden. Saken har en historie tilbake til 2011, da Kommunedelplanen for Sørkedals- og Lysakervassdraget ble lagt ut på høring.

For noen eiendommer langs Lysakerelva i Oslo betyr kommunedelplanen at arealer på privat grunn er omregulert til hensynssoner - natur, noe som innebærer at arealet ikke kan bebygges, men at arealet ikke trekkes fra tomtens totalareal ved eventuell utbygging. For disse arealene var hensikten å beskytte Lysakerelva ved å holde bebyggelse på en forsvarlig avstand. For noen få eiendommer med gammel skog på tomten, ble arealer omregulert til grøntområde - natur. Vi som eier slike tomter mistet arealet fra beregningsgrunnlaget ved fremtidig utbygging.

Sommeren etter at planen ble offentliggjort, sang motorsagene fra Bærumsiden hver kveld og helg. Grunneierne fjernet store gamle trær, for så å be Bærum kommune vurdere på nytt naturverdien på deres tomt. Noen gikk lenger og hogget skog på kommunal grunn utenfor sine tomter. Slik skjedde i Oslo også, gjerne i forbindelse med at tomten ble solgt til utbyggere. Bærum hadde omregulert også skogsarealer, men bare til hensynssoner - natur. Fylkesmannen i Oslo og Akershus nektet å godkjenne vedtaket, med henvisning til at det ikke ga tilstrekkelig beskyttelse. Den utbredte felling av trær forut for de kommunale vedtakene, viser at grunneiere er generelt lite miljøbevisste når egne tomteverdier trues. Da er Oslos håndteringsmåte det eneste som monner.

Ikke overraskende støttet Klima- og miljødepartement Fylkesmannen i sin innstilling. Bærums vedtak gir for liten beskyttelse for de skogkledte skråninger, som ligger i bunnen av flere villahager. Selv om dagens eiere elsker skogen sin, må sterkere lut til når utviklere kjøper opp de store tomtene.

Hva skyldes KMDs treghet? Inntil Bærum kommune endrer reguleringen, er veien åpen for grunneiere langs Lysakervassdraget å bygge ut sine tomter til det maksimale. Det øker dermed presset på et naturområde som egentlig burde ha vernestatus på nasjonalt nivå.

To mulige årsaker melder seg. En politisk grunn kan være å få utsatt til etter kommunevalget, både strengere regulering og realisering av MDGs utmerkete initiativ i Oslo kommunestyre om å søke et samarbeid med Bærum om et fellesforvaltningsregime for dette 750 mål sammenhengende naturområde, som strekker seg fra Markagrensen og nesten til Lysakerfjorden.

Man kan heller håpe at KMD bruker tiden til å finne ut hvordan man kan pålegge kommuner som omregulerer privat grunn til viktige miljøvern- og forvaltningsformål, å ta ansvar både for å påvise nøyaktig grensen på de omregulerte arealene, og for å revurdere den skattemessige takseringen av eiendommene.

John E. Tibballs
Styreleder, Lysakervassdragets Venner

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...