«Ingen grunn til HURRA»

11 ÅR SIDEN: Røatunnel var "trygt" plassert i Oslopakke 3 og Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen var blant dem som hyllet tunnelen under feiringen og liksomåpningen.

Det var ingen fra byrådspartiene eller Rødt som sluttet seg til forslaget om å velge tunnel-konsept nå. Igjen skal det utredes videre.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 29.10.2018 kl 14:14

Befolkningen i og rundt Røa har kjempet for Røatunnel i mer enn 40 år, under ulike byrådssammensetninger i rådhuset. At tunnelen har vært inne i Oslopakke 1, Oslopakke 2 med ulike prioriteringer og nå Oslopakke 3, burde samlet politikerne til et enstemmig ja til å velge tunnelløsning. Det hadde vært fortjent, etter alle disse årenes tårn med skuffelser. Det skjedde ikke i siste bystyremøte.

Prosessen har kommet så langt at det var fullt mulig å ta et valg i denne omgangen, særlig fordi lang tunnel som alternativ peker seg ut. Det ble altså stoppet i bystyret, hvor byrådspartiene sammen med Rødt vil ha utredet to alternativer, kort og lang tunnel. Selv med objektive briller på, er det vanskelig å forstå grunnen til denne utsettelsen. Særlig på bakgrunn av at byrådet tidligere har lagt vekt på at det er viktig å velge et alternativ som rammer færrest boliger som konsekvens av tunnelbygging. Det er jo nettopp det som er konsekvensen av lang tunnel. At lang tunnel etter all sannsynlighet blir billigere og at det åpner for at byrådets forslag til utviklingsområde rundt et forlenget tunnelløp også kan føre til bygging av flere boliger, hører til historien.

Nå skal altså kort og lang tunnel utredes videre før man lander et konsept. Det er som sagt uklart hvorfor dette er nødvendig, og som gammel skeptiker er man redd for at tunnelen kan falle ut av dagens Oslopakke.

Det er noen grunner til det, fordi det er tydelig motstand i det rødgrønne byrådet med hensyn til tunnelløsning. Byrådet ville for kort tid siden ha utredet et nytt alternativ, et alternativ uten tunnel, til tross for avtalen i Oslopakke 3. Denne bestillingen måtte samferdselsbyråd Lan Marie Berg gå tilbake på, etter at de borgerlige partiene gjorde det klart at hele Oslopakke 3-avtalen dermed ble satt i spill. Men det er tydeligvis ikke glemt. Under bystyrets møte vendte blant annet Arbeiderpartiets Andreas Halse tilbake til et alternativ uten tunnel, som han mente burde bli vurdert videre.

Lan Marie Berg har også omtalt tunnel-prosjektet som «Om prosjektet skal realiseres» og «Hvis man velger å gå videre med prosjektet». Noe som ikke borger for sterk politisk vilje til å realisere en tunnel.

I byrådets innstilling som ble vedtatt av bystyret står det blant annet følgende:
«Finansiering av prosjektet kan bli krevende, da byggeperioden sannsynligvis vil komme samtidig med bygging av Fornebubanen og kanskje også bygging av ny sentrumstunnel for T-banen. Vi går inn i en periode der det må gjøres vanskelige prioriteringer med hensyn til bruk av bompenger. Byrådet mener derfor at vurderinger av kostnader målt mot nytten av prosjektene blir viktig fremover».

– Oslopakke 3 er en lang liste med prosjekter hvor det pr. nå ikke er finansiering til å gjennomføre alt. Det vet også Høyre. Her blir det nødvendig med tøffe prioriteringer. Jeg tror også Oslo Høyre mener at for eksempel ny sentrumstunnel på T-banen og Fornebubanen er blant de prosjektene som må ha prioritet og som vi ikke kan vente med. Når forprosjektet og prislappen er klar vil det være opp til bystyret å ta endelig stilling til bygging av Røatunnelen, har Lan Marie Berg i tillegg uttalt.

Det betyr følgende. Med dagens byråd er det på forhånd etablert en argumentasjonsrekke for å avslå Røatunnel. For beboere i området rundt vil kommunevalget få avgjørende betydning for realisering av tunnelen. Mange vil se til partiene som er garantister for tunnelen.

Så tilbake til selve saken. Hvorfor Røatunnel? I de siste mer enn 40 årene har dette vært tema, siden Griniveien ble åpnet opp mot Bærum. Den gang som nå var det snakk om et trafikkbilde som ødela nærmiljøet i et etablert bolig- og handelsområde. Siden har som tidligere sagt, Røatunnelen vært inne i Oslopakke 1, Oslopakke 2 og nå Oslopakke 3. I 2004 ble Røaplanen vedtatt, hvor Røa ble et av de første områdene som ble tatt ut til bymessig fortetting. Premisset og forutsetningen som partiene i begge blokkene var enige om, Røatunnel måtte bygges.

Løftene var store og Arbeiderpartiet var faktisk en av pådriverne for Røatunnel. Rune Gerhardsen var aktiv i Akerspostens spalter og deltok i ulike sammenhenger, blant annet i liksomåpningen av Røatunnel for 11 år siden, hvor han blant annet sa: "Oslopakke 3 er et vellykket forsøk på å få ressurser til å få trafikken under kontroll i dette området. Tunnelen gir en mulighet til å bygge samfunnet her på en helt ny måte."

Til Andreas Halse og andre er det å si at trafikken på ingen måte er redusert siden den gangen, selv om nye tall viser at personbiltrafikken har flatet ut de siste årene. På den annen side hersker det ingen tvil om at tungtrafikken er økende gjennom krysset. Det skyldes blant annet hektisk byggeaktivitet, som på ingen måte kommer til å avta de nærmeste årene. I sum er det ingenting som er endret i de opprinnelige forutsetningene for å bygge tunnel.

En annen side ved dette er at representanter for de blågrønne i flere omganger har pekt på at tunnel legger til rette for mer trafikk, hvor fokuset blir rettet mot Røatunnel som trafikktunnel. Utgangspunktet for alle utredninger og vurderinger for bygging av tunnel, er at dette blir en miljøtunnel, hvor det skapes levelige vilkår for et Røa som er under sterk utvikling. Med tunnel vil det også kunne anlegges en miljøgate.

Massiv utbygging på Fossum, Røa sentrum, prioriterte stasjonsområder som Hovseter, samt nytt utviklingsområde ved Røa, vil føre til at tusenvis av nye mennesker etablerer seg i og rundt Røa. I overskuelig framtid er det vanskelig å tenke seg at trafikkbildet vil endre seg vesentlig, selv med gode kollektivløsninger og høye bomsatser. At trafikken skulle flate ut eller til og med bli redusert, endrer likevel ingenting på forutsetningene for å bygge tunnel. Det er et ikke-argument. At Røa eventuelt skulle bli et prøveområde for struping av trafikken, uten tunnel, er direkte hårreisende. Det har også vært oppe i debatten.

Høyre i byråd har gjennom tiden fått mye pepper fra blant andre Akersposten for sin behandling av Røatunnel. Så ble det politisk enighet og avtale i Oslopakke 3, om at Røatunnel skulle finansieres og igangsettes i 2020. Det var et vendepunkt, hvor Røabeboerne ble overbevist om at dette var et gjennombrudd og at ventetiden var over. Det er den ikke. Det heter seg at mens gresset gror dør kua. Det triste her er at flere av dem som i årevis har kjempet for nærmiljøet og Røatunnel har gått bort. For dem er ventetiden over. Det er tragisk.

Vidar Bakken
Redaksjonssjef Akersposten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...