Ikke riv husene våre – vi vil bo her!

FRA SMESTADMØTE: Rundt 200 møtte på informasjonsmøte om Smestad, som Plan- og bygningsetaten holdt i august. Her Stig Nilsen som stiller spørsmål til etatsdirektør Ellen S. de Vibe. Foto: Vidar Bakken

Reaksjoner på den planlagte bymessige fortettingen av Smestad.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2016 kl 17:12

Vi bor på Smestad. Vi er vanlige mennesker, mennesker av kjøtt og blod, som jobber hardt og har lån til langt over pipa, som de fleste andre småbarnsfamilier. Vi har nettverket vårt her, skolen vår, sportsklubben vår, barnehagen vår, livet vårt. Vi vil bo her.

Nå har politikerne planlagt å bygge blokker, parker og kjøpesentre oppå våre hus. Hvilken rett har du som politiker, til med et pennestrøk å tegne inn helt andre bygninger oppå eksisterende bygninger som rommer menneskers liv? Hvorfor har andre mennesker større rett til å bo her, oppå ruinene av våre hus, enn at vi fortsetter våre liv her?

Dette likner ting
vi har lest om i avisen. Om Russland. Og Kina. Totalitære stater som uten skrupler jevner store boligområder med jorden for å bygge en stadion til OL. Norske medier var svært kritiske til fremgangsmåten i disse landene den gangen. Vi gremmes når vi leser slikt, og tenker at det jammen er godt vi bor i Norge. Men så feil kan man ta.

I Aftenposten 18. oktober
, skriver Andreas Slettholm blant annet "Til en viss grad kan man forstå naboprotestene som utslag av det såkalte NIMBY-fenomenet (Not In My Back Yard). Ingen vil at Oslos vekst skal gå utover utsikten fra eget stuevindu." Slettholm fremstiller det som om naboene klager fordi det bygges i hagene, slik at utsikten forsvinner. Hadde det enda vært så vel. I Smestad og Grefsen-tilfellene, er det snakk om å rive flere hundre hus, hvor flere tusen mennesker har sine liv. Dette er noe helt annet enn hva Slettholm beskriver, i hans kommentar får man inntrykk av at det bare dreier seg om "vanlig" fortetting i nabolaget.

Dette tar nattesøvnen fra oss. Vi gråter. Er utrolig frusterte. Barna uttrykker redsel over at noen vil rive huset deres, jevne barnerommet med jorden. Vurderer å flytte. Men hvor? Langt unna, antakeligvis. Her er det jo ikke flere hus til salgs, etter at utbyggerne har tatt sitt. Oppbrudd for familier, rive opp barn fra skolekretser, venner, sportsklubb og nærmiljø. Det kan få dramatiske konsekvenser for familier og enkeltindivider. Ellen S. Vibe, etatsdirektør i Plan- og Bygningsetaten sier: - Vi bestreber oss på å bygge by basert på kvalitetene som allerede eksisterer i området. Hanna E. Marcussen (MDG) er byråd for byutvikling forsikrer at -Det skal bli en endring med kvalitet. Men vi beboere spør oss: hvordan skal man ta vare på kvalitetene i nærmiljøet når husene ønskes revet og menneskene må flytte vekk? Åpner politikerne for muligheten, vil utbyggerne sørge for at det skjer. Slik fungerer kapitalkrefter.

Mange av husene her er viktige kulturhistoriebærere. Tidstypiske og godt bevarte, fra flere arkitektoniske perioder på 1800 og 1900-tallet. Disse skal vekk. Stig Nielsen, nestleder i Utvalget for harmonisk fortetting i småhusområdene, var ikke nådig på informasjonsmøtet Plan og Bygningsetaten arrangerte tidligere i høst: – Dette er et av de vakreste småhusområdene i byen. Det er en tragedie det som skjer, sa Nielsen.

Oppkjøpere og utbyggerne gnir seg i hendene
, ser millioninntektene blinke, og går gatelangs i området for å sikre seg verdier. Tenk hvor store inntekter politikerne serverer dem på et fat. Utbyggerne twitrer hjerterått om hvordan de skal fortrenge familiene som bor i omrrådene hvor de vil bygge blokker.

Det er oss de snakker om
. Mor og far, bror og søster. Bestemor og bestefar. Mor og sønn og lillebror. Far og datter. Vi som bare vil fortsette livene våre her. Vi snakker ikke om å miste utsikten. Vi snakker om å bli tvunget ut av hjemmene våre fordi noen vil rive dem.

Til deg, politiker:
Stans dette mens det ennå er tid. Fortsett heller fortettingen i tråd med småhusplanen, ikke jevn vanlige folk sine hus med jorden for å bygge høyblokker. Ikke riv hus og områder med kulturhistorisk verdi – det skylder dere våre etterkommere. Involvér oss i fortettingsprosessen og lytt til våre argumenter med åpent sinn.

Til deg, beboer:
Ikke la deg blende av utbyggernes tilbud. Hold stand! Vi vil fortsette å bo her, med hverandre som naboer. Og det kan vi bare få til om vi står sammen.

Til alle dere andre: Våkn opp! Kjemp imot! Neste gang er det ditt nærområde de vil rasere.

Facebook: Stopp raseringen av Smestad

Marianne Storhaug
Smestad


LES OGSÅ:
DEBATT: Hvor lenge kan vi bo i våre hjem?


Har du noe på hjertet fra ditt nærmiljø? Få det ut! Send oss debattinnlegg til tips@akersposten.no


Flere nyheter på Akersposten.no:



Ikke et sete ledig da nye Røa torg ble presentert



Tok smuglere i "Scarfaces" nettverk på Ris



Bydelen krever 10 prosent av utbyggere



– Jeg drømmer om å lage ungdomsklubb på Røa



Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!



Tilbake til forsiden på Akersposten.no

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...