Akersposten Media

Akersposten

«Hvorfor ikke være kriminell?»

Foto: Illustrasjonsfoto

«Mange av gutta ved Vaterland er opptatt av det samme som alle oss andre. Et godt liv. Arbeid. De har de samme bekymringene og omsorgen for en syk mor, eller en søster som lever i et ulykkelig ekteskap. Noen av de unge mennene har barn, og de har de samme gode ønskene for barna sine som deg og meg.»

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2019 kl 14:11

Hvorfor ikke være kriminell? Det er et passende tema når det koker rundt «brun» politikk. Det sees som ønskelig fra enkelte politikere å opplyse borgerne om at brune borgere er overrepresentert i nesten all kriminalitetsstatistikk, og derav skal det være mer autentisk å redusere innvandring til Norge. Men kriminalitet er ikke en kromosomfeil, eller en parasitt, som man er nedarvet når man er født i ikke-vestlige land. Kriminalitet handler om noe dypere og har ingen farge.

Min bror var utenfor. Han jobbet ikke, og bidro derav ikke til statskassa. Han var én av de borgerne i samfunnet med kromosomer på ville veier. Av den grunn ble han pleietrengende og avhengig av landets velferdsordning. Hjelpebehovene til min bror er ikke så ulik nødvendighetene til barn med en trøblete vei. Enten barna opprinnelig er fra Somalia, Nordstrand eller Toten. Gutten på 12 år, som selger dop ved Vaterland, han som er plassert på barnevernsinstitusjon, han som falt utenfor skolen og er noe trøblete i sin stil, er i behov av den samme massive omsorgen som min bror.

– Et kost-nytte-regnskap

Bare noen hundre meter fra byens åpne rusmiljø i øvre del av Brugata, lever et annet åpent rusmiljø med unge minoritetsgutter. Ifølge Uteseksjonen og politiet er det opp mot et hundretalls gutter og unge menn som selger dop, hovedsakelig cannabis, og som aldersmessig spenner mellom 13 til 40 år. Den yngste de har påtruffet, er 11 år gammel.

Volden er først og fremst mellom de unge selv, og det er interne rivaliseringer og konflikter som kan utvikle seg til slåsskamper, sies det. Politiinnsatsen mot selgerne, altså løpeguttene, finner besittelse av mindre kvantum dop, og ender som oftest i bøter og bortvisninger. Politiet gjør en god jobb, barnevern gjør så godt de kan og Uteseksjonen er unnværlig. Byrådet står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og det kan sees som begge parter skylder på hverandre i stedet for å legge alle krefter i å hjelpe unge gutter slik at de ikke faller tilbake til lovbrudd. Hvem som bestemmer hva i kommunen, og hvem bestemmer hvem som bestemmer hva, om det er stat eller etat, er irrelevant. Fiks det.

Det kan handle om manglende vilje, og mangelfull kunnskap, men det handler i alle fall om mangel på ressurser, dårlig offentlige økonomi og krav om innsparinger. Årsaker som leder gutten på 12 år, som min bror, til en vare i hjelpeapparatet.

I stedet for å fremme politikk knyttet til hva samfunnet skal gjøre for sårbare barn, krangler noen politikere om den brune gutten på 12 år. Han er én av de som fremmedgjøres med bakgrunn i at han bidrar til at kriminalitetsstatistikken for unge gjengangere holdes i høyden.

Men når man har et problem er det ofte lurt å luke i egen bakgård før man forsøker å flytte skyld over på en gruppe mennesker. Problemet er i stor grad også skapt av strukturer i samfunnet. Kuren på «problemet» er ikke eksklusjon.

Når man som borger er avhengig av hjelpeapparatets bistand for overlevelse, er hovedpoenget at man som hjelpetrengende møter en vegg. Få henvendelser kommer til riktige saksbehandler, nye skjemaer må fylles ut, og forespørsler sendes videre til en annen instans. Et annet vesentlig poeng som mottaker av en eller annen form for hjelpetiltak er at man ikke lenger tør stole på sin egen avgjørelse, men må forlange at alle saker fremlegges i form av utfylte skjemaer i minst seks eksemplarer, og derav blir oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene i landet en egen utmattelseslidelse.

Jeg var verge for min multifunksjonshemmede bror i en årrekke. Det innebar et tresifret antall tilstedeværelser og møter årlig, med byråkrati og helsevesen. Perm på perm med saksdokumenter. Dager med håpløshet. Det er som en infeksjon, et eget «slow virus» som sprer seg, og «hard to shake off». Familien vår opplevde pulverisering av ansvar, fordeling av skyld mellom etater og stadig nye saksbehandlere. Omorganisering flyttet saker, altså min bror, over til andre. Det ble ventet med å ta avgjørelser, og vedtak tok måneder. I mellomtiden ble det nedsatt komiteer og utvalg.

Rundt om sees et hav av planleggingssjefer, mellomledere, fylkeshelsesjefer, leder for plan, administrasjonssjefer, sjefsleder, og en vrimmel av konsulenter. Alle disse har naturligvis sine egne kontorer. Det regnes og kalkuleres, det skrives brev og lages skjemaer. Like fullt går det galt for gutten på 12 år. Tiltakene funker ikke, og han mangler motstandsdyktighet.

– Jeg vil bare ha en jobb

To håpefulle øyne under dunhetta. I høstyret, blandet i litt sur vind og mørkere kvelder, står en somalisk fyr på 21. Har spør Uteseksjonen om de kan hjelpe han med arbeid. Det er alt han ønsker seg. Optimistisk og glad ber han om noe å gå til hver dag, noe som gir inntekt og fremtidshåp.

Folk er ulike, folk har ulike verdier og ulik oppdragelse. Ulik kultur. Det er ulike grenser og ferdigheter for rett og galt.

Dernest er vi alle flokkdyr. Opptatt av å få venner. Ha venner. Føle tilhørighet til et annet menneske og en gruppe. Alle har et behov for aksept og respekt.

De fleste av oss får dekket disse behovene gjennom å være i et ordinært vennemiljø. Et fotballag. Eller en håndballklubb. De fleste får dette dekket gjennom interaksjon med andre. Gjennom tull og tøys. Men noen finner seg ikke til rette. De passer ikke inn i formen. Fagene på skolen bekrefter den allerede eksisterende følelsen av å ikke få til. Det samme gjør fotballen, der sparkefoten bommer og koordinasjonen svikter.

Når man er fattig har man som oftest mangel på ressurser, som tilsvarer bestemte minimale krav, ulike avhengig av tid og sted. Den sosiale fattigdommen bidrar til sosial eksklusjon, samtidig som samfunnet forventer at man leve et etter malen.

Samfunnet forventer at unge menn fra store fattige familier, som står uten skole- og jobb tilbud, der de fleste har vært eller er plassert på en barnevernsinstitusjon, skal slutte med kriminalitet. Man skal oppføre seg. Ved siden av trangboddhet og mangelfull integrering og dårlig samfunns- og språkforståelse, skal ikke gatas kapital være førende for livsvalg, sier samfunnet.

Men en ung gutt, eller jente, i denne livsknipa trekkes ikke mot kriminelle miljøer av kun nysgjerrighet, men også av håp. Og gruppetilhørigheten blir styrket når man har en felles fiende i håpløshet.

Andre hensikter

Vaterland rommer en historie med byrde langt tilbake i tid. Stedet avgrenset av blant annet Storgata i vest og Brugata i nord er i tradisjon tro samlingsplass for mye lidelse. Mens alles øyne på 70- tallet var rettet mot middelklassens unge hasjrøykere i Slottsparken, befolket rusbrukere Vaterland. Men Vaterland har vært åsted for organisert kriminalitet langt tilbake i tid, og en rask titt innom historiebøkene forteller at det vasstrukkende lende ved utløpet av Akerselva har vært sentrum for både skjenkesteder, prostitusjon og bondefangeri siden 1800 tallet. Som bondefanget ble man ranet eller svindlet, etter å ha blitt avledet med alkohol og sex.

Det typiske offeret var bonden som kom til byen for å handle. Han lot seg friste av en vakker kvinne, og med lommene fulle av kontanter, ble han skjenket full og mest sannsynlig banket opp av kvinnens medsammensvorne. Bonden ble frastjålet verdisaker, og var nå i en situasjon der han trengte hjelp. En situasjon der han ikke hadde så mye annet valg enn å stole på en hjelper. Bonden kom ikke ut av situasjonen uten hjelp av bondefangeren, og dette vil bondefangeren tjene på.

Uteseksjonen opplyser at noen av gutta mottar stønad fra NAV, men salg av narkotika er hovedinntektskilden for de fleste. De fleste av gutta har gjeld. Kanskje den er på 20-40.000 kroner, kanskje den er på 400.000 kroner. På en god dag selger 14-åringer narkotika for 10.000 kroner, på en dårlig kanskje 4-5000 kroner. Nåtidens bondefangeri. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det, men den gjør jo for så vidt det.

Det pushes narkotika i høy skala og kjøperen en det store «vi». Det er det oss i samfunnet. Håndverkeren. Kontoransatte. Studenter. Fra alle deler av byen.

For å livnære seg selv, kanskje hjelpe familien eller for å finansiere ønsket om en ekstravagant livsstil, selges narkotika. Ikke bare for å finansiere egen avhengighet, som ofte er bakgrunn for salg, men som en overlevelsesstrategi.

For blant de unge mennene i Vaterland-miljøet er det flere som har erfaringer med krig. Ikke slik som politikerne snakker til hverandre og om hverandre, men krig som i konflikter og vold. Blod, forfølgelse og lidelse. Noen av gutta ved Vaterland har vært barnesoldater. Noen har flyktet fra denne lidelsen, og noen har familie som fortsatt lever i krigsområder.

Foruten dette er mange av gutta ved Vaterland opptatt av det samme som alle oss andre. Et godt liv. Arbeid. De har de samme bekymringene og omsorgen for en syk mor, eller en søster som lever i et ulykkelig ekteskap. Noen av de unge mennene har barn, og de har de samme gode ønskene for barna sine som deg og meg.

Systemet fungerer ikke. Tiltakene virker ikke. Mens de som bestemmer krangler om hvem har skylden og hvem som kan best, sees et økende sammensatt miljø som er preget av lidelse, narkotikasalg, konkurranse, konflikter og rusavhengighet. De kriminelle guttene som samfunnet liker å vite best om, de unge som fremstår som sterke, bærer en så tung bør som de færreste av oss hadde holdt ut.

Målet må være å finne løsninger som gjør hverdagen lettere.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...