Akersposten Media

Akersposten

«Hvor er ungdommene, barnefamiliene og de unge voksne?»

Anne Bjørnebye Vik og Jostein Refsnes, begge aktive i Røa Vel, diskuterer mulighetene for "Nye Røa". Du kan nå se stor modell av forslaget utarbeidet av arkitekt Niels Torp – på Røa Senter i dagene frem mot valget mandag.

Fra og med onsdag 4.9 kl. 15 til og med lørdag 7.9. stiller vi ut Torps mulighetsmodell av ny Røa ved Meny på Røa Senter. Vår oppfordring går til alle. Kom for å se, høre og diskutere hvordan nye Røa kan bli – en gylden sjanse vi har akkurat nå.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2019 kl 10:04

Kjære Røa-borger. Vi hadde mange på folkemøtet vårt forleden, men savnet den yngre garde. Hvor er engasjementet til ungdommene, barnefamiliene, de unge voksne? Det er jo for dere at Røa utvikles og reformeres! Vi legger opp til en urban fremtid i et bydelssentrum med kvaliteter som de unge spør etter i dag. Røa Vel håper dere vil komme på banen – NÅ!

Fra og med onsdag 4. september kl. 15 til og med lørdag 7. september stiller vi ut ved Meny på Røa Senter arkitekt Niels Torps mulighetsmodell av nye Røa. Røa Vels oppfordring er: Kom for å se, høre og diskutere hvordan nye Røa kan bli – en gylden sjanse vi har akkurat nå.

Høsten er i anmarsj, dagen er 4. september, og vi er inne i en hektisk innspurt før kommunevalget. Vi håper de fleste vil stemme – dette innlegget er en oppfordring til det. Men det er også en oppfordring til de unge, barnefamilier og unge voksne på Røa om å engasjere seg i Røas fremtid. Vi vet dere er travle, men ta deg tid til å tenke på hvordan du vil ha hjemstedet ditt fremover.

Den siste tiden har vært veldig travel også for Røa Vel. 22. august arrangerte vi vårt store folkemøte om utviklingen av Røa sentrum- et prosjekt vi egentlig startet for flere år siden.

Utgangspunktet var lanseringen av «Trivelige Røa» – et prosjekt hvor ambisjonene var å få det litt penere, litt mer ryddig og hyggelig spesielt i sentrum. Utgangspunktet var ikke veldig greit – trafikken suste gjennom krysset som før; tunnelplaner var igjen på stadiet «Utredninger» – og forretningsstanden hadde ikke anledning til å passe på at blomsterkasser ble tørre eller at blomstene ikke ble plukke eller ødelagt av hærverk.

Da Akersposten i mars 2017 annonserte at Skanska hadde kjøpt opp sentrale tomter i sentrum, ja da tenkte vi: Hvilke muligheter byr det seg her? Kan en velforening få noe som helst innflytelse over hva utbyggergiganten Skanska tenker å gjøre på Røa?

Joda, vi ante det kunne være mulig da vi fikk noen tidlige kontakter med Skanska. Men vi tenkte at her burde vi snakke med flere, med våre lokalpolitikere, andre grunneiere, handelsstanden og foreninger – og beboerne. Hvordan kunne vi gå sammen om en helhetlig plan for Røa sentrum? Det viste seg jo at ikke bare tomtene som Skanska hadde kjøpt skulle utvikles. Andre tomter i sentrum stod også foran eierskifter og nyutvikling.

På vårparten 2018 dannet vi Røa PlanForum, et dialogforum hvor vi fikk med kompetente, erfarne og positive arkitekter og byplanleggere. I regi av Røa PlanForum hadde vi flere møter med utbyggere, grunneiere, handelsstanden, Samfunnshus Vest, lokalpolitikere og Ruter med temaet «Helhetlig utvikling av Røa, trinnvis utbygging». Som basis for arbeidet leverte også Røa PlanForum en grundig oppdatert stedsanalyse for sentrumsområdet.

Folkemøtet i august viste at det møysommelige arbeidet har båret frukter: Utbyggere og grunneiere ble til slutt enige før sommeren om å engasjere arkitekt Niels Torp til å utvikle konseptet «Nye Røa». Arkitekt Torp har hatt frie hender til å utvikle idékonseptet, og det har han jobbet med i hele sommer. Arkitektkontoret har bygget opp hele Røa sentrum i en stor modell hvor hus, veier, gater og kryss er lagt inn. Modellen viser at store positive endringer kan virkeliggjøres – om den politiske viljen er tilstede. Vi har derfor anstrengt oss for å følge de politiske retningslinjene som gjelder for moderne byutvikling.

Ett av de viktigste dokument er Oslo Kommuneplan: «Vår by: Visjoner, mål og strategier mot 2040. En grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle».

Planen beskriver den ønskede samfunnsmessige utviklingen, og ble vedtatt i januar 2019. Kommuneplanen har også en arealdel, det vil si en del som beskriver arealene i Oslo; hvordan de skal utvikles, hvor potensialene til utvikling ligger, hva slags utvikling de bør gjennomgå etc. Røa har fått et nytt utviklingsområde, langs med Sørkedalsveien mot Hovseterdalen mellom kryssene Ostadalsveien og Røahagan. Arealdelen er pt. ikke ennå vedtatt, men forventes vedtatt i løpet av denne høsten.

Andre viktige dokumenter er de såkalte Veiledere utgitt av Plan- og Bygningsetaten (PBE) og Bymiljøetaten (BYM).

Her finns det meste – fra veileder om «Felles prinsipper for universell utforming i Oslo Kommune»; om «Utforming av gater» til «Kommunedelplan for torg og møteplasser» – for å nevne noen. Det er altså mange dokumenter som gir inspirasjon, retningslinjer og påbud. Dem som jeg her sett igjennom, legger stor vekt på at vi skal skape gode miljøer, grønne områder, lys og luft for innbyggerne. Flott og relevant også for Røa!

I mai i år kom en meget interessant «veileder for bymessig utforming» utgitt av Plan- og bygningsetaten (PBE). Den inneholder en rekke konkrete tips for plan- og byggesaksbehandling som skal hjelpe både arkitekter, byplanleggere, eiendomsutviklere og kommunen å planlegge bedre. I forbindelse med veilederen uttaler Andreas Vaa Bermann, avdelingsdirektør for områdeutvikling, PBE at «målet er at ny bebyggelse bedre skal legge til rette for det bylivet vi ønsker, og veilederen skal bidra til at planleggingen blir bedre og mer bevisst. Når vi prioriterer å øke bylivet ved å styrke tilretteleggingen for gående og syklende, er det viktig at byrom og bebyggelse tilbyr attraktive, nødvendige og ønskede tilbud og rammer. Disse skal bidra til at mennesker ønsker å oppholde seg i og bruke byrommene og bygningene rundt.»

Han sier videre: «Har du hørt om kantsoner og byrom? Kantsoner er der fortauet eller gaten møter bygningene, og der ting skjer. Det er bylivets hovedarena. Byrom er rommet mellom husene, husveggene er altså byrommets vegger.»

– Byrommets kantsoner er der hvor menneskene samhandler med bygningen. Hvordan vi tilrettelegger for bygulvet rett utenfor fasaden, er sentralt for bymessig utforming. Avgjørende er også hvilken type funksjon som er i førsteetasjen, og hvor åpen eller lukket fasaden er, sier Vaa Bermann.

Grunnen til at jeg trekker frem alle disse dokumentene, er at det er mange gode intensjoner, visjoner, mål og praktiske veiledere for å få til en grønnere og varmere by. Vi mener disse visjoner og utviklingstrekk er lagt inn i Torps Røa modell.

Da bør vi også kunne få gjennomføre disse visjonene. Vi bør kunne utfordre politikerne på sine egne verdier og sin egen politikk! La oss få trafikkavlastning – en forutsetning for et godt miljø og oppfyllelsen av visjonene. Mange politikere vil ha biltrafikken ned. Ja, det vil vi også! Men varetransport og annen transport vil bestå – selv med 33 % nedgang som målet er! Denne trafikken vil vi ikke ha over Røa sentrum! Vekk med trafikk-barrierene!

Gjennom Røa PlanForum og ikke minst hva modellen til Torp legger opp til, viser vi at vi tar en fremtidsrettet byutvikling på alvor. Konsept «Nye Røa» inneholder muligheter for å skape levende byrom, for god mobilitet og bevegelsesfrihet i sentrum, for næringsvirksomhet på gateplan, for kafeer og andre sosiale møteplasser, for lys og grønt. Ved det gode samarbeidet mellom grunneiere, utbyggere, handelsstanden, beboere, Ruter og lokalpolitikere vil vi vise både Rådhuset og etatene at helhetskonseptet som ivaretar dagens politiske syn, har vi fått laget.

Nå må vi få sentrale politiker på banen til å fronte denne måten vi har arbeidet på, ta vår medvirkning på alvor, sørge for at forutsetninger som har vært lovet Røa i 30-40 år blir oppfylt. Det er veldig viktig at utbyggerne vet hva de kan få til og dermed også bidra med av investeringer og byggeløsninger. Beboere på Røa må få vite hva som skal skje med tomtene i sentrum. Ingen ønsker en klattvis utbygging som ikke henger sammen med dagens krav til et bedre miljø, ei heller sub-optimale løsninger for trafikkavvikling.

Men Kjære Røa-borger, du må engasjere deg i hva som foregår. Vi hadde mange på folkemøtet vårt, men savnet altså den yngre garde. Hvor er engasjementet til ungdommene, barnefamiliene, unge voksne? Det er jo for dere at Røa utvikles og reformeres! Det er for en urban fremtid vi legger opp til et bydels sentrum med kvaliteter de unge spør etter i dag. Røa Vel håper dere vil komme på banen- NÅ!

Fra og med onsdag 4.9 kl. 15 til og med lørdag 7.9. stiller vi ut Torps mulighetsmodell av ny Røa på Menysenteret. Vår oppfordring går til alle. Kom for å se, høre og diskutere hvordan nye Røa kan bli – en gylden sjanse vi har akkurat nå.

Anne Bjørnebye Vik
leder Røa Vel

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...