«Hvem eier Røa?»

"Vi opplever nå altså en grenseoverskridende trend på Røa," skriver Sander J. Tufte. Arkivfoto

Vil Røa-folket aktivt kjempe og ta tilbake sitt «eierskap» og den demokratiske rettigheten for en reell medbestemmelse i utformingen av sitt bo- og nærmiljø? Det spør Sander J. Tufte her.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2017 kl 10:06

Spørsmål om hvem som har «eierskap» i utformingen av fremtidens Røa.

Etter at en ny reguleringsplan for Røa ble lagt frem 22. april 2004, er Røa sentrum under modernisering og utbygging. Den nye reguleringsplanen åpnet for massiv utbygging av boliger og forretningsarealer. Røa skal altså utvikles fra å være en trafikkmaskin med bo- og handlemuligheter til et miljøvennlig sentrum med gode kvaliteter for både beboere og brukere av varehandelen.

Samtidig så jobber kommunen nå med å kvalitetssikre konseptvalgutredningen for en Røatunnel. Utbyggingen av Røa er i full gang, men skjer i rykk og napp, og trafikken over og i Røakrysset er økende. Utbyggingen så langt har realisert høyblokker med bygningshøyde og utnyttelsesgrad som overskrider det som stod fast i den opprinnelige reguleringsplanen der det er spesifisert maks 4+1 etasje. De siste utbyggingsprosjektene med Røa Bad og Røa Torg har klart å få dispensasjon fra reguleringsplanen og har presset seg over de regulerte og avtalte grensene.

Vi opplever nå altså en grenseoverskridende trend på Røa, og nå senest ved at en stor entreprenør prøver det samme med å få igjennom en en plan med et 12 etasjes «signalbygg» på tomten til den gamle, vernede isenkrammen som tilhørte kjøpmannsfamilien Randklev, står i dag. Hva slags «signal» er det dette bygget skal sende hvis et slikt forslag får gjennomslag? Et signal om at omforente avtaler og planer som har gått gjennom demokratiske prosesser kan alltids tilsidesettes, nettopp for å imøtekomme eller gi etter for politisk ideologi og/eller kommersielle, profittmaksimerende interesser?

Sett i lys av utbyggeres aggressive planer om utbyggingen av indrefileten i Røa sentrum og den grenseoverskridende fortettingsprosessen som allerede har pågått på Røa: Hvem er det egentlig skal ha «eierskap» i utformingen av et fremtidig Røa sentrum? Bare utbyggere og kommunepolitikere som skal legge til rette for nye beboere i et fremtidig Røa sentrum, eller i tillegg, de som bor og har bodd på Røa per i dag?

Samtidig med utbyggingen på Røa så arbeides det med ny Kommuneplan som har vært på høring. Innspillene vil i løpet av høsten bli brukt i byrådets arbeid med å revidere utkastet, før Byrådet så vil sende et endelig forslag til kommuneplan til bystyret. I planen pekes det på Røa/Hovseter som et «kategori B»-område, der også småhusområder skal tilrettelegges for bymessig utvikling.

Fra planen heter det: «Disse utviklingsområdene består av større småhusområder med eksisterende bomiljøer og store nærmiljøkvaliteter, hvor utviklingen må skje på en stedstilpasset måte som ivaretar og utvikler eksisterende kvaliteter. I slike områder skal kommunen sitte i førersetet og planlegge for en helhetlig utvikling av området, i samråd med beboere, grunneiere og andre interessenter. Hovedregelen skal være at byutvikling i et småhusområde skal gjøre stedet til et minst like godt sted som det er i dag, for flere mennesker enn det som bor der i dag. Ved planlegging og utvikling i disse områdene, skal det altså bli lagt vekt på bevaringshensyn i eksisterende bebyggelse og grønnstruktur. Det er særlig viktig å vurdere bevaring og gjenbruk av bebyggelse og legge til rette for godt samspill mellom nytt og gammelt.»

Planen har altså føringer som i særlig grad skal sikre stedstilpasning og medvirkning. Hva betyr «stedstilpasning», «medvirkning» og «i samråd med» i praksis i prosesser som dette?

Det siste halve året har vi sett og hørt om hvordan byrådet har invitert til deltagelse i medvirkningsprosesser. Flere aksjonsgrupper og interessegrupper har engasjert seg og posisjonert seg i dette medvirkningsarbeidet. Men som flere har fått med seg i sosiale media og også dagspressen ellers så kan det synes som det reelt sett har vært et demokratisk underskudd i dette medvirkningsarbeidet, og flere berettigede stemmer og interesseorganisasjoner har følt seg marginalisert til fordel for stemmene til utbyggere og eiendomsbesittere.

Vi har sett det i stedsplanleggingen i flere steder og bydeler i Oslo inkludert Smestad og Grefsen. På disse stedene så har beboere våknet, aktivt kjempet og tatt tilbake sitt «eierskap» og den demokratiske rettigheten for en reell medbestemmelse i utformingen av sitt bo- og nærmiljø.

Eiendomsretten må ikke marginaliseres, ei heller må retten til å påvirke bevaringen og utformingen av nærmiljøet i tilknytning til egen bolig, marginaliseres. Dette er et viktig demokratisk prinsipp som vi alle er tjent med å respektere og forsvare ved behov. Behovet kan tilsynelatende være der nå for Røa og Røas befolkning. Røa har en unik identitet som i høy grad er definert av sine kulturhistoriske bygninger i Røa sentrum og i småhusområdene rundt Røa sentrum. Verd å ivareta og forsvare?

Sander J. Tufte

Skanska ønsker å bygge 12 etasjer ut mot Røakrysset. Skisse: Link Arkitektur

Les også:

Gammel bebyggelse ved Røakrysset kan stå i veien for utbygging

Debatt: "Det er bare å rive"

– Skanska må ta hensyn til at Røa er en "landsby"

Samlet inn hundrevis av underskrifter

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...