Akersposten Media

Akersposten

«Hva vil byrådet gjøre med monstermastene?»

ILLUSTRASJON: Den fremste masten viser utformingen av de planlagte mastene på 38 meter. Bak dagens master som er cirka halvparten så høye. Illustrasjon Statnett

Skal 38 meter høye, fargede høyspentmaster erstatte silhuetten av Holmenkollen som landemerke de neste hundre årene, uten at byrådet griper inn i saken, spør en beboer i området.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Som kjent planlegger Statnett oppgradering av høyspentforbindelsen Hamang-Bærum-Smestad til 420 KV. Valget står mellom kabel og luftledning. Ut fra grove kostnadsoverslag har man i konsesjonsøknaden til NVE gått inn for billigste alternativ,- en luftledning med 38 meter høye monstermaster gjennom tettbygd strøk. De foreliggende planer har reist en storm av protester i nærmiljøet, det har vært avholdt diverse møter lokalt, og saken har blitt omtalt både i Budstikka, Akersposten, Aftenposten og i TV2. Det er blitt anført at ca. 3000 husstander blir direkte berørt, men det er helt åpenbart at de planlagte monstermaster, som er dobbelt så høye som dagens master, vil bli et visuelt blikkfang som vil berøre store deler av byens befolkning. Det er derfor underlig at byens politikere, så langt man har klart å registrere, har vært totalt fraværende i den offentlige debatt. Høringsfristen for konsesjonssøknaden er forlenget til 1 januar 2020, og det er nå på tide at våre sentrale kommunepolitikere kommer på banen.

I kostnadsoverslagene for henholdsvis luftledning og kabel er det i Statnetts konsesjonssøknad til NVE anført at luftledning vil kunne bli fra 680 MNOK til 1005 MNOK billigere enn kabel. Det er ikke angitt hvordan man har kommet frem til disse tallene, men ut fra erfaring med andre større byggeprosjekter som har vært omtalt den senere tid bør man vel rent generelt være skeptisk til slike beregninger. Prisen på Holmenkollen-utbyggingen økte i sin tid fra 40 MNOK til 1800 MNOK, og på Østfoldbanen har nye beregninger vist en 3-dobling av prisen fra de opprinnelige 8 milliarder. Uansett bør det ikke være kortsiktige, pengemessige beregninger som til enhver tid bestemmer de valg man gjør, men en større samfunnsøkonomisk, fremtidsrettet tankegang bør ligge i bunn.

Nå er det i vedlegg til konsesjonssøknaden fra Statnett ganske riktig gjort forsøk på en slik samfunnsøkonomisk analyse,- samt verdsetting av miljøvirkningene av prosjektet. Statnett erkjenner at kabling har positiv visuell verdi, og at eventuelle nye master med dobbelt høyde i forhold til dagens master vil prege landskapsbildet i større grad enn nå. Kabling vil ha positiv effekt på friluftsliv, betydelig positive virkninger både på miljø, boligverdi, frigjøre arealer, og forbedre forhold for ny boligbygging. Statnett skriver til og med at man ikke kan utelukke at nytten overskrider kostnadene med å kable, men at usikkerheten er stor,- og på grunn av denne usikkerheten har man således likevel endt opp med å rangere luftledning!

Vi befinner oss i 2019,- et år hvor Oslo er utpekt som Europas miljøhovedstad, og hvor det brukes 118 millioner skattekroner på å markere Oslos fortreffelighet som miljøby. Mye positivt har skjedd, og mye bra vil sikkert bli gjort fremover for å bedre leveforholdene for befolkningen. Det synes dog som om man kun fokuserer på luftkvalitet og reduserte klimautslipp,- slik at miljøet for en stor del blir nedprioritert. Et av de 4 hovedtemaene for miljøhovedstaden har vært utvikling av attraktive byområder. Dette står ikke til troende dersom ikke byrådet tar et krafttak for å forhindre den betydelige forringelse av bomiljøer som vil skje dersom nye monstermaster etableres gjennom tettbygd strøk. Dette er IKKE en sak som kun angår 3000 husstander langs selve luftlinjen. Montermastene vil bli malt røde og hvite, vil få luftfarts-markører langs ledningene, og vil bli godt synlig over store deler av byen.

Da Oslo ble tildelt tittelen Miljøhovedstad 2019 trakk en begeistret byråd Lan Marie Berg frem EUs uttalelse om at Oslo kunne forvente økt turisme, positiv internasjonal mediedekning, økte investeringer, og flere arbeidsplasser. Hvis det i årene som kommer blir etablert monstermaster som kan forventes å ødelegge byens kjære landskapsprofil,-så er det vel ikke så sikkert EUs spådom slår til. Holmenkollens kjente silhuett vil ikke lenger i samme grad være turistenes blikkfang. I stedet skapes en ny "turistattraksjon",- nemlig de rødmalte monstermaster i "himmelsjå" over Oslo. Dette er således en sak som angår hele byen.

En dobling av høyden for kraftledningen betyr økt fare for luftfarten, og et hinder og faremoment for forventet fremtidig dronetrafikk. Husk at man snakker om en luftlinje med levetid på nesten 100 år. Det kommer også til å bli nye diskusjoner om magnetfelt, og økt strålefrykt blant beboere nær høyspentlinjene. De nye kraftlinjene blir nettopp bygget for å frakte mer strøm. Statnett gir ingen opplysninger om stråling ved høyere strømmengde, og befolkningens frykt for elektromagnetisk stråling kan forventes å blusse opp igjen.

Kabel i stedet for luftlinje vil ivareta folks interesser, alle miljøkrav, landskapsverdier og samtidig gi mulighet for nye grøntområder/byfortetning. Kabler i tunnel er mer driftssikkert, tryggere, fremtidsrettet, ødelegger ikke bomiljøer, ødelegger ikke Oslos "skyline", er ikke utsatt for ekstremvær, og utsetter ikke folk for bekymring rundt magnetfelt.

I Bystyrets muntlige spørretime 25 september iår ble det av Høyres daværende gruppeleder Eirik Lae Solberg blant annet trukket frem Bystyrets enstemmige uttalelse 6 mars 2013 om at "Oslo kommune mener at denne ledningstraseen av hensyn til bomiljø bør kables ved oppgradering". Iht. referat i Akersposten 28 september skal byrådsleder Raymond Johansen ha svart at han fortsatt støttet bystyrets vedtak fra 2013, men det fremgår ikke hvilke planer Byrådet har for å påvirke prosessen. Det forventes derfor at Byrådet snarlig på en kraftfull måte tar et initiativ,- nå som høringsfristens utløp nærmer seg.

Jørgen H. Berner

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...