«Hva skjer med de 75 millionene til gåstrategi?»

GÅSTRATEGI: Det skal bli mer attraktivt å gå i Oslo, både i indre og ytre by. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det ble satt av 75 millioner kroner til "gåstrategi" i 2015. Hva har skjedd siden, spør Per-Trygve Hoff, som savner en strategi i ytre vest med formidabel fortetting. Gangmuligheter bygges igjen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.11.2018 kl 10:28

Denne saken sto på sakskartet til forrige bystyremøte, men den startet ikke der.
Byrådspartiene nevnte en gåstrategi første gang i sin byrådserklæring tidlig i 2015. Samme høst satte bystyret av 75 millioner kroner til tiltak som skulle nyttes til det nye byrådets kommende gåstrategi. Men frem til sommeren 2018 hverken hørte eller så vi noe mer til denne.

Samme dag denne saken opprinnelig skulle diskuteres i bystyret, gikk byråden ut i media. Nå – nå kommer gåstrategien, lovte byråden. Høyre ber bystyret sette en frist for byrådet.

I de vel tre årene som har gått siden 2015, har behovet for en helhetlig gåstrategi bare økt. Byrådpartienes ønske om bilfritt sentrum og fjerning av parkeringsplasser sikrer ikke at folk søker til sentrum og trives der. Oslo trenger trygge, vakre og funksjonelle gågater der folk ønsker å oppholde seg og handle.

På mange måter oppleves det vanskeligere og mer utrygt for gående i dag å komme seg frem, krysse gater eller komme seg ut til nye trikkeplattformer og busstopp. Og så har vi de vanskelige vintrene. Sist vinter var ekstra vanskelig. Men det folk så, var en tilsynelatende systematisk nedprioritering av de gående.

Samtidig fortsetter fortettingen i ytre by på bekostning av turveier og snarveier både til skoler og T-banestasjoner. Det blir mer bilkjøring av slikt. Et eksempel er de nye boligfeltene på fuglemyra på Voksenkollen, som et bredt bystyreflertall vedtok med løfter om at viktige gangstier gjennom området skulle bestå. I denne bystyreperioden har boligene kommet, men stiene er borte. En snarvei på 150 meter mellom barnerike boligfelt er erstattet av en kilometers vandring langs svingete veier uten fortau. Gjenopprett gangveiene – og bruk innspill fra innbyggerne.

I Høyres forslag ligger også et bedre forslag enn byrådets ønske om å innføre en generell 30 km/t sone i hele kommunen. Skal vi lykkes i å trekke biltrafikk ut av boligrike kvartaler i sentrum, bør skiltingen av fart differensieres. Her kan byrådet lære av Barcelonas forsøk med superkvartaler.

Kombinasjonen av lav hastighet i disse og et nettverk av viktige veier med høyere hastighet, fikk trafikken ut av boligkvartalene. Vi mener dette er en bedre og mer konstruktiv strategi, enn å innføre en generell 30 km/t sone i hele kommunen. Kanskje kan hastigheten være enda lavere enn 30 i barnerike områder, dersom vi kan gi nødvendig transport et bedre alternativ i utvalgte hovedgater.

Vi ber også byrådet utvide forsøket med hjertesoner rundt skolene fra 2 til minimum 10 skoler i 2019, deretter 20 i året.

Høyre ønsker at bystyret ber byrådet legge frem sin lenge lovede gåstrategi våren 2019.

Per-Trygve Hoff
Bystyret, Samferdsels- og miljøkomiteen

Les mer om kommunens gåstrategi her

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...