14. mai deltok jeg, med mange andre, på et folkemøte om lokalisering av administrasjonsbygg i forbindelse med det nye vannforsyningsanlegget. Kvelden framsto som en seier både for lokaldemokratiet, naturen – og befolkningen med tilknytning til området. Samtlige partier bekreftet at alternativ 2 (Husebyskogen) så vel som alternativ 1 (jordet mot Huseby skole) var lagt døde. Enkelte erfarne politikere i salen advarte riktig nok mot å ta seieren for gitt, og advarselen har vist seg begrunnet. Når nå alternativ 1 igjen er i spill er det et klart brudd på de entydige løftene fra folkemøtet. Det foreligger imidlertid et dobbelt løftebrudd ved at en lokalisering av et administrasjonsbygg i Husebyskogen representerer også et klart politisk løftebrudd når det gjelder tidligere vedtak om bevaring av biologisk mangfold, områdeprogram for Husebyskogen, byøkologisk program og andre politiske føringer for å ta vare på grøntstrukturen i Oslo.
Les saken: Folkemøte om Husebyskogen: Nesten tilbake til start
Saken har vært så behørig omtalt at realitetene her ikke skal gjentas, annet enn det som nå er status: bare alternativ 1 utredes innen saken skal til behandling i bystyret 5. september, til tross for at det er pekt på gode alternativer med langt mindre ødeleggende effekter på nærmiljø og grøntstrukturer.
Huseby-Mærradalen er her et sentralt område med betydelige rekreasjonsverdi for en økende befolkning. Området har over lengre blitt utsatt for et betydelig utbyggingspress. Den amerikanske ambassaden var det største enkeltinngrepet. Et erstatningsareal på 40 mål ble i sin tid lovet i forbindelse med ambassadeutbyggingen. Utbyggingsforslaget klarer nesten å oppfylle dette kravet, men da ved å inkludere en rekke mindre og fragmenterte arealer omkring den planlagte bebyggelsen.
I kommuneplanen for Oslo, Byøkologisk program og Handlingsplan for miljø og klima er det vedtatt at verdifulle naturmiljøer skal ivaretas. Vi ser dessverre at dårlig skjøtsel de senere årene har forringet områdets kvalitet som rekreasjonsområde, noe som i neste kan omgang brukes som argument for å bygge ut "verdiløse " områder. Bebyggelsen har også en effekt utover selve arealbruken, og høy bebyggelse som nå planlegges både på Husebysiden og vestsiden av Mærradalen vil rage opp og forringe det visuelle naturpreget i dette landskapet
Et administrasjonsbygg i Husebyskogen vil gi konsekvenser for bevaring av biologisk mangfold. Bygget vil danne en barriere i det sammenhengende grøntdrag mellom Mærradalen og Husebyskogen. Administrasjonsbygget med uterom vil bidra til ytterligere fragmentering og arealtap i et viktig natur- og miljøområde i Oslo. Det er viktig å fastslå at jordet (gjerne omtalt som «hundejordet», med potensial for å bli «blomsterjordet») må betraktes som en del av Husebyskogen. Det er det sammenhengende varierte grøntområdet som utgjør den store verdien her, og jeg skal straks si hvorfor. Plan- og bygningsetaten har for så vidt sagt det godt selv. De utformet allerede i 2005 «Områdeprogram for Husebyskogen». I programmet sies det bl.a. eksplisitt: «Grøntområdets verdi som en sentral del av byens overordnede grønnstruktur skal ligge til grunn for en restriktiv holdning til utbygging av Husebyskogen.
Les også: B1 kan bli aktuelt likevel: – Åpner opp bakdøren for utbygging i Husebyskogen
Hensynet til biologisk mangfold tilsier varsomhet i forhold til inngrep i grøntområde. Deler av friområdet kan være aktuelt å regulere til spesialområde – naturvern». I bystyrets (byrådssak 167/05) behandling av områdeprogrammet ble det bl.a. gjort følgende vedtak: «2) Byrådet bes sørge for at Husebyskogen skal utvikles som naturpark med vekt på biologisk mangfold. I tillegg kan mindre deler av Husebyskogen utvikles til temaparker. 3) Det skal ikke legges til rette for boligutbygging innenfor områdeprogrammet for Husebyskogen." Drikkevannsanlegg er ikke boliger selvsagt, men konsekvensene blir de samme. Og presset på arealene også til boligformål har ikke opphørt. Men essensen er at den reelle verdien av nærnatur fortsatt ikke er erkjent, og dette var poenget i min innledning på møtet.
Nærnaturens betydning
I forkant av møtet var det betydelig oppmerksomhet omkring en rapport fra FNs naturpanel som fastslo at verdens naturmangfold var i dramatisk nedgang. Dette gjelder ikke bare artstap, men også reduserte bestander. Andre rapporter har vist en gjennomsnittlig nedgang i verdens dyrebestander på 50% i løpet av 40 år. Vi vet at insekter er i sterk nedgang, og at mange av kulturlandskapets fugler er på retur. Det er imidlertid ikke bare noe som angår korallrev, regnskoger og andre land. Det er summen av all verdens tapte Husebyskoger som utgjør denne trenden. Og som et apropos, Norsk ornitologisk forening foretok en vurdering av fuglelivet i Husebyskogen i 2008. Det ble registrert 99 fuglearter hvorav 13 rødlistede arter.
Når det gjelder totalt antall arter observert og antall rødlistede arter ble Husebyskogen rangert som hhv den tredje og den femte rikeste lokaliteten av totalt 113 undersøkte lokaliteter i grøntområder i Oslo. Fragmentering av leveområder og tap av arealer er viktige grunner til at arter forsvinner både i Oslo, nasjonalt og globalt. Leveområder innsnevres og mulighet for spredning til andre arealer reduseres. Fragmenteringer innebærer at arealer splittes opp i mindre arealer. Barrierer skapes mellom restarealene som forhindrer spredning og genetisk utveksling mellom populasjoner av samme art. Fragmentering gjør det dessuten lettere å bygge ned restarealer fordi deres verdi som biotoper er redusert.
Det kunne vært sagt mye mer om det rike biologiske mangfoldet av planter og dyr i området, men det er kanskje opplevelsesverdien av denne kortreiste naturen for vår egen art som er det aller viktigste argumentet for at kommunen her må ta sine egne løfter om vern på alvor. Det finnes etter hvert en rik og entydig dokumentasjon på de helsemessige gevinstene ved naturopplevelser, både fysisk og psykisk. Reduserte nivåer av stresshormoner, lavere blodtrykk, mindre angst og depresjon, og rett og slett mer livsglede er av de økosystemtjenester naturen gir – ikke minst nærnaturen. Den er en gratis, reseptfri og bivirkningsfri lykkepille. Og i et stadig mer fortettet Oslo vest, med økt folketall og krympende grøntarealer, er korridoren fra som strekker seg gjennom Mærradalen opp til marka av uvurderlig betydning, med det som er tilbake av Husebyskogen og tilhørende jorder av uvurderlig betydning for både lokalt mangfold og folkehelse.
Dette er argumenter for vern av grøntarealer som fortsatt ikke er erkjent, og det er grunnen til at natur fortsatt blir salderingsposten når samfunnet melder seg på med sine mer eller mindre gode arealbehov. Dette gir en bit-for-bit nedbygging som kan være vanskelig å se konsekvensene av der og da, men som over noen tiår summerer til en gråere, tristere og fattigere by. Den største gave vi kan gi våre etterkommere og andre framtidige beboere i denne delen av byen er derfor å verne de resterende grøntarealene en gang for alle, og utrede alternativ 3 og andre muligheter før det er for sent.
Dag O. Hessen
Professor i biologi, UiO
Les også:
Administrasjonsbygg i Husebyskogen eller ikke: Vil holde alle alternativer åpne
