Akersposten Media

Akersposten

«I hans liv var som om rusen var en del av den sosiale læringen, den fikk en naturlig plass i livet hans, og den var viktigere enn familien,» skriver hun. Illustrasjonsfoto

«I en alder av 15 år fulgte jeg et døddrukkent og rusa familiemedlem til legevakten»

Det skriver Vestre Aker-kvinnen som skriver at hun i årevis slet med følgene av rus. I aller nærmeste familie. «Familiemiddager, julefeiring og hverdager ble byttet ut med frykt, uforutsigbarhet og uro. Skadene fra rus bør ingen late som ikke eksisterer,» skriver hun.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2020 kl 09:08

Kronikken er skrevet av en kvinne i Vestre Aker, som ønsker å være anonym av hensyn til pårørende. Akerspostens redaksjon kjenner identiteten hennes. Red.

«Politik är att vilja». For Olof Palme var dette selve kjernen i politikken. Politikere vet at de har kort tid på seg til å lansere initiativ som viser at de gjør en forskjell. Det ligger tross alt i deres stillingsinstruks. Det kan være mange grunner til reformarbeid, men en av de viktigste er at politikere vil fremstå som handlekraftige.

Jeg sliter også med følgene av rus. Jeg var pårørende. Det skadelige rusmiddelet alkohol kom først. Det som med dagens utbredelse gir størst negative konsekvenser for samfunnet. Med tiden fikk flere ulike rusmidler en økende plass i min oppvekst. Familiemiddager, julefeiring og hverdager ble byttet ut med frykt, uforutsigbarhet og uro. Skadene fra rus bør ingen late som ikke eksisterer.

I hans liv var det som om rusen var en del av den sosiale læringen. Den fikk en naturlig plass i livet hans, og den var viktigere enn familien. Det etterlatte inntrykket var at problemer «løses» ved å ruse seg og at man får gjøre med kroppen sin som man vil.

Stortingsflertallet har sagt at samfunnets ansvar for reaksjoner mot bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal flyttes fra justissektoren til helsetjenestene. Han var aldri berørt av justissektoren. Da han var berørt av helsevesenet, ble han bare lappet sammen. Ferden gikk hjem igjen, og bak lukkede dører var han igjen i gang med sitt. Nå vil en ny reform foreslå avkriminalisering, og de vil erstatte straff med oppmøte hos en kommunal rådgivningstjeneste. I dag starter en ny æra for norsk ruspolitikk, sa Venstres Trine Skai Grande. Å straffe rusavhengige fører ingenting godt med seg. Det er lett å være enig i dette.

Følg Akersposten på Facebook

Hans bruk og besittelse ble aldri avdekket. Men jeg skulle ønske at det ble det. Et annet av forslagene til utvalget vil innskrenke politiets fullmakter, og da vil ikke politiet lenger vil ha anledning til å gjennomsøke et hjem. Hvis han fremdeles hadde vært i live, ville han nå fått et enda friere leide, uten at det vil utløst straffeansvar, og de rusutløste handlingene ville fortsatt.

Da helseminister Høie ble ruspolitisk revolusjonær og lovet nye takter, tenkte jeg av erfaring at noe av det viktigste for politikere er å fremstå som handlekraftige. Det gir velgergevinst. Som når utviklingshemmede ble ensomme i store «omsorgsgettoer» lokalisert rundt sykehjem etter HVPU-reformen. Vi har ferskere erfaringer fra Oslo universitetssykehus, en omstilling som både var dårlig utredet og dårlig gjennomført.

Avhengighet til rusmidler fanger mange mennesker inn i en verden med mye lidelse, og lidelsene dobler seg med fravær av barnevern, politi og helsevesenet som ikke tilstrekkelig nok evner å bivåne, eller beskytte. Mot vold. Voldtekt. Drap. Omsorgssvikt. Det finnes ingen sikkerhetsnett under borgerne, like fullt fylles det på med ustabilitet.

I min krets av ressurssterke mennesker er det både brukere av cannabis, ressurssterke kvinner og menn med kontinentale vinvaner, og de som tar en stripe kokain eller annet som behager. Ingen av disse er bekjent av politi eller barnevern. Felles for dem alle er verdien av den behagelige rusen. Der den legger seg som et filter mellom følelsene og virkeligheten og gir dem illusjonen av å være sterkere og mindre sårbare. Kanskje finner de også ro og lykke. Sosiale konsekvenser av rusmiddelbruk oppstår også blant de av mine nære som ikke søker behandling. De skjøtter stort sett sin jobb, sine venner og sin familie.

Men bak lukkede dører nytes alkohol, ikke bare ett glass, men en flaske eller to. Piller på resept demper sorg og mismot, og livet føles godt for et øyeblikk. Cannabisens ro gir motsats til krevende hverdager der familie og jobb går på et evig kjør mellom barnehage, skole, matpakker, ledersamlinger og budsjettkrav. Kokainen er definitivt festens midtpunkt. De bruker sin rus uten at dette medfører synlige negative helsekonsekvenser. Felles for de alle er at de går under radaren.

Han brydde seg fint lite om forbud. Han ville ikke ha behandling, for det feilte han ingenting. Hos oss var det ikke hans avhengighet som var hovedproblemet, men heller de akutte problemene som oppstod når han var rusa. Der rusen ble brukt til å redusere hans følelsesmessige smerte, og som et forsvar mot å ta inn over seg hverdagen. Trangen hans til å ruse seg ble etter hvert en erstatning for en indre tomhet og en manglende evne til å tåle skuffelser. Tåle motgang. Tåle avslag. Etter hvert erfarte vi alle tilstandene som måtte håndteres av legevakt.

Jeg leste et sted at vi må innse at krigen mot narkotika er tapt. Som et skudd i mål. Norsk politikk er mislykket. Så nå som narkotikakrigen er vunnet, er det da jeg som er taper fordi jeg var en av de som har kjempet så hardt i mot? Tapte jeg kampen mot narkotika i mangel av innsikt og evidens?

I min verden har en jeg var glad i utsatt de nærmeste for systematiske, psykiske overgrep. Med eskalerende rusbruk har han hånet, terrorisert og truet. Spesielt sin egen mor. Helt til hun døde 83 år gammel. Frem til da var hun kuet til taushet. Hun var redd, og hennes hverdag ble aldri avdekket. Hans forringede kognitive evner, nedsatte hukommelse og depressivitet ga etter hvert dårlig produktivitet og evne til å håndtere eget liv.

Han falt ut av jobb, mistet venner og endte opp som ufør. Det ga mer tid hjemme. Mer tid i alle døgnets timer til å ruse seg. Holde sin mor våken. Skremme meg. En hær av mennesker, med fagkompetanse, var i kontakt med han, men ingen av disse forfulgte en åpenbar lidelse. Hver og en av disse kunne og burde gjort noe. Spesielt da jeg i en alder av 15 år fulgte et døddrukkent og rusa familiemedlem til legevakten. Ingen gjorde noe. Er det derfor jeg har tapt?

Eller tapte jeg den dagen jeg stod der sammen med politi, ambulanse, brannvesen og likbil? Ytterligere 10 år var passert. Mors subita (plutselig død) var endelig. Folk i hvite dresser tråkket oppgangen opp og ned for å samle sammen det som var et inntrykk av noe kriminelt.

Så hvordan måles egentlig mitt tap mot narkotika? Vant han fordi han løy for alle, til og med for seg selv? Vant han fordi han ikke ble tatt? Eller tapte jeg fordi alle må få gjøre med sin kropp som de selv vil? Hvor går grensene for ruslidelser, rusutløst vold, lidelser som blir påført andre og ansvaret for egne handlinger? Går det et klart skille mellom selvopplevd lidelse og den man påfører andre?

Spørsmål som behandles av rusreformutvalget er vanskelig, og det er lett å være enig med flertallet. Men det er tatt et progressivt steg i utvalgets forslag. Offentlig sektor designes og re-designes i et forrykende tempo, omdanning av bestående forhold til det bedre frister overskriftene.

Jeg nevnte HVPU-reformen innledningsvis, den som skulle gi mennesker med utviklingshemning et bedre liv. Virkeligheten ble annerledes. Fortsatt sliter foreldrene seg ut for å gi sine utviklingshemmede barn et menneskeverdig liv. I utvalget satt fagpersoner med sine evidenser og forskning. Reformen ble vedtatt i Stortinget fire år senere, uten særlig diskusjon om samfunnsøkonomiske følger, eller om konsekvenser for omsorgsbehovene hos den enkelte utviklingshemmede.

NAV-reformen er ikke noe bedre. Her var mottoet «bedre tjenester for brukerne», altså de som fikk en fusjon tredd nedover hodet, som om velferd er et eksperiment. Ti år etter at Nav-reformen ble igangsatt, svarte statsministeren nei på spørsmålet om reformen har vært vellykket. Hensikten med reformen var å unngå at syke, ledige og sosialhjelpsmottagere ble kastet fra dør til dør. De skulle få all hjelp bak samme dør. Reformen skulle også få flere over fra trygd og passive stønader og over i aktivitet og arbeid. En rekke evalueringer viser at mye ikke gikk som planlagt.

Vi lider til tider under et offentlig dynasti. Det har blitt sagt at iveren etter å sette i gang reformer i offentlig sektor er et tegn på svak politisk ledelse, det er veldig enkelt å si seg enig. Politikere som skal lede landet gnisser mot hverandre i systemer som ikke er kompatible, de skylder på hverandre og en god del av dem evner ikke å prioritere. Nye store reformer kan minne om en grandiositet. I form av innpakning, iscenesettelse og handlinger som søker å fremstille noe som er større og bedre enn det som virkelig er. Det har vi også sett i tilfellet samhandlingsreformen og nærpolitireformen.

Nå er det rusreformen. Barn, søsken, foreldre og pårørende erfarer en håpløs kamp for at den som ruser seg skal prioritere annerledes. Som pårørende har jeg vært preget av skamfølelse, uforutsigbarhet, brutte løfter, lojalitetskonflikter, trusler og til tider endeløse konflikter uten utsikt til løsning. Rusmisbruk er for meg forbundet med en ekstrem egosentrisitet. Han som var avhengig av å ruse seg, ville alltid i større eller mindre grad neglisjere andre til fordel for egne behov. Dette reformarbeidet løfter ikke på den byrden. Reform kan sees som bevisste og aktive forsøk for å endre trekk ved noe som ikke funker optimalt, men selv om utgangspunktet kanskje er enkelt, er reformer sjelden enkle å gjennomføre. Mye av det som skjer i en sektor eller en institusjon, er ikke nødvendigvis en effekt av reformer. Samtidig fører ikke all reform til forventet endring. Dette forslaget er for risikabelt når det mangler et sikkerhetsnett for borgerne.

Anonym søster
Vestre Aker

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...