Forrige uke vedtok et samlet Oslo-bystyre, med unntak av FrP, en flunkende ny sykkelplan. Det skal bygges hundrevis av nye traseer med sykkelvei i både indre og ytre by de neste tiåra. Det er stas og bør glede alle beboere som er opptatt av bymiljø, luftkvalitet, folkehelse og klima. Men nye sykkelveier er ikke alene nok for å få folk flest ut av førersetet og over på sykkelsetet. Vi trenger mer plass, bedre trafikksikkerhet og god sykkelparkering for å realisere transportrevolusjonen i Oslo. Heldigvis er det rødgrønne byrådet i gang.
Parallelt med behandlinga av ny sykkelplan i Oslo har det blitt gjennomført en stor holdningsundersøkelse om sykkel, blant byens innbyggere. Pilene peker i riktig retning. Over 85% av Oslo-folk mener det er bra at sykkelveiutbygging prioriteres. Andelen som oppfatter Oslo som en god sykkelby har doblet seg mellom 2014 og 2016. Nye traseer, økt vedlikehold, billigere el-sykler, og flere bysykler gir sykkelbruk og sykkelglede.
Men jobben er ikke over. På veien mot målet om å gjøre Oslo til en av verdens beste sykkelbyer er det en del arbeid som gjenstår. Og holdningsundersøkelsen viser at det ikke bare er flere sykkelvei i seg selv som skal til. Det er åpenbart at vedlikehold, brøyting og bedre framkommelighet må sikres. Men mest av alt handler dette om trafikksikkerhet.
For altfor få opplever hovedstaden som sykkeltrygg per i dag. De fleste oppgir faktisk at bedre trafikksikkerhet er et vilkår for at de skal ta sykkelen i bruk – overhodet. Dette er et av de beste eksemplene på behovet for en helhetlig tilnærming til transportpolitikken i byene.
For å få flere til å gå og sykle må man prioritere det veiarealet man har til rådighet. Det er ikke plass til at alle kan kjøre og parkere så mye bil som de vil om tryggheten og framkommeligheten for myke trafikanter skal bli optimal. Og det er også derfor Siv Jensen tar feil når hun argumenterer for at det beste for alle trafikanter er mer kapasitet til både syklister og bilister i byene. Finansministeren er blind for at den enes framkommelighet og kapasitetsøkning går på bekostning av den andres.
Byrådets politikk for å redusere biltrafikken inn til bykjernen har ikke «bare» som mål å redusere luftforurensing og klimagassutslipp. Den er også en ren nødvendighet for å gjøre god plass til syklister og gående. Den enes pisk er den andres gulrot. Dette har sittende byråd skjønt. Selvsagt betyr ikke dette at det skal være en Berlin-mur rundt Oslo, slik enkelte høyrepolitikere har latt som de tror. Det betyr heller selvfølgelig ikke at det ikke lenger går an å handle med bil på IKEA, slik finansministeren insinuerer at byrådets politikk medfører. Det det handler om, er følgende: Hvis Oslo skal bli en grønn, trygg og utslippsfri by, samtidig som tilflytningen øker, kan ikke bilen få samme forrang i bykjernen og på innfartsårene, som hittil. Det er rett og slett ikke ubegrenset med plass på veiene våre.
Og det er erkjennelsen av dette som har gjort den sykkelsatsninga byrådet nå gjennomfører mulig, som igjen gir utslag på Oslo-folks holdninger til sykkel. Å satse på sykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt, godt for folkehelsa, bymiljøet og kloden. Derfor er jeg glad for at byrådet tør å satse i transportpolitikken, og er helt ærlige om at flere sykkelreiser krever færre bilreiser.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.