«Det har aldri vært satset mer på Oslos fotgjengere»

"Det har aldri vært satset mer på Oslos fotgjengere," skriver Sirin Stav og Arne Olav Haabeth, begge MDG. Arkivfoto

«I Høyre-bastionen Vestre Aker roper nå folk etter De Grønnes løsninger. De vil ha trygge skoleveier, beboerparkering, flere sykkelveier og mindre kø og biltrafikk, og renere byluft.»

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2018 kl 20:45

Å legge bedre til rette for fotgjengere er en av byrådets viktigste satsinger. Derfor er det veldig rart å lese Høyres Per Trygve Hoffs feilslåtte kritikk av byrådets gå-satsing. Dette fortjener et skikkelig svar.

I 2015 stilte Miljøpartiet De Grønne til valg med løfter om å gjennomføre en grønn revolusjon i Oslo. Bakteppet var et Oslo som i alt for mange år hadde blitt bygd på bilens premisser, på bekostning av fotgjenger, syklister og kollektivreisende. Dette har ført til dårlig luft, høye klimagassutslipp, utrygge skoleveier, få og dårligere sykkelveier og at både biler, busser og trikker står og stanger i kø.

Denne utviklingen jobber vi nå med å snu. I stedet for å fortsette den gammeldagse, bilbaserte byplanleggingen, prioriterer vi nå flertallet som reiser til fots, med sykkel eller kollektivtransport.

Undersøkelser viser at et klart flertall i Oslo ønsker seg mindre biltrafikk og mener at det å gjøre byen mer klimavennlig, også vil gjøre den bedre å bo i. Denne nye kursen er det spesielt fotgjengere som tjener på. Vi har rett og slett snudd transporthierarkiet, og plassert fotgjengere på topp.

Her er noen eksempler på hva vi gjør for å gjøre det bedre og tryggere å være fotgjenger i Oslo:

1. Redusert biltrafikk som følge av trafikkregulerende tiltak, som bompenger og beboerparkering gjør det tryggere for store og små å gå i byen, til barnehage, skole og jobb. Mens Høyre i regjering jobber for å øke trafikken – og bompengeregninga ytterligere – ved å prioritere massiv motorveiutbygging i og rundt Oslo, har byrådet sørget for at over 9 av 10 bompengekroner i Oslo går til bedre buss, trikk og bane.

2. Kraftig satsing på trafikksikkerhetstiltak og lavere fart, med 420 nye fartshumper, utvidede fortau, mange nye opphøyde gangfelt og nedsetting av fartsgrensene over hele byen. Vi fjerner parkering ved fotgjengeroverganger for å sikre bedre sikt og trygge skoleveier, og har foreslått å innføre 30 km/t som standard i byen. På hovedveier vil det så klart være unntak, men for gater der det ønskes høyere fart må det dokumenteres at dette er forsvarlig med hensyn til trafikksikkerhet, og ikke motsatt.

3. Bilfrie «Hjertesoner» rundt skolene sikrer tryggere skolevei for barna, slik at flere kan gå og sykle til og fra skolen. Det er flott om Høyre vil samarbeide med oss om å etablere nye veier for gående, hindre nedbygging av snarveier i villastrøk og å utvide hjertesoneprosjektet til å gjelde flere skoler. I praksis stemmer imidlertid Høyre ofte mot å fjerne privatparkering for å sikre trygg skolevei ved byens barneskoler.

4. Flere benker og sittegrupper og rom for opphold, over hele byen, gjør det enklere for eldre og andre som er dårlig til beins å gå i byen. I tillegg etablerer vi en høyere standard på drift og vedlikehold av fortau, både om sommer og vinter.

5. Sykkelsatsingen, med høyere standard og en tidobling av nye kilometer sykkelvei per år, er også i seg selv et fotgjengertiltak fordi det blir færre som føler behov for å sykle på fortauet. Det reduserer konflikten og gjør det tryggere å gå.

6. Bilfritt byliv handler hovedsakelig om å tilrettelegge bedre for myke trafikanter, spesielt gående. Bare i sentrum alene har det blitt 10% flere gående - på ett år! Ved å følge samme oppskrift om å prioritere de myke over de harde, vil vi få til det samme i lokalsentra ute i bydelene.

Kort oppsummert har det aldri vært satset mer på fotgjengere enn under dette byrådet.

I Høyre-bastionen Vestre Aker roper nå folk etter De Grønnes løsninger. De vil ha trygge skoleveier, beboerparkering, flere sykkelveier og mindre kø og biltrafikk, og renere byluft.

Men Høyre er kanskje mest opptatt av å få fokus bort fra at de i flere tiår har ført en politikk som planlegger Oslo etter bilen, på utbyggernes premisser? Det kan vi forstå.

Hoff påstår nemlig at byrådet har somlet bort 75 millioner kroner som skulle gå til en gåstrategi. Det er direkte feil. Han har trolig lest tilleggsinnstillingen til byrådet for 2016, og forstått det slik at 75 millioner ble satt av til Oslo. Det stemmer ikke. Dette var statlige midler alle fylkeskommuner kunne søke på, og dekker kun konkrete prosjekter. Oslo har brukt alle midlene man har fått fra denne potten på tiltak som fremmer sykkel og gange. Dessverre har Høyre-regjeringen endret på reglene slik at Oslo ikke lenger kan søke om midler fra denne ordningen.

Vi kan berolige Hoff med at arbeidet med en gåstrategi er godt i gang, og den er planlagt ferdigstilt allerede neste år. Men en strategi er kun et dokument, og vi trenger mer enn en god strategi for å gjøre Oslo bedre for fotgjengere - noe vi har vist i praktisk politikk gjennom 3 år.

Sirin Stav
OsloMDGs bystyregruppe

Arne Olav Haabeth
Frogner MDG

LES OGSÅ: "Hva skjer med de 75 millionenen til gåstrategi?"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...