ANNONSE
Annonse

«Det er summen som er interessant»

SUMMEN: Einar Wilhelmsen mener at i sum vil bymessig fortetting av Smestad være positivt i et klimaregnskap. Google Maps

Debatten om klimaregnskapet for Smestad fortsetter. Leder i Oslo MDG, Einar Wilhelmsen, mener Johs. Oraug må se på summen av et klimaregneskap.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2018 kl 12:32

ANNONSE
Annonse

Johs. Oraug og jeg har viklet oss inn i en lang debatt om klimaregnskap. La meg ta det prinsipielle først.

Når vi lager klimaregnskap er det summen som er interessant. Blir det mer eller mindre klimagassutslipp i atmosfæren av tiltaket? Litt som når en næringsdrivende gjør opp regnskap ved årets slutt. Det er både pluss og minus i regnskapet, men det nettoresultatet som avgjør om man går med overskudd eller underskudd.

Les også: Johs. Oraug: «MDG må fokusere på andre tiltak enn å fjerne CO2-spiserne»

Når vi diskuterer klimaeffekten av å tillate grunneierne å bygge tettere rundt et kollektivknutepunkt er det fem forhold vi må tenke på:

• Hvis vi bygger spredt, trenger vi mye areal, bygger vi effektivt trenger vi lite. Jo mindre areal vi bruker, jo mer skog, åker og eng kan få stå i fred og ta opp CO2. Velger vi å ha spredt bosetning rundt et kollektivknutepunkt, så må vi også regne på klimaeffekten av at vi må bygge ut et annet sted, og at vi trenger mer areal pr bolig. Beholder vi en plen på Smestad i klimaregnestykket må effekten av at en skog, myr eller et kratt et annet sted blir til bolig.

• Om vi tillater at grunneierne får lov til å bygge tettere ved et kollektivknutepunkt kan mange fler klare seg med kollektivtrafikk. Bygger vi et annet sted og verner småhusbebyggelsen ved kollektivknutepunktene får vi en mer bilbasert by. Det gir mer utslipp, høyere energibruk til transport, og krever mer veier – som igjen tar mer plass.

• Planter tar opp CO2 fra luften, og lagrer karbonet. Når de råtner slippes det ut igjen. I klimasammenheng er det nettoen som er interessant- altså om det tas opp mer enn det som slippes ut igjen og hvor mye dette i så fall er.

• Blokkbebyggelse er mer energieffektiv. Det er ganske enkel fysikk. I en blokk har leilighetene felles vegger, gulv og og tak. Energibruken teller med når vi skal regne effekten på klima og miljø.

Areal er en veldig begrenset ressurs. Som Mark Twain sa: “kjøp deg land, det lager de ikke mer av”. Derfor er det både god klima- og naturvernpolitikk å velge de løsningene som krever minst plass på det landarealet vi har. Vi bør velge en byutviklingspolitikk som samlet sett lar mest mulig natur og matjord få være i fred.

Dette er veldig godt illustrert av Alain Bertaus sammenlikning av de to byene Barcelona i Spania og Atlanta i USA. Begge byene hadde omtrent like mange innbyggere, og omtrent like lang T-bane. Likevel var det bebygde urbane arealet i Atlanta 26 ganger større enn Barcelona! Og mens 60% av innbyggerne i Barcelona bodde nær T-banen, så gjorde bare 4% det i Atlanta. Man trenger ikke være synsk for å skjønne at Atlanta er en bilbasert by, med mye større økologisk fotavtrykk enn Barcelona.

Oslo er hverken Barcelona eller Atlanta, men eksempelet viser hvor viktig byplanlegging og arealbruk er. Gjerrig arealbruk betyr at mer natur får stå i fred. God kollektivdekning betyr at mindre natur blir til veier, vi kan ha mer energi- og klimaeffektive reiser, og at færre trenger å eie sin egen bil for å komme seg rundt.

Denne debatten har handlet om klima og klimaregnskap. Jeg er opptatt av at når vi bruker klimatall som argument, så må regnestykkene være fullstendige. Men vi må også huske på klima bare er ett av mange hensyn i byutviklingen. Vi skal møte behovet for flere boliger, vi skal ivareta byens særpreg, vi skal skape et større mangfold av boliger i forskjellige deler av byen, skape trygge og gode nabolag og gater, og gjøre byen grønnere, både bokstavelig talt i form av flere parker og grøntområder, og metaforisk gjennom mindre utslipp både av lokalforurensing og klimautslipp.

Miljøpartiet De Grønne er forsvarere av småhusplanen, og har kjempet for å redusere utbyggingspresset for flere småhusområder. Takket være De grønne og byrådet er nå blant annet Borgen og Nedre Grefsen ikke lenger utpekt til “utviklingsområder” i den kommende kommuneplanen. De borgerlige partienes byutviklingspolitikk, dominert av utbyggeres interesser på bekostning av medvirkning og hensyn til kvalitet, er byttet ut med en grønnere utvikling. Dette mener De Grønne er god byutviklingspolitikk. Vi ønsker oss nemlig både en sosialt og økologisk bærekraftig by.

Einar Wilhelmsen
Leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Les også:

Smestad og Montebello: Frontene er klare

Vestre Aker Høyre vil fase ut trikken

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse