Akersposten

«Det er «fuglekassenes» tiår igjen»

IKKE ENSARTET NOK: Plan- og bygningsetaten mener at området ikke er ensartet nok til å hindre nybygg med flate tak og takterrasser. Google Maps

Nabolag, velforeninger og byråder med flere gikk i sin tid til kamp mot fremmedelementene i småhusområdene. Inn i det nye tiåret har fuglekassene fått sin renessanse.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.08.2021 kl 17:36

Revisjonen av småhusplanen for ni år siden kom som et resultat av fremmedelementene som dukket opp i småhusområdene. Det var stor strid knyttet til at Plan- og bygningsetaten i flere omganger ga tillatelse til bygging av "fuglekassene" også med takterrasser i tilsynelatende ensartede småhusområder. Mange av disse elementbyggene var heller ikke på noen måte tuftet på revolusjonerende arkitektur. Krav til tilpassing økte i styrke både fra hele nabolag og ikke minst fra velforeningenes organisasjon «Utvalget for harmonisk fortetting». Det vanket sterk kritikk av PBEs bruk av skjønn i flere av byggesakene. Dette skjedde særlig det første tiåret av 2000-tallet.

Kritikerne ønsket at selvstendige avslagsgrunner basert på kvalitet, utforming og plassering av bebyggelse skulle på plass. En lydhør byutviklingsbyråd, Bård Folke Fredriksen (H), sa til Akersposten i 2012:

– Det skal ikke være slik at småhusområdene teppebombes med fuglekasser som er lite tilpasset øvrig bebyggelse. Det er meningsløst om avslagsgrunner kun skal være basert på volum, høyde og bredde.

Så kom revisjonen av småhusplanen med krav nettopp til kvalitet, utforming og plassering av bebyggelse. Jo mer ensartet bebyggelse, jo strammere krav. Det ble likevel «smutthull» i kravene. Ensartet bebyggelse blir i første omgang opp til utbyggere å bevise at det ikke er ensartet, slik at man får friere hender til å bygge etter eget hode. Dermed blir det igjen opp til PBEs skjønnsbruk å slutte seg til utbyggers vurderinger eller ikke.

Under revisjonen kom det også klart frem at fuglekassene i småhusområdene som ble bygget før revisjonen, ikke skulle brukes som grunnlag eller referansebygg for videre vurdering av ensartede områder. Det er for lengst glemt, så de tidligere fuglekassene har sin misjon fremdeles. Nå popper de opp igjen, både i småhusområder hvor småhusplanen gjelder og i områder rundt.

Les også: Enda flere tomter faller som dominobrikker

I Melumveien har Statsforvalteren i Oslo og Viken nettopp avslått en klage på gitt rammetillatelse, hvor klagen blant annet er basert på at eneboligene med flate tak og takterrasser er lite tilpasset øvrig bebggelse (se bilde). Statsforvalteren begrunner i hovedsak sitt avslag med at de ikke vil gripe inn i PBEs skjønnsutøvelse i saken. Dermed blir byggene som er under oppføring, referansebygg for andre utbyggere i området.

Det er snakk om tre eneboliger i småhusområdet underlagt småhusplanen. Kortversjonen er at PBE mener at det er nok at ett av de to formingskravene som går på takform og materialbruk er oppfylt. Etaten mener at området ikke er ensartet nok til å stille krav til takformen som er gjennomgående i området, nemlig saltak. "Plan- og bygningsetaten vurderer ikke området som ensartet hvor ny bebyggelse må hente alle formingsfaktorene fra eksisterende bebyggelse", står det blant annet i begrunnelsen.

Dermed blir det flate tak med takterrasser. Det er nok dyster lesning for mange i småhusområdene. Spørsmålet som åpenbarer seg er naturligvis, hva er da ensartet bebyggelse? Småhusområdene på Røa er i flere sammenhenger brukt som eksempel på ensartethet. I klagen viser også klager til at PBE i annen byggesak i Melumveien, har understreket at det er viktig å videreføre takformen fra eksisternde bebyggelse. I den forbindelse skriver Statforvalteren:

"Statsforvalteren er tilbøyelig til å være enig med klager i at utformingen av tiltakene utgjør en kontrast til de nærmeste omgivelsene, særlig på grunn av takformen, jf. klagers brev av 26. april 2021. Videre har vi oppfattet kommunens uttalelser om takform i Melumveien 58 (sak 202006553) på samme måte som klager, altså at kommunen mener det er viktig å videreføre takform fra eksisterende bebyggelse i dette området. Formuleringen blir dermed, som kommunen selv skriver, uheldig. Vi kan imidlertid ikke se at den kan tillegges bindende føringer for fremtidige vedtak.

Videre vil vi bemerke at det skal mye til for at Statsforvalteren overprøver kommunens vurderinger av tiltakets visuelle kvaliteter og tilpasning til omgivelsene. Kommunen har slik vi vurderer det, foretatt korrekt rettsanvendelse og gjort en tilstrekkelig skjønnsmessig vurdering. Det er ikke holdepunkter for at det er lagt til grunn feil faktum, eller at det foreligger saksbehandlingsfeil. Statsforvalteren finner således ikke grunn til å tilsidesette kommunens vurdering av de visuelle kvalitetene."

Les hele Statsforvalterens klageavslag her

Etter dette er vi på mange måter tilbake til start, i og med at PBEs tidligere skjønnsbruk la grunnlag for at bruken av skjønn skulle få mindre betydning med revisjonen av småhusplanen. Fuglekassene er tilbake.

Vidar Bakken
redaksjonssjef

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...