Akersposten Media

Akersposten

«Det brenner på Hovseter. Blant blokkene mellom Landingsveien og Hovseterveien er det skapt en kultur blant unge hvor de ikke stoler på voksne. Det har de grunn til. For meg er det ikke vanskelig å se hvorfor unge gutter med bestemte forutsetninger utvikler et sinne.» Det skriver Hanne-Karine Sperre. Foto: Fredrik Eckhoff

«Derfor føler Hovseter-ungdom seg sviktet»

De unge må få et kart som passer til terrenget. Skjer ikke dette nå, vil vi møte et ungdomsopprør og en motvilje det tar tid å reparere.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2020 kl 11:43

Bydel Vestre Aker sliter med økonomien, vi er fremdeles inne i en negativ spiral med nedleggelser. Hovseterløftet smuldret bort. Det ble delvis et brutt løfte. Ett års tid med mye prat. Nå er det lagt på is. Det setter sinnene i kok hos de yngre.

Det brenner på Hovseter. Blant blokkene mellom Landingsveien og Hovseterveien er det skapt en kultur blant unge hvor de ikke stoler på voksne. Det har de grunn til. For meg er det ikke vanskelig å se hvorfor unge gutter med bestemte forutsetninger utvikler et sinne.

Hovseters fotsoldater opplever seg sosialt utsatte. Dette er unge mennesker som står i spagat mellom samfunnets forventninger, tapte muligheter og en opplevelse av å ikke nå opp. Noen kommer fra ressurssvake hjem. Noen fra ressurssterke. Andre er godt integrert. Noen mangler rettesnor. Felles for dem alle er at de opplever en manglende tilhørighet som dytter i riktig retning. Det gir en form for utstøtelse fra det alle andre forventer. Henge ved bingen blir en slags løsning.

De fleste har daglige konfrontasjoner med politiet. Uten at de har gjort noe galt. Majoriteten får sjelden annerkjennelse, andre opplever daglig at deres egenskaper ikke får ros. Samtidig er den en varsko at døren står på gløtt til kriminalitet. Det gjøres til tider fremstøt fra utenforstående. Miljøer som gir mulighet til å utvikle en hard og maskulin identitet. Penger. Status. Annerkjennelse. Tilhørighet og samhold. Alle de tingene som er viktig for oss alle. Men som de fleste av oss har ferdigheter til å velge fra rett hylle.

Flere titalls barn og ungdom fra Hovseter samlet seg nylig for å lette på trykket overfor Akersposten. Jeg fikk oppleve et containerlass av følelser, tanker, erfaringer og tolkninger. De fremmøtte ungdommene hadde et vell av negative adjektiver å sette på skuffelsen over manglende muligheter. Det som hindrer frafall. En av stemmene påpeker at de yngste som henger ved bingen, gutter i 10-årsalder, er sårbare for rekruttering til kriminelle miljøer. De er utsatt for frafall i skole og utdanningsløp. Ungdom er utsatt for et gap mellom samfunnets krav og det de klarer gi.

Det er lett å gå i forsvar. Det enkleste for utenforstående er å innta en rolle der vi krever endring hos ungdommen. Formaner bedre holdninger. Ansvar. Integrering. Det enkle er nok også å benekte problemet. Utfordringen er også at så lenge det finnes et gap mellom det vi mener vi gir, og det de unge mener de ikke blir møtt på, er gapet der. Jo lenger tid det går, jo mer øker opposisjonen.

Ungdommene etterlyser Utekontaktene som driver forebyggende og oppsøkende arbeid for ungdom i alderen 10-23 år. De som skal være tilstede både på dag- og kveldstid på de arenaene hvor ungdom er. Vi kan ikke skylde på Covid-19 og smitterestriksjoner. Det var ikke andre tider før korona, sier de unge.

Forebyggende politi kommer ikke ut av bilene sine i «fredstid», slik at de kunne brukt tiden til å bygge en relasjon. Ungdommene som henger ved bingen, har utviklet en motstand mot enkelte i politiet på bakgrunn av at de føler seg stigmatisert og trakassert. Unge vokser opp og opplever dette fra de er små barn, der eldre brødre stadig stoppes. Det fremmer ikke tillit. Det utvikler en fiendtlig holdning. Selv ønsker de å få gjenopprettet tro på og støtte til politiet, sier de til meg.

For det er tross alt slik at vi ikke kan se på eller snakke om unge sinte minoritetsungdom som var de er en likeverdig partner i en slags internkonflikt. Politiet har en særs viktig samfunnskritisk funksjon, og det er ikke politiets jobb å oppdra ungdom. Men det må satses bredt på sosiale tiltak som gir unge alternativer. Det vil bidra til et annet perspektiv og en dybde som åpner muligheter og handlingsrom.

Nedstenging, manglende tilbud, få rollemodeller og kritikkverdig ungdomssatsning har drevet unge til oppmøte i bingen på Hovseter hver kveld. Langs gangveien mellom blokkene. Det er her de møter brødre. Gode bånd. Lojalitet. Støtte. En blanding av etnisitet. Men herfra vil også nabolaget ha dem fjernet. Det er for mye støy. Men mens annen ungdom i bydelen i vest er på organisert idrett eller henger i en kjellerstue, er fotsoldatene fra Hovseter ute. Jaget med påpek om uro fra beboere langs de asfalterte gangveien på Hovseter.

Politiet er daglig innom. Bare synet av en uniform sørger for at små føtter i 10-årsalder piler i hver sin retning. De er redd politiet skal ta dem. De eldre må fremvise legitimasjon. Andre blir satt i håndjern. I sum blir alle disse erfaringene til sinne. De blir til et hav av mismot og mistillit. Oss mot dem.

En av de unge stemmene forteller til meg at politiet før i tiden kom ut av bilene sine. Majorstuen politistasjon skjøt gullfuglen da de fikk Ismail Hindise i sin tjeneste litt tilbake i tid. Men han forsvant, til ergrelse for ungdommen. Politimannen hadde fremmedkulturuell bakgrunn. Og han brant for et bedre miljø på Hovseter. Han visste at en stor gruppe ungdom trenger forbilder, mannlige sådan.

Fritidsklubber er ofte spydspissen i forebyggende arbeid. Men ofte kommer finansiering av lovpålagte tjenester høyest i et bunnskrapt budsjett, noe som gir dramatiske innhogg i forebyggende tiltak for barn og unge. Selv om bydelen fikk sin etterlengtede ungdomsklubb opp på beina igjen i fjor, er det både knapphet med aktiviteter, åpningstider og tilbud til den gruppen som det nå haster med å fange opp. De går ikke på klubben, til dette er noen av dem altfor unge, mens andre glir ikke inn i miljøet.

Å flytte skyld over på midlene som mangler, vil være naturlig. Men å snakke om budsjetter og sparing til unge mennesker som opplever en hverdag med begrensninger, er en krevende øvelse. Selv om det er viktig å rette søkelyset mot bydelens vanskelige økonomiske situasjon, og i samme moment de politikerne som sitter med løsningen, er tilstanden en slitasje på unge liv. Det spiller ingen rolle for ungdom om det er sosialistene som har tråkket feil. Eller om det er de røde, grønne eller blå som er årsaken. Det spiller en rolle at ting ikke endrer seg.

Den kritikkverdige satsningen på unge her i vest de siste årene har gjort stor skade. Et dykk inn i livet til flere av disse gir kalde gufs. De mangler tillit til både barnevern, utekontakter, klubbledere, politi, bydel og politikere. Ungdom fra Hovseter har skjellsettende erfaringer. Dette er ungdom som føler seg latterliggjort, hånet og irettesatt av voksne som er satt til å være ressurser. De opplever ingen forståelse av hva slags bagasje veldig mange har med seg i livet.

Nå har alle de ansvarlige en viktig og avgjørende jobb i vente: skape tillit. Det er en toveis-passasje. Deretter kommer rettesnoren. Den kommer helt naturlig i lys av det forbilde de voksne skal være. De unge må få et kart som passer til terrenget. Skjer ikke dette nå, vil vi møte et ungdomsopprør og en motvilje det tar tid å reparere.

Vi voksne må ta innover oss at det som skjer på Hovseter er et samfunnsproblem og et folkehelseproblem. For å få slutt tilstanden, trengs det mennesker med genuin kompetanse på miljøet, og barn og unge som bor der. Ikke minst trengs det eierskap til utfordringen. Det innebærer mennesker med holdninger, mandat og mot til å sanksjonere mot alt det som svikter barna.

Som medmenneske ønsker jeg et sted der unge fritt kan søke til, i lys av akkurat den de er. De skal ikke måtte være bedre, eller prestere bedre. Dette er ikke en bachelorgrad i barnevern eller en CV som viser A-kandidat, som er avgjørende for å skape gode relasjoner. Man blir god fordi man er genuin, og det er dette unge på Hovseter trenger. Helt uavhengig av tittel. Unge trenger steder å være, sammen med mennesker som forstår at vilkårene for liv og lyst trenger tilførsel av næring slik at fremtiden ikke lenger er forbundet med risiko. Akkurat nå trenger de folk som lytter med begge ører. De trenger folk som fanger opp den gruppen med dårligere vilkår. De som sakte, men sikkert mister sin kapasitet.

Vi må røre ved den konkrete virkeligheten. Å velge en strategi hvor vi ikke skal snakke høyt om et problem, bidrar ikke til at problemet blir borte. Vi må omformulere oppgaven det er å verne om fremtiden. Det innebærer å ta ansvar for barn og unge sitt liv, og hva de omgis av. Vi kan ikke fortsette å late som alt ordner seg bare fordi kommunen bruker millioner på å ruste opp fasadene. En ting er bygningsmassen. En annen ting er selve bomiljøet. Narkotikasalg er også en del av denne virkeligheten, og den holdes liv i både på og utenfor senteret. Blant lekeapparater, videregående elever og travle folk som haster opp og ned til t-banen.

Muligheter er viktig for oss alle. Narkotikasalg er også en mulighet. Vi alle trenger tilhørighet og anerkjennelse. Identiteten som kriminelle miljøene innehar, er spesielt appellerende for unge gutter som kommer fra områder med få eller ingen muligheter. Den representerer for mange den store drømmen. Det er bare snakk om tid før unge fra Hovseter lar seg falle for de sterke kreftene som følger av kriminalitet. Det ligger i dets natur å trekke til seg mennesker som opplever å ikke ha muligheter.

De unge stemmene på Hovseter opplever at politikerne prøvde seg på et prosjekt. «Hovseterløftet. «Nå kommer midlene». Men så gikk alt bare til helvete. Ingen av ungdommene i bingen har sett noe til midlene. Ingen av dem unge føler noe eierskap, annet enn frykten for forfall. I en av blokkene på Hovseter bor det alle typer mennesker. Mange av barna er redde for å ta heisen ned alle etasjene. Av frykt for å møte en ustabil eller rusa person.

Nå haster det med å gi unge de rette verktøyene. Resultatet av manglende satsning av så mange barn og unge er katastrofalt, og prisen er umulig å tallfeste i kroner og øre. De menneskelige kostnadene er store, og langvarige. Oss mot dem følelsen vokser og den er en sannhet. Det nytter ikke å vente ett år til, for å evaluere. Det nytter ikke å skrive flere rapporter.

Det er behov for umiddelbare tiltak som gjør det attraktivt å delta i samfunnet. Dialog vil vel. Ønsker man å få ungdom til å skape noe, kan vi ikke gjemme oss bak innøvde budskap som skal overtale eller overvinne. Å lytte er helt avgjørende.

Det haster med å gi unge mennesker en rolle som motsats til de sannhetene de skaper seg, som også forvitrer ressursene deres. Det haster med forebyggere som tråkker inn i miljøet. Blir der, og skaper bånd. Først da vil motivasjon smitte. Holdninger endres. Først da skapes det. Først da utkonkurreres det de kriminelle miljøer lokker med.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...