DEBATT: Vedder på at Frognerseterbanen ikke blir forlenget

IKKE NYTT TÅRN: Innsender mener at Oslo kommune har tatt dårlig vare på Th. Heftyes arv. Foto: Fredrik Eckhoff

Innsender er imot en forlengelse av Frognerseterbanen og bygging av nytt Tryvannstårn og mener at Oslo kommune har kastet vrak på Th.Heftyes gave til byen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Camilla Wilhelmsen (Frp) kommenterte 20.12 mine innlegg 06. og 12.12, der jeg karakteriserte en forlengelse av Frognerseterbanen til Tryvann stadion og et nytt Tryvannstårn som urealistiske prosjekter. Hun sa blant annet:

«Fredriksen har nok helt rett i at en slik baneforlengelse aldri vil kunne begrunnes ut fra et rent transportøkonomisk perspektiv, men dersom man vurderer prosjektet ut i fra perspektiver som folkehelse, friluftsliv, miljøvern, sikkerhet, næring og turisme, se da kan det være lønnsomt».

Se hele debatten i bunnen av saken

Dersom du hadde kunnet begrunne en forlengelse av banen med friluftsliv, miljøvern og turisme, så ville du hatt et poeng. En hensynsløs alpinutbygger og historieløse politikere har imidlertid for all framtid ødelagt Tryvannstoppen som friluftsområde, kulturminne og turistmål.

Th. Heftye kjøpte Frognerseterskogen
i 1864. I 1867 bygde han det første Tryvannstårnet og i 1883 tårn nr. 2. Han var initiativtaker til stiftelsen av Den Norske Turistforening i 1868, og var formann fram til han døde i 1886. I 1886 testamenterte Th. Heftye tårnet med omliggende tre dekar til Kristiania kommune.I overdragelsesdokumentet står det: «Den overdragne Eiendom skal af Kommunen ikke kunne afhændes, idet Overdragelsens Hensigt er, at Stedet skal være til Almendhedens Benyttelse som Utflugtssted».

Ordføreren uttalte da saken ble behandlet i formannskapsmøte 03.04.1889:
«Jeg antager at ville få Medhold hos Enhver i denne forsamling som i videre Kredse, naar jeg fra denne plads uttaler forvissningen om at Christiania Commune med Glæde og Erkjendtlighet mottager og med Pietet vil verne om det gamle velkjente tårn på Tryvandshøiden».

Om denne spesille gaven skrev Theodor Caspari i 1929:
"Og dette enkle utsigtstaarnet, som nu er nedrevet, har spilt en større rolle i norsk turistliv enn de fleste mennesker nutildags aner. Fra dette taarnet har tusener av fortidens Kristianiabeboere faat de første impulser til utfærdsliv, først i Nordmarken og saa videre utover Norges land. Tak og ære du fattigslige stillas".

Denne gaven
var foranledningen til at Oslo kommune i 1889 kjøpte Frognerseterskogen av Th. Heftyes dødsbo, for å sikre skogen som friluftsområde for befolkningen. For å verne Tryvannstoppen mot inngrep, vedtok et enstemmig bystyre i 2007 å bevare dette området som verneområde for friluftsliv.

Tryvann skisenter
tok ikke hensyn til vernevedtaket og fremmet forslag om å bygge et nybegynnerområde med veier, parkeringsplass, kafebygg, heiser og flomlysanlegg på Tryvannstoppen.

Byantikvaren uttalte
at toppområdet var et viktig kulturminne om en pioner i friluftslivets historie og at Oslo kommune hadde et viktig forvalteransvar for å forebygge ødeleggende inngrep.

Oslo og Omland Friluftsråd, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet Oslo Vest og DNT Oslo og Omegn gikk sterkt imot utbyggingsforslaget. Organisasjonene uttalte at toppområdet var et verdifullt kulturmiljø og kulturminne og en viktig del av Oslos kulturarv og fremmet krav om at vedtaket om å verne området for friluftslivet måtte opprettholdes. På området som Th. Heftye hadde testamentert til kommunen, ville organisasjonene sette opp et minnesmerke.

Bystyret avviste byantikvaren og organisasjonenes krav om å bevare toppområdet for friluftslivet, og vedtok 20.04.2010 Tryvann skisenters utbyggingsplaner. SV og Rødt stemte i mot. Over det testamenterte området er det bygget en asfaltert vei. Der tårnet sto er det satt opp en bom.

Th. Heftyes gave – «som Christiania kommune med Glæde og Erkjentlighet» mottok i 1886 og «med Pietet ville verne om» - har bystyret med sitt utbyggingsvedtak vanæret. Hadde bystyret tatt hensyn til frilufts- og naturvernorganisasjonene, ville det i dag ha stått et minnesmerke som hedret Th. Heftye som en foregangsmann for allemannsretten og friluftslivet på det testamenterte området.

Hva så med Tryvannstårnet?

I Aften 23.10.2012 skrev redaktør Kjersti Løken Stavrum: “Jeg vedder på at Tryvannstårnet blir åpnet igjen...... noen som vedder i mot?”
Ola Elvestuen (V) uttalte at han ville gjøre et nytt forsøk på å få tårnet åpnet for folk og festligheter.
Direktøren for Bymiljøetaten Hans Edvardsen fulgte opp med å inviterer til åpning i 2018.

Jeg avslutter debatten med Camilla Wilhelmsen og Frp om Frognerseterbanen og Tryvannstårnet med følgende påstand: «Frognerseterbanen blir ikke forlenget til Tryvann stadion og Tryvannstårnet blir ikke åpnet for folk og festligheter .......noen som vedder i mot?»

Jan M. Fredriksen

Følg debatten her:

DEBATT 1: Forlengelse av Frognerseterbanen til Tryvann stadion er et dødfødt prosjekt


DEBATT 2: T-bane til Tryvann og nytt Tryvannstårn


DEBATT 3: Frp klarer ikke å vekke liv i den dødfødte forlengelsen av Frognerseterbanen

Debatt 4: Ja til t-bane til Tryvann

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...