DEBATT: Skiforeningens skyld at Strømsbråtenløypa er ødelagt for vanlige skiløpere

BLE LAGT OM: På kartet vises hvor opprinnelige Strømsbråtenløypa gikk og hvor dagens trasé går.

Skiforeningen hevdet at en ny forkortet Strømsbråtenløype, med samme høydeforskjell som den gamle,ville få bedre stigningsforhold. Det er uforståelig, skriver innsender.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2017 kl 15:59

I Akersposten 28.12.2016 hadde Helge Falkenberg et viktig og velbegrunnet innlegg om Strømsbråtenløypa, med den helt riktige beskrivelsen: «Løypas håpløse profil bringer turskiløpernes tanker hen til en Super-G-nedfart». Han refererer også Per Kristian Winge, som i Aftenposten har karakteriserte løypa slik: «Stupbratt, meget skarpe svinger. For barn kan den være nifs, eller farlig».

Les saken her: Øvre Strømsbråtenløypa: Risikosport på ski

Hva er grunnen til at skiløypa som fulgte skogsbilveien 900 meter i bundet stigning - og innbød til en pust i bakken for å nyte utsikten innover i Sørkedalen der den tangerte Wyllerløypa - er blitt ubrukelig for vanlige skiløpere?

Snowboardforbundet hevdet at de ikke ville få tildelt VM dersom ikke den nedfarten som krysser skogsbilveien på to steder ble bygget. Tryvann Skisenter ga etter og la nedfarten inn i reguleringsplanen. Dette medførte at den eksisterende løypa måtte stenges og en alternativ løypa måtte bygges. Dette til tross for at det var en forutsetning for utbyggingen av Tryvann alpinanlegg at eksisterende stier og løyper skulle bevares.

Skiforeningen påtok seg
oppdraget å prosjektere den alternative løypa i samarbeide med en anleggskonsulent. Skiforeningen støttet det traseforslaget som ble utarbeidet. Helge Falkenberg siterer daværende styreleder i Skiforeningen, som uttalte: «Stigningsforholdene er bedre enn i dagens løype. Den vil fungere godt».

At Skiforeningen kunne mene at den nye løypa på 700 meter hadde bedre stigningsforhold enn den eksisterende løypa på 900 meter – med samme høydeforskjell - er uforståelig.

Oslo og Omland Friluftsråd, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet Oslo Vest, DNT Oslo og Omegn, Sørkedalens Vel, Sørkedalens Idrettsforening, RØA ILs skiveteraner, Røa KFUK/KFUM, Oslo krets av KFUK/KFUM og AP, SV og Venstres representanter i Vestre Aker bydelsutvalg gikk i mot å nedlegge og omlegge dagens skiløype.

Deres begrunnelse var:
Dagens hovedskiløype er den eneste muligheten for befolkningene i Huseby-, Hovseter-, Voksen-, Bogstad- og Voksenskog-området har til å gå på ski til Tryvannsområdet. Den benyttes daglig av vanlige skiløpere i alle aldre og med varierende ferdigheter, foreldre med barn i pulk, skiløpere med løse hunder eller hunder i bånd, av trenende både i klassisk stil og skøyting og av spaserende. Dette er den viktigste og mest brukte skiløypa i denne delen av Marka, Dersom alle disse forskjellige brukergruppene skal tvinges til å benytte den alternative løypa, vil det kunne oppstå farlige situasjoner.

Plan- og bygningsetaten satte som betingelse at den alternative løypa skulle være like god som den eksisterende. Skiforeningen gikk god for dette. Med grunnlag i Skiforeningens uttalelse fremmet Plan og bygningsetaten reguleringsplanen med den omlagt løype innarbeidet. Reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret.

I stadfestelsen av reguleringsplanen uttalte Miljøverndepartementet om Strømsbråtenløypa: Det legges vekt på at Skiforeningen, Norges Skiforbund og Oslo Skikrets mener hensynet til skiløperne blir ivaretatt med en omlagt skiløypa.

Dette beviser at dersom Skiforeningen i steden for å tale alpinutbyggerens sak hadde talt medlemmenes sak og sluttet seg til uttalelsen fra alle de gikk i mot løypeomleggingen, så ville ikke den eksisterende skiløypa blitt nedlagt. Dette ville også hatt som konsekvens at omfattende og skjemmende natur- og landskapsinngrep hadde vært unngått. I tillegg ville utbyggeren ha spart store anleggskostnader.

I ettertid viste det seg også at det av hensyn til VM i snowboard ikke hadde vært nødvendig å bygge den nedfarten som ødela Strømsbråtenløypa. Dette ble bekreftet av Tryvann Skisenters eier. Nå har den omlagte løypa ligget der «ubrukt» i mange år. Til tross for at krav om å gjøre nødvendige tiltak for å kunne bruke den uten å risikere liv og helse gjentagne ganger er tatt opp med Skiforeningen, Bymiljøetaten og Tryvann skisenter, er ingenting blitt gjort.

Det er to alternative løsninger:
1. Nedfarten som sperrer skogsbilveiløypa på to steder stenges, slik at den gamle traseen kan prepareres og benyttes. Dette vil ikke koste noe og bare i liten grad forringe alpintilbudet i Wyllerløypa.
2. Den nye traseen bygges med bundet stigning fra ca. 100 meter nedenfor der løypa tar av fra skogsbilveien til toppen. Traseen må gruses. Dette vil bli et omfattende og kostbart prosjekt, men disse kostnadene må dekkes for at skiløpere skal få tilbake det løypetilbudet som ble ødelagt da Wyllerløypa ble bygget ut.

Skiforeningen - som har hovedansvaret for dagens situasjon - må ta kontakt med Bymiljøetaten og Tryvann Skisenter for å velge en løsning, slik at et tilfredsstillende løypetilbud er på plass til neste vinter. Dersom det blir bestemt å bygge om den omlagte løypa og dette ikke lar seg gjennomføre før neste skisesong, må nedfarten som sperrer hovedskiløypa stenges slik at løypa i skogsbilveien kan prepareres og benyttes.

Jan M. Fredriksen
Bogstad

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...