Pandemier eller andre store inngripen i våre liv, vil føre til endringer. Hva som kommer i kjølvannet etter koronaen, blir spennende. Vil dette få konsekvenser for hvordan vi kommer til å oppføre oss i framtiden? Hvordan vil vi forflytte oss? Hvordan vil hverdagen bli? Hvordan kommer vi til å organisere store og små samfunn?

Statsministeren gikk på scenen 12. mars i fjor. Det var starten. Myndighetene blinket med lysene for at folket skulle gå hjem – og for det meste være akkurat der, hjemme. Den store friheten var over.

Senere viste det seg at det måtte kraftigere lut til fordi alle klarte ikke å begrense seg. Da var det nok mange som opplevde det som om myndighetene «skrudde av» livet. Ikke få opplevde at mørket kom og en ble tung til sinns. Det å avstå fra å møte venner og familie – særlig i julen som er familietid nummer en her i landet – var ikke enkelt.

Vi har måtte forholde oss til en helt ny hverdag. Nå er vaksinasjonen godt i gang, slik at vi om en stund igjen kan begynne å omgås hverandre på en mer normal måte. Forhåpentligvis vil det bli rundt sommeren.

Koronaen førte til raske endringer i samfunnet. Epidemien vil også komme til å skape forandringer i framtiden fordi pandemier eller store inngripen i samfunn, har ført til omfattende endringer. I et intervju i Akersposten 27. januar ga bydelsleder Carl Oscar Pedersen i Bydel Ullern uttrykk for nødvendigheten av å tenke nytt og hvor viktig nærmiljøene kommer til å bli i framtiden.

Svartedauden herjet på 1300-tallet i Europa. Det førte blant annet til at italienerne ryddet trange og overbefolkede gater, utvidet bygrensene og bygde hus hvor syke folk ble stengt inne – det vi i dagens situasjon kaller karantenehotell.

På 17- 1800-tallet var det den industrielle revolusjon som satte sitt preg på samfunnsutviklingen. Folk flokket seg sammen – og de hygieniske forholdene ble elendige. Tusenvis døde av gulfeber, kopper og kolera. Heldigvis så oppdaget en sammenhengen – og i 1848 ble den første offentlige helseloven vedtatt i Storbritannia. Det førte til at en måtte tenke nytt om flere forhold. Gatene ble bredere, kloakken lagt i rør, og de med god råd flyttet ut av røykfylte bysentrum – til det vi i dag kaller forsteder.

Tuberkulosen var den store folkefienden i Europa på starten av 1900-tallet. 250 000 mennesker døde bare i Norge. Sanatorier ble bygget fordi dette var før penicillinet var oppdaget. Syke mennesker kunne reise til et sanatorium for å styrke immunforsvaret. Da var det frisk luft, beroligende farger på veggene og store vinduer som var den rådende medisin.

Alle disse gangene har boforhold spilt en avgjørende rolle. Hvordan vi bor, har mye å si for helsen. Noe av det som er spesielt for denne pandemien, er at ansatte er bedt om å ha hjemmekontor. Ikke bare det. Mange hjem ble også barnehage og skole.

Det vil bety at arkitektene og byplanleggerne nå må tenke annerledes når nye boliger og nærmiljøer skal skapes. Hvordan vil norske hjem, jobber og byer forandre seg etter koronaen? Vil vi komme til å bo i byer på samme måte som i dag? Vil mange velge å flytte ut? Vil arbeidsplasser flytte ut?

Hjemmekontoret gjorde sitt store inntog i fjor. 55 prosent ønsker å kunne fortsette med å jobbe hjemmefra, viser en undersøkelse forsikringsselskapet If har fått utført. Det er bare ett problem. De fleste boliger er ikke designet for det. Her må det tenkes nytt i framtiden.

Vi ble oppfordret til ikke å bruke kollektivtransport. Hvordan vil vi forflytte oss i framtiden? Vil bilen få en renessanse? I disse koronatider ble bilen et sikkert sted, men hvor skal vi parkere? I Oslo er bilen fy-fy, men under pandemien var dette framkomstmiddelet et alternativ til kollektivtransporten. Ikke alle kan gå eller bruke sykkel. Vil de rosa bussene – den aldersvennlige transporten – nå komme fortere til de resterende bydelene?

Når vi blir bedt om å holde oss i ro, vil nærmiljøene bli langt viktigere enn i dag. Gode lokalmiljøer skaper tilhørighet og trygghet i en usikker situasjon. Det er med på å gi en følelsen av å ha styring på noe. En skal jo forsøke å skape mening med livet også under slike usikre forhold.

Pandemien vi opplever faller sammen med de miljøutfordringene vi også skal hanskes med. De klimaendringene vi ser, er krevende. Vær, vind og nedbør, vil også være en sterk motor i de samfunnsforandringene som vil komme. Den situasjonen koronaen førte oss opp i, viser at vi raskt kan tilpasse oss store forandringer.

Vil dette to-spannet være med på å påvirke hvilke valg vi kommer til å gjøre i framtiden? Kan vi reise på samme måte – kort eller langt? Hvordan vil turismen bli etter dette? Trolig vil den måtte tilpasse seg en annen virkelighet. Hvordan vil dagliglivet bli?

Det skal bli spennende å se hvilke omlegginger som vil komme og hvor raskt det vil skje. Veien videre er trolig full av nye og uventede løsninger. Vi må gjøre ting vi ennå ikke kan!

Bjørg Duve
journalist