Akersposten

«Vi må gjøre ting vi ennå ikke kan»

Journalist Bjørg Duve

Veien videre er trolig full av nye og uventede løsninger.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.03.2021 kl 09:22

Pandemier eller andre store inngripen i våre liv, vil føre til endringer. Hva som kommer i kjølvannet etter koronaen, blir spennende. Vil dette få konsekvenser for hvordan vi kommer til å oppføre oss i framtiden? Hvordan vil vi forflytte oss? Hvordan vil hverdagen bli? Hvordan kommer vi til å organisere store og små samfunn?

Statsministeren gikk på scenen 12. mars i fjor. Det var starten. Myndighetene blinket med lysene for at folket skulle gå hjem – og for det meste være akkurat der, hjemme. Den store friheten var over.

Senere viste det seg at det måtte kraftigere lut til fordi alle klarte ikke å begrense seg. Da var det nok mange som opplevde det som om myndighetene «skrudde av» livet. Ikke få opplevde at mørket kom og en ble tung til sinns. Det å avstå fra å møte venner og familie – særlig i julen som er familietid nummer en her i landet – var ikke enkelt.

Vi har måtte forholde oss til en helt ny hverdag. Nå er vaksinasjonen godt i gang, slik at vi om en stund igjen kan begynne å omgås hverandre på en mer normal måte. Forhåpentligvis vil det bli rundt sommeren.

Koronaen førte til raske endringer i samfunnet. Epidemien vil også komme til å skape forandringer i framtiden fordi pandemier eller store inngripen i samfunn, har ført til omfattende endringer. I et intervju i Akersposten 27. januar ga bydelsleder Carl Oscar Pedersen i Bydel Ullern uttrykk for nødvendigheten av å tenke nytt og hvor viktig nærmiljøene kommer til å bli i framtiden.

Svartedauden herjet på 1300-tallet i Europa. Det førte blant annet til at italienerne ryddet trange og overbefolkede gater, utvidet bygrensene og bygde hus hvor syke folk ble stengt inne – det vi i dagens situasjon kaller karantenehotell.

På 17- 1800-tallet var det den industrielle revolusjon som satte sitt preg på samfunnsutviklingen. Folk flokket seg sammen – og de hygieniske forholdene ble elendige. Tusenvis døde av gulfeber, kopper og kolera. Heldigvis så oppdaget en sammenhengen – og i 1848 ble den første offentlige helseloven vedtatt i Storbritannia. Det førte til at en måtte tenke nytt om flere forhold. Gatene ble bredere, kloakken lagt i rør, og de med god råd flyttet ut av røykfylte bysentrum – til det vi i dag kaller forsteder.

Tuberkulosen var den store folkefienden i Europa på starten av 1900-tallet. 250 000 mennesker døde bare i Norge. Sanatorier ble bygget fordi dette var før penicillinet var oppdaget. Syke mennesker kunne reise til et sanatorium for å styrke immunforsvaret. Da var det frisk luft, beroligende farger på veggene og store vinduer som var den rådende medisin.

Alle disse gangene har boforhold spilt en avgjørende rolle. Hvordan vi bor, har mye å si for helsen. Noe av det som er spesielt for denne pandemien, er at ansatte er bedt om å ha hjemmekontor. Ikke bare det. Mange hjem ble også barnehage og skole.

Det vil bety at arkitektene og byplanleggerne nå må tenke annerledes når nye boliger og nærmiljøer skal skapes. Hvordan vil norske hjem, jobber og byer forandre seg etter koronaen? Vil vi komme til å bo i byer på samme måte som i dag? Vil mange velge å flytte ut? Vil arbeidsplasser flytte ut?

Hjemmekontoret gjorde sitt store inntog i fjor. 55 prosent ønsker å kunne fortsette med å jobbe hjemmefra, viser en undersøkelse forsikringsselskapet If har fått utført. Det er bare ett problem. De fleste boliger er ikke designet for det. Her må det tenkes nytt i framtiden.

Vi ble oppfordret til ikke å bruke kollektivtransport. Hvordan vil vi forflytte oss i framtiden? Vil bilen få en renessanse? I disse koronatider ble bilen et sikkert sted, men hvor skal vi parkere? I Oslo er bilen fy-fy, men under pandemien var dette framkomstmiddelet et alternativ til kollektivtransporten. Ikke alle kan gå eller bruke sykkel. Vil de rosa bussene – den aldersvennlige transporten – nå komme fortere til de resterende bydelene?

Når vi blir bedt om å holde oss i ro, vil nærmiljøene bli langt viktigere enn i dag. Gode lokalmiljøer skaper tilhørighet og trygghet i en usikker situasjon. Det er med på å gi en følelsen av å ha styring på noe. En skal jo forsøke å skape mening med livet også under slike usikre forhold.

Pandemien vi opplever faller sammen med de miljøutfordringene vi også skal hanskes med. De klimaendringene vi ser, er krevende. Vær, vind og nedbør, vil også være en sterk motor i de samfunnsforandringene som vil komme. Den situasjonen koronaen førte oss opp i, viser at vi raskt kan tilpasse oss store forandringer.

Vil dette to-spannet være med på å påvirke hvilke valg vi kommer til å gjøre i framtiden? Kan vi reise på samme måte – kort eller langt? Hvordan vil turismen bli etter dette? Trolig vil den måtte tilpasse seg en annen virkelighet. Hvordan vil dagliglivet bli?

Det skal bli spennende å se hvilke omlegginger som vil komme og hvor raskt det vil skje. Veien videre er trolig full av nye og uventede løsninger. Vi må gjøre ting vi ennå ikke kan!

Bjørg Duve
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...