
Glimt fra turlivet i Oslo vest lørdag. "Er det bare jeg som syns det er rart at folk går i kø i marka i disse tider?" skriver journalist Hanne-Karine Sperre Foto: Hanne-Karine Sperre
«Jeg merker jeg reagerer på dette»
Til tross for klare oppfordringer om å ikke oppholde seg i områder med mye folk, var det mange som dro ut i marka lørdag. Den var enkelt sagt invadert. Er det bare jeg som syns det er rart at folk går i kø i marka i disse tider?
Publisert: 22.03.2020 kl 16:00
Sist oppdatert: 22.03.2020 kl 16:09
Jeg har stor forståelse for at folk ønsker å komme seg ut, og bruk av marka er fremdeles lov. Jeg er også av den oppfatning at frisk luft viktig for fysisk og mental helse. Men jeg mener vi må utvise sunn fornuft.
Det sies at det først er når kranen går tørr at vi begynner å interessere oss for hvor vannet kommer fra. Det er da vi tar grep. Om det er manglende forståelse for alvoret, dårlig kommunikasjon fra de som har iverksatt restriksjoner eller begge er uklart.
Men konsekvensene er uansett de samme.
Vi er vant til at det meste går på skinner, og utfordringene i livet er sjelden verre enn at det lar seg gjøre å rydde opp i. Hver eneste dag beveger vi oss rundtuten å tenke nevneverdig over dem eller det som gjør jobben sin.
Mens folk fremdeles bruker deler av samfunnet godt, er det noen som må jobbe døgnet rundt for å kjempe mot smitte og for å holde Norge i gang.
Den usynlige fienden har skjøvet landet inn i et ukjent farvann. Landet er stengt ned. Dette for å i størst mulig grad hindre ytterligere i smitte i befolkningen. De strenge tiltakene merkes overalt. Realeffektene er åpenbare. Stadig flere står uten arbeid. Børstallene er røde. Skolene og barnehagene er stengt. Steder som enkelte barn hadde som fristed. Hjemmeundervisning kombineres med hjemmekontor. Bisettelser finner sted i tomme kirker. Folk permitteres. Butikker stenger.
For noen er det allerede økonomisk ruin og sosial uro. Korona-konsekvensene er allerede dramatiske, og mange mennesker holder pusten. Mye står på spill og fremtiden er usikker.
Tiltakene myndighetene har satt inn for å begrense korona-smitte treffer oss hardt.
Forrige helg kom vår forakt for hyttefolket til overflaten, kanskje også litt trigget av janteloven. Disse rikingene som drar på 6-millionershyttene sine, som er ferdig oppvarmet. #hytteskam. En tradisjonell norsk jantelov. De er ikke folket. Jeg er folket. Jeg kan gå på kjøpesenteret mitt. Shoppe. Drikke latte på kafé. Trene kondis, holde formen. Jeg blir ikke syk. Etterpå tar jeg en utepils. Se på folket. #kose seg.
Det er en skam for dette også.
Mens vi påfører hytteskam for alle som dro på hytta, bruker samfunnet fremdeles byen godt. Det gjorde vi også forrige helg. Til tross for at alle kommunale idrettsanlegg er stengt for å begrense smittespredningen av coronaviruset, ignoreres forbudet. Nå forteller lokale idrettsledere at de stadig må bortvise ungdommer og voksne som organiserer fotballkamper på våre lokale baner.
Og idrettskretsen må be politiet om hjelp til å spre ungdommer som bruker banene ulovlig.
Det er kaostilstander på parkeringsplassene i Oslomarka. Store ansamlinger med mennesker i parkene rundt omkring i hovedstaden. Skientusiaster, turlystne og joggere spretter om hverandre i kø. Barn samles til leketreff, tweens henger i skolegårdene, andre drar på fest. Pensjonistene nyter sosiale treff på de lokale kaféene, etterfulgt av litt shopping.
Vi har alle et ansvar for å begrense smitte. Ingen tiltak iverksettes uten grunn. Skolene er ikke stengt for at vi skal få fri til å kose oss. Mange «gjør som de vil» nå, desto lengre varer også den økonomiske nedturen.
Som Byrådsleder Raymond Johansen klokt oppfordrer; «tenk deg nøye om» før du drar noe sted. Vi ønsker ikke å stenge ned enda mer. Vi ønsker ikke et portforbud i Oslo. Hans oppfordring til folk er: Vær hjemme så mye som mulig. På tross av det fine været.
Hanne-Karine Sperre
journalist