Akersposten

«Hva med nissen? Fikk han sitt?»

Foto: Erlend Aas / NTB

De aller fleste Oslo-folk sørger aldri for grøt til julenissen på julaften. Men så fins det jo ikke så mange fjøs heller...

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Kjære lesere av Akersposten

Er det ribbe eller pinnekjøtt som legges på tallerkenen i år – eller kanskje det er juletorsken? Er de sju slaga i boks? Og hva med grøten? Ble det julegrøt i år? Og hva med nissen? Fikk han sitt?

Å sette ut julegrøt til nissen er en gammel tradisjon som fortsatt blir holdt i hevd. Tradisjonen holdes i hevd for fortsatt er det noen som gjør akkurat det. Det var en del av juleforberedelsene for glemte en nissen, kunne han finne på pek og ugagn.

Det er faktisk gjort
en undersøkelse om akkurat dette. Det viser seg at 90 prosent i Oslo aldri sørger for grøt til nissen, men det er ikke så mange fjøs i hovedstaden.

Til jul snakker vi også om de sju slaga. Det er sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkaker, krumkaker og serinakaker. I tidligere tider var det mye flatbrød og lefse som ble bakt. Uansett har det alltid vært en tradisjon at en ikke skal spare på godsakene i forbindelse med jul. En var raus med ingrediensene – både i kakene og i det meste ellers og.

Kakelinna er et begrep jeg tror er på vei ut av språket. I desember – kort tid før jul – er det vanlig med en mildværsperiode. Denne perioden kalles kakelinna. Kake viser til at det bakes mye i denne perioden. Linne betyr mildværsperiode eller tøvær. Det sies at kvinnene bakte så mye i tiden før jul, at det påvirket temperaturen.

Mye med jul er tradisjon
og mange klarer ikke å gi slipp på dem. Samtidig vet vi at juletradisjonene har endret seg. Det synes når en seg langt bakover i tid. Tradisjonene endrer seg blant annet i forhold til den tekniske utviklingen. Den elektriske komfyren – og stekeovnen – virket inn på kakebakingen. Det er viktig å hegne om tradisjoner, men det er også viktig å kunne lage sine egne tradisjoner.

Klokken 17.00 i dag ringes julen inn. Fram til det tidspunktet sier vi god jul til hverandre. Vi håper at julen, som ligger foran oss, vil bli god. Når klokkene ringer julen inn og sølvguttene har sunget, så er vi inne i selve julehøytiden. Da sier vi gledelig jul til hverandre. Også her har det skjedd en endring. De færreste sier nå om stunder gledelig jul.

Jeg ønsker alle en riktig god jul.

Bjørg Duve