Akersposten

«Vi vet ikke hva dette kommer til å gjøre med oss – verken som menneske eller som samfunn»

Bjørg Duve

«Dette rammer store og små, unge og gamle, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det får konsekvenser som vi i dag ikke kan overskue.»

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Så lenge jeg har vært journalist – og det er noen år nå – så har forholdet mellom helse og arbeidsplasser vært et tilbakevendende tema. Avveining mellom helse og det å kunne ha et arbeide, har vært stridstema lenge før min tid. I generasjoner før meg har en kjempet, slik at da jeg skulle tjene til salt i brødet, var det 37,5 timers arbeidsdag.

Min første arbeidsplass var i Grenland – ved Vardens Porsgrunns-kontor. Midt i røyken fra pipene til Norsk Hydro. Til tider lå smoggen over byen og vi journalister fikk vite fra Statens forurensingstilsyn at det hadde blåst litt lite i det siste så derfor ble røyken liggende som et teppe over byen. Store deler av befolkningen så på den gulaktige røyken som penger – som arbeidsplasser. Hydro på Herøya var levebrødet til mange familier så da tolererte en at det ikke var sunt.

Helse eller arbeidsplasser – det er et tema som engasjerer. Vi skriver 2021 – og vi lever midt oppe i kampen mellom de to. Er det noe som er blitt satt på dagsorden siden Norge ble stengt ned første gang, er hvordan redde arbeidsplasser.

Erna Solberg sa at det vanskeligste var å åpne opp. Hjulene skulle i gang igjen, men hvor mange hjul skulle begynne å bevege seg – og i hvilket tempo? Åpningen ble bygget på tillit, men dessverre ble vi vitne til at alle var ikke tilliten verdig. Befolkningen ble også vitne til at pengemakten står sterkt.

Pandemien er en stor utfordring i det å finne en god balanse mellom befolkningens helse og arbeidsplasser.

Midt oppe i korona-epidemien – som endte med at jule- og nyttårshelgen fikk sterke begrensninger – var politikerne på slutten av fjoråret i budsjettkamp. Også her var det kamp om helse og arbeidsplasser. Nei til grensehandel og ja til norske arbeidsplasser vant over lavere sukkeravgifter og redusert alkoholavgift. Det fører helt klart til et økt forbruk av produkter som ikke er direkte helseframbringende. Fedme og økt alkoholforbruk med alle de problemene det medfører for den enkelte og deres familier, følger i kjølvannet av budsjettforliket. Folkehelseinstituttet er ikke med å applaudere. I mange år har en forsøkt å få ned sukkerforbruket. Med et pennestrøk vendte politikerne ryggen til dette helse-kampen.

Vi ser det igjen. Det å kunne få drikke alkohol til maten når en spiser ute, trumfer faren for å spre smitte. Det skal igjen åpnes for skjenking av alkohol, riktignok med unntak av for eksempel her i Oslo. Samtidig vet vi at når vi får noe innabords, så blir vi ikke like påpasselige med for eksempel avstandsregelen. Den er trolig det aller viktigste enkelttiltak med hensyn til å hindre viruset i å spre seg.

For få dager siden fikk vi på nytt erfare hvilken livskraft det er i dette viruset – en mutert utgave som har funnet en måte å spre seg lettere. Pandemien er på ingen måte over, og myndighetene er ingen andre løsninger enn en enda kraftigere nedstenging enn 12. mars. 23. januar ble det bråstopp for en eventuell langsom åpning. Etter den datoen er det kun matbutikker, apotek og bensinstasjoner som har lov til å holde åpent i Oslo-området.

Det aller viktigste våpenet mot viruset er avstand – først og fremst karantene for alle som kommer til landet eller for dem som har vært i kontakt med viruset. Karantene er en liten pris å betale - enten en kommer for å arbeide, skal på besøk eller om en skal hjem til sine. Follo-utbruddet vet vi ikke opphavet til.

Villsmitte kommer til å bli kostbart – ikke bare økonomisk, men også sosialt. Vi vet ikke hva dette kommer til å gjøre med oss – verken som menneske eller som samfunn. Dette rammer store og små, unge og gamle, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det får konsekvenser som vi i dag ikke kan overskue.

Bjørg Duve
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...