Vi er vitne til at det kjempes om hvilke områder eller aldersgrupper som skal få mer vaksine eller komme først i vaksinekøen. Folkehelseinstituttet har påpekt at det vil si å ta fra noen andre steder eller fra dagens prioriterte gruppe – de eldre – og gi til andre. Få snakker om at selv om en er vaksinert, kan en likevel være smittebærer. Den store vaksineeffekten kommer først når befolkningen har fått sine doser.

Det foregår også andre kamper i all offentlighet. Hvem bærer de største belastningene? Hvem går dette mest ut over? Hva må vi åpne først?

Fagfolk, næringsdrivende, interesseorganisasjoner og politikere er på banen for å kjempe for sine områder og sine synspunkter. Det er forståelig – men vi er alle rammet.

Vi vet at det er god helse i det å være sammen. Derfor er vaksinering av befolkningen så viktig. 17. februar kunne Akersposten fortelle at Oslo kommune ikke kommer til å få vaksinedoser i vinterferieuken. Hovedstadens innbyggere har levd med strenge tiltak siden 9. november i fjor så byrådslederen er på barrikadene og vil har mer vaksine til byens innbyggere.

Det er kommet signaler fra Folkehelseinstituttet om at det vil komme en ny vaksinestrategi. Hva den vil innebære, vet vi foreløpig ikke.

I denne perioden hvor de fleste dører har vært lukket, er det utrolig mange som har fått kjenne på en bestemt følelse – nemlig ensomhet. Ingen kan med sikkerhet si hva følgene blir. Det vi vet er at ensomhet påvirker både vår fysiske og psykiske helse – og kan være med på å frarøve oss leveår.

Nå mener kanadiske forskere at ensomhet også kan endre hvordan vi tenker og bruker hjernen vår – at denne følelsen er med på å forandre hjernen. Det kommer av at mennesker er definert som det ultrasosiale dyret. De aller fleste trives, utvikles og utfordres når vi omgås andre og er en integrert del av en gruppe.

Det å være alene er ikke det samme som å være ensom. Det er selve følelsen av å kjenne seg ensom, som kan være skadelig. De kanadiske forskerne har undersøkt hjernene til 40.000 ensomme og ikke-ensomme mennesker i alderen 40 til 69 år. De som deltok i denne undersøkelsen, oppga selv om de var ensomme eller ikke.

Undersøkelsen kaster lys over forskjellene i hjernen til de to gruppene. I studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, går det fram at forskerne fant ulikheter i struktur og nervebaner til de som var ensomme.

At ensomhet ikke gjør oss godt, er ikke noe nytt. I disse koronatider er mange opptatt av hvordan en skal bøte på opplevelsen av ensomhet. De som kjemper for seg og sine, må ikke glemme at følelsen av ensomhet kan ramme alle – uansett alder og hvilken gruppering en hører til. Derfor blir det å gjøre de riktige valgene når samfunnet skal åpnes opp igjen, utrolig viktig.

Myndighetene må klare balansegangen mellom det å gjøre det vanskelig for virus som lett smitter – og å finne fram til de riktige sosiale tiltakene.

Vi vet litt om av hva som vil prege dagene i den nærmeste framtid. Myndighetene holder fortsatt et fast grep om reguleringstiltakene – men samfunnet skal åpnes igjen.

Det er de i begynnelsen av livet det lettes for nå. Grip de mulighetene som byr seg – men innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernsretningslinjer. De mer smittsomme virusene samt et lett økende smittenivå, gjør at mars og april kanskje kan bli veldig vanskelige. Det gjenstår å se, men det å kunne være sammen med andre er med på å gi livet mening – en avgjørende drivkraft til mental sunnhet.

Bjørg Duve
Journalist