Akersposten Media

Akersposten

«For noen kommer det til å røyne på»

Bjørg Duve

Vi har alle ansvar for våre egne liv og for hvordan vi bidrar til våre felles liv – for samfunnet vi er en del av. I disse koronatider påtar vi oss i fellesskap et utvidet ansvar for andres liv. Vi står nå sammen i en felles dugnad for de sykeste.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2020 kl 09:23

Det betyr ikke at det blir lett. For noen kommer det til å røyne på. De som i utgangspunktet har det vanskelig, kommer ikke til å få det enklere.

Vi må alle lære oss å hanskes med usikkerhet. Noen vil klare dette bedre enn andre, men vi lever i en tid hvor uvisshet er det som dominerer. Slik må det være for denne situasjonen har ingen opplevd tidligere. Pandemier har verden sett før og kommer til å oppleve også etter denne, men i vår globaliserte verden kan dagens situasjon ikke sammenlignes med noe annet.

– Uvissheten gjør oss sårbare, sa Kongen i sin tale til folket.

Ja – og det ikke å vite er en av de største psykiske belastningene vi som mennesker kan utsettes for. Vi liker tryggheten i det forutsigbare.

I tillegg til å trene på å takle en fullstendig ny og uventet situasjon, må noen også øve på å klare ensomhet. Nå må alle ta ansvar for sin egen ensomhet fordi oppfordringen om å holde oss hjemme, er høyst påkrevet. Derfor er det ekstra viktig at vi ringer flere enn dem vi vanligvis holder kontakten med. Vis at du bryr deg om hvordan andre har det.

Helt plutselig må familier bruke mye tid sammen. Det er ikke bestandig uproblematisk. Vi vet at ikke alle familier kommer til å oppleve mer kvalitetstid sammen. Tvert om. Det finnes også vanskelige familieforhold og de kommer ikke til å bli bedre når livssituasjonen blir utfordret på den måten vi nå ser. Alle har ikke glede av å nyte gode familierelasjoner.

Viruset tar ikke knekken på narkotika, alkohol og vold. Det hindrer heller ikke selvmord. De restriksjoner som er gitt hele befolkningen, gjør at vi som er i nærheten av mennesker som får det ekstra store påkjenninger, må vurdere om vi kan gjøre en ekstra innsats.

De drastiske omleggingene som nå skjer med oss og rundt oss, gjør at det påvirker psyken. Det å få innskrenket bevegelsesfrihet og det å bli satt i karantene, kan for eksempel trigge aggresjon, gi søvnmangel og gjøre at enkelte bærer på en større skyldfølelse enn det som er realistisk ut fra situasjonen. Situasjonen virker inn på hvordan vi reagerer. Ikke bli forundret over det.

Å være i karantene i mange dager, vet vi påvirker vår psykiske helse. Nå sittet tusenvis av nordmenn i hjemmekarantene eller i isolasjon. Brakkesyke, er et begrep mange vet hva innebærer. Det beskriver en klaustrofobisk reaksjon som oppstår når en person eller gruppe blir isolert uten å ha noe å gjøre. Mange vil føle på en rastløshet i denne situasjonen. Det er en helt normal reaksjon.

Vi er helt plutselig satt i en situasjon hvor vi deltar i andres liv på en måte vi aldri har gjort før. Ikke bare det, men vi er med på å ta ansvar for andres liv. Det vi vet med sikkerhet i denne usikre situasjonen, er at hver og en av oss utgjør en forskjell.

Bjørg Duve
journalist

LES OGSÅ: "Viruset som forandrer verden"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...