«Betongbyen eller Hagebyen?»
Å benytte industritomter som Statnetttomten på Montebello til en hageby, er en bedre løsning med hensyn til klimaregnskapet enn å rive småhusområdene på Smestad og erstatte disse med betongblokker, mener innsender. Google Maps
Debatten fortsetter om det er klimavennlig å rive småhusområdene for å bygge betongbyer.
Publisert: 16.12.2018 kl 16:26
Sist oppdatert: 16.12.2018 kl 23:19
Jeg viser til Einar Wilhelmsens innlegg i Akersposten 3. desember 2018. Han hevder at det er summen i klimaregnskapet som teller. Bra, - et klimaregnskap som ser på summen av utslipp og opptak av CO2. Her er vi enige!
Les Wilhelmsens innlegg: «Det er summen som er interessant»
Men hvorfor nevner ikke MDG hagebyens CO2 opptak? Er det fordi MDGs Einar Wilhelmsen ignorerer de enorme mengder CO2 plantene spiser i løpet av et år? Eller visste han for lite om plantenes fotosyntese? Nå vet han det, men forsøker å vri seg unna ved å si at en plante dør og råtner og da leveres CO2-gassen tilbake. Altså et 0-spill. (Det er det samme argumentet for å legitimere biodiesel!)
Det er feil. Vintergrønne trær og busker på Smestad er mer enn 50 år, og kan spise CO2 ennå i 70 år til! Først når det felles og brennes/råtnes går karbonet i treet langsomt tilbake som CO2 gass. Derfor er det viktig å unngå rivning av trehusene og hagene: Det gir både CO2- utslipp og mindre CO2-opptak, og mye mer utslipp enn å reise byggverk på naturtomter. Hvorfor nevnes ikke dette av Wilhelmsen?
Dette må med i kalkylen: Bygges hagebyer på naturtomter, vil beboerne raskt etablere grønne vekster som bidrar til ny CO2 fangst. Enda bedre er det om det bygges hagebyer på Montebellos industritomt (Statnett). Da vil dette gi et stort pluss i Klimaregnskapets CO2-fangst! 21 rekkehus i tre med hageparseller vil huse 230 personer på 10 dekar! På 40 dekar ca. 1000 beboere. Effektivt vil 20 dekar være grønne planter som fanger 40 til 60 tonn CO2 i året. Skal vi bidra i kampen for høyere CO2fangst i ny bybebyggelse, er hagebyen den riktige løsningen.
Wilhelmsen skriver: «Velger vi spredt bosetning rundt et kollektivpunkt, så må vi også regne på klimaeffekten av at vi må bygge ut et annet sted, og at vi trenger mer areal pr. bolig. Beholder vi en plen på Smestad i klimaregnestykket må effekten av at en skog, myr eller kratt et annet sted, blir til bolig.» Dette er upresist. Rives husene på Smestad, så må 2000 innbyggere finne seg ny bolig, i alle fall i byggeperioden. Høyst sannsynlig vil de velge seg en bolig i en ny hageby, som krever tilnærmet det samme tomtearealet de forlot på Smestad. Kanskje finner noen sin nye bolig i hagebyen på Montebello?
Han sier videre at «Blokkbebyggelsen er mer energieffektiv». Det høres umiddelbart logisk ut. Jeg nyanserer dette litt. Ja, all ny bebyggelse, hvis den bygges i tre, - vil være langt mer energieffektive enn gårsdagens boliger. Trehusene på Smestad moderniseres og holdes vedlike. Mange av de gamle boligene er i dag varmet opp med varmepumper: Luft til luft, og noen bruker bergvarme. De eneste eiendommene som står og forfaller, er de som er kjøpt opp av eiendomsinvestorer /utbyggere. Hittil ser vi at knutepunktsfortettingen består av betongbygg. Betongen er en av verstingene når det gjelder CO2-utslipp! Det er underlig at MDG-lederen underslår dette CO2-utslippet?
«Grunneiere»? Jeg reagerer på denne formuleringen hos Wilhelmsen: «Når vi diskuterer klimaeffekten av å tillate grunneierne å bygge tettere rundt et kollektivknutepunkt». Det høres ut som det er dagens grunneiere som vil og skal «bygge tettere»! Det er feil. Det er ikke grunneierne som vil bygge et ekstra husvære i hagen, - den tiden er over for ca. 20 år siden. Nå er det eiendomsinvestorene som banker på dørene for å kjøpe helst hele kvartalet av eiendommer. Se hva som skjer på Røa: De river husene, sprenger ut dype hull til felles garasjeanlegg, og foreslår betongkolosser på 6-13 etasjer og butikker under jorda. Deres planer vil kanskje gi et positivt klimaregnskap i 2070. Det vil konsekvensanalysene avdekke. Ønsker MDG dette regnestykket?
Han sier: «Gjerrig arealbruk betyr at mer natur får stå i fred. … og at færre trenger å eie sin egen bil for å komme seg rundt». Enig. Dagens Smestadinnbygger mister et fantastisk kollektivtilbud når de flytter, - til en ny hageby. Men det blir ikke mer CO2 utslipp fra biler av den grunn. De er elektriske.
Det er hyggelig at MDG mener at «De grønne og byrådet reddet Borgen og Nedre Grefsen» fra knutepunktsplanene. Fordi: «Vi ønsker oss nemlig både en sosialt og økologisk bærekraftig by». Hvorfor har de ikke det samme ønsket for Smestad og Montebello? Begge er sosialt og økologisk bærekraftige, og har vært det i generasjoner. Men nå – etter at bergvarme og el-bilen kom, er de også de boligområdene som leverer et positivt Klimaregnskap.
Det er ikke klimaregnskapet de «grønne» og byrådet prioriterer, - det er målet om å skaffe flere innbyggere til Oslo, nærmest mulig sentrum. Bland gjerne Klimaregnskapet inn! Da blir det hagebyer.
Johs. Oraug
Les også:
