«Åsen er tross alt godt egnet for en utfordrende alpinbakke»

Øverst er skogsbilveiens profil (0,9 km), nederst er skiløypa (0,8 km).

Verken tidligere løype langs skogsbilveien eller den nye traseen er optimal som skiløype, skriver løypesjef i Skiforeningen om løypa ned til Strømsbråten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.01.2017 kl 10:23

Svar på leserinnlegg fra Jan Fredriksen, Akersposten 10. januar 2017

Skiløypa fra toppen av Wyllerløypa og ned til Strømsbråten fulgte tidligere skogsbilveien opp langs alpinanlegget. I forbindelse med utvidelse av alpinanlegget i forkant av snowboard-VM 2012 ble det nødvendig å gjøre endringer for en strekning av skiløypa. Verken tidligere løype langs skogsbilveien eller den nye traseen er optimal som skiløype. Til det er hele åssiden for bratt. Åsen er tross alt godt egnet for en utfordrende alpinbakke som Wyllerløypa.

Skiforeningen og Skiforbundets anerkjente anleggskonsulent bisto Bymiljøetaten for å finne et akseptabelt alternativ for endring av langrennsløypa.

Avveiningene sto mellom tre alternativer:

  • anlegge krysningspunkter mellom alpin- og langrennstrasé
  • etablere tunell/kulvert
  • å legge om langrennsløypa

Man anså krysningspunkter mellom alpint og langrenn som en svært dårlig løsning av sikkerhetsmessige årsaker samt at det ville være stor sjanse for at brukerne av alpinanlegget utforsket langrennsløypa som en alternativ nedfart i alpinanlegget. Å legge langrennsløypa i tunell eller kulvert ville vanskeliggjøre preparering og forringe naturopplevelsen. Omlegging av løypa fremsto derved som beste alternativ. Man oppnådde samtidig å øke avstanden mellom alpintrafikken og langrennstrafikken og separere denne bedre enn tidligere.

Ny reguleringsplan for Wyllerløypa ble stadfestet av Miljøverndepartementet i september 2010 og omlegging av langrennsløypa ble gjennomført samme høst.

Når det gjelder lengden på gammel og ny trasé så kan interesserte GPS-brukere sikkert måle disse til nærmeste meter. Skiforeningens turplanlegger oppgir følgende data for de to traseene:

Når det gjelder stigningsforhold så er hovedforskjellen mellom de to traseene at den gamle har en jevnere stigning hele veien, mens den nye er mer avtrappet i form av kneiker og slakere terreng/platåer. Begge profiler har fordeler og ulemper. En jevn stigning fremholdes av enkelte som gunstig for å gå oppover. En jevn nedfart kan derimot oppleves som svært anstrengende fordi man gjerne blir stående i kontinuerlig plog uten «hvileskjær» i form av platåer. «En pust i bakken» og utsikt er det gode muligheter ikke bare i den gamle traseen, men også på den nye løypas platåer.

Skiforeningen og Bymiljøetaten har jevnlige samarbeidsmøter med dialog rundt løypespørsmål.

Også denne løypetraseen har vært på agendaen jevnlig, og det har vært foretatt mindre justeringer i løypa ettersom man har gjort erfaringer gjennom bruk. Bymiljøetaten har planer om ytterligere en justering av løypa så snart det kan innpasses i budsjettet.

Hege Blichfeldt Sheriff
Løypesjef, Skiforeningen

LES OGSÅ: "Skiforenigens skyld at Strømsbråtenløypa er ødelagt"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...