I sin kommentar i Akersposten 06. januar skriver Benedicte Gram-Knutsen at uttalelser fra leder av barneverntjenesten i Vestre Aker fremstår som en forsvarstale og friskmelding av barnevernstjenesten i Norge. Det er vanskelig å forstå hvordan uttalelser gitt i intervju med en lokalavis, merk en lokal og ikke riksdekkende avis, har som intensjonen å være en forsvarstale for en nasjonal debatt om barneverns-Norge, ei heller en friskmelding.

Barnevernstjenesten i Vestre Aker, en bydel med 50 000 innbyggere, er langt fra et talerør for hele barneverns-Norge. Om dette skulle vært bakgrunn og intensjon for de kommentarer jeg som barnevernsleder gir til bydelens lokalavis, slik Gram-Knutsen tolker og påstår, så ville hennes kritikk kunne ha samsvart med tale. Men dette er ikke tilfellet.

Gram-Knutsen sin tolkning av intensjon er feilplassert. Derav blir grunnlaget for samtlige av de kommentarer hun fremlegger kritikk av i sitt innlegg svært uheldige. Av den grunn ønsker har jeg et ønske om å oppklare intensjonene til barnvernstjenesten, slik at en den diskusjon Gram-Knutsen innleder til kan gjøres på korrekt grunnlag. Og ved barnevernets intensjoner, så menes dette i kontekst av barnevernstjenesten jeg leder her i Bydel Vestre Aker.

Innbyggerdialog og endringsprosesser

Artikkelen ble laget i et samarbeid mellom journalist og barnevernleder med den intensjon å gjørebarneverntjenestens mandat forståelig for våre innbyggere og samarbeidsinstanser. Bydelen ønsker en tett dialog med innbyggerne gjennom sin lokalavis.

Barneverntjenesten legger i sin uttalelse vekt på at vi går igjennom en stor endringsprosess. Videre presiseres det at når man jobber med mennesker så gjør man feil og man må ta avgjørelser som går på tvers av hva de impliserte kanskje ønsker.

Våre lokale fokusområder som barnevernstjeneste

I artikkelen har man ønsket å ha fokus på det barnevernet gjør mest av, og det er frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak hvor vi har foreldre som har samtykket til at bekymringsmelding er sendt, og som videre samtykker til å motta frivillige hjelpetiltak.

Videre beskriver vi også at det er vanskelig når barn viser store atferdsproblemer, og vi mottar bekymringsmeldinger rundt manglende omsorg, men møter stor motstand hos foreldrene. Dette ønsker vi å bli bedre på. Barneverntjenesten ønsker i dette å vise til stor nedgang i barn som er plasserte utenfor hjemmet.

Dette er et resultat av to forhold. Tjenesten har etablert et Familieteam som jobber hjemmebasert, etter anerkjente terapeutiske metoder og kobler på og samarbeider tverrfaglig med andre instanser.

Videre brukes det naturlige nettverket til familien i tiltaksarbeidet. Barneverntjenesten kobler på nettverket i alle faser av arbeidet der hvor dette er mulig. Nettverke og øvrig familie er også det første som kartlegges om det er behov for at barnet for kortere eller lenger periode ikke kan bo med foreldrene.

Barneverntjenesten som «en hellig ku»

Vi opplever ikke at barneverntjenesten er en hellig ku, mange som jobber i barnevernet opplever tvert imot at vi bruker mye kapasitet på å måtte forsvare og legitimere vår virksomhet. Vi opplever i større grad å bli utskjelt fordi det er blitt mer legitimt å angripe tjenesten. For tiden vet jeg at mange tjenester går igjennom Helsetilsynets rapport «å reise vasker øynene» hvor vi i Vestre Aker barneverntjeneste innarbeider nye rutiner som kan gjøre oss enda bedre og sikre rettsikkerheten til våre brukere. Men vi ser også at vi allerede har gjort flere endringer som står beskrevet i rapporten og at vi de siste årene har bedret vår interne kvalitet.

Barneverntjenesten kjenner seg ikke igjen i at vi ene og alene jobber utfra terapeutiske metoder. Store deler av saksbehandling i barnevernet er forankret i flere lovverk som både gir oss pålegg, men også mandat til, de oppgavene vi gjennomfører.

Videre er det også gjort et stort arbeid i forhold til de barnevernfaglige vurderinger. De skal hvile på 3 viktige påler; teori, forskning og praksis. Videre skal vi ha tung faglig kompetanse om barn i risiko og konsekvens av dette. Bydelen og barneverntjenesten har et stort ansvar å sikre at tjenesten har den kompetanser og kunnskapen vi trenger.

Barneverntjenesten i Vestre Aker er opptatt av tverrfaglig samarbeid, og ser ved gjennomgang av saker at de sakene med best resultat er saker med godt tverrfaglig samarbeid med barnet i sentrum. Når alle er trygge på hverandres kompetanse, kan foreldrene bruke sine ressurser på å motta endringstiltak som igjen hever foreldrenes omsorgskapasitet, og sikrer at de kan fortsette å være barnets tryggeste tilknytningsperson i livet. Det er ikke noe vi i bydelen ønsker mer enn dette.

Som jeg fokuserte på i intervjuet, en barnevernssak begynner ikke og stopper i barnevernet. Barn i risiko mottar ikke først og fremst bare hjelp fra barneverntjenesten. Alle offentlige aktører som jobber med barn og unge har ansvar for å hjelpe disse barna og foreldrene deres. Om vi som fagpersoner tenker at barneverntjenesten er årsak og løsning på forbedring av barns oppvekstsvilkår vil vi ikke komme særlig langt i å løse primæroppgaven.

Birgit Raknes
barnevernleder, Avdeling oppvekst
Bydel Vestre Aker

LES:

– Vi må ikke glemme at det ikke er barnevernet som lager sine egne saker

Benedicte Gram-Knutsen: "Det ufeilbarlige barnevernet"

Byråd Thorkildsen: "Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste"