ANNONSE
Annonse

«MDG må fokusere på andre tiltak enn å fjerne CO2-spiserne»

DELOMRÅDE: Mye grønt i denne delen av Smestad som er tatt ut til bymessig fortetting. Foto: Plan- og bygningsetaten.

Johs. Oraug imøtegår Einar Wilhelmsens (MDG) debattinnlegg, hvor Wilhelmsen mener at Oraug har gått seg vill i kildene han bruker.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2018 kl 11:54

ANNONSE
Annonse

En takk for kommentarene fra Einar Wilhelmsen, MDG. Nå begynner vi å nærmes oss en saklig diskusjon, og det er bra! Vi trenger fakta om akkurat fotosyntesen når først klimaregnskapet blir trukket inn i en byfornyelsesplan som fjerner våre trehusboliger!

Einar Wilhelmsens innlegg: "Er det magiske trær på Smestad?"

Alle understrekinger og uthevinger er gjort av forfatter av debattinnlegget (red.)

Først en feilsitering:
Wilhelmsen sier: «et par trær». Takk for det! Det er 100% forbedring i forhold til å hevde at jeg har sagt «1 tre samler 1 tonn CO2»! Det er aldri sagt eller skrevet av meg.

Tonn med CO2 blir tonn med Oksygen – takket være grønne planter.

Wilhelmsen sier at han: .. «har sett på flere studier». Jeg undrer på hvilke?
Jeg ser ingen kommentarer fra Wilhelmsen eller andre MDG-ere som nevner at plantenes CO2-fangst leverer tilbake tonnevis med oksygen til oss? Wilhelmsen og hans støttespillere skriver bare om biomassen som lages i form av gigantiske trær (ved), og økt tykkelse av jord og plen. Oksygenleveringen teller vel også?

Enig også i «Redelighetens navn».

Wilhelmsen sier også: «All arealbruk har en klimaeffekt, og den må man i redelighetens navn ta med i regnestykket». Alle parter bør være redelige.

  • Hvorfor utelukker MDG naturens viktigste CO2 fangere: De grønne plantene! – når knutepunktsteorien har slike dramatiske konsekvenser for akkurat CO2-fangst og utslipp?
  • Det er merkelig at det er «denne Oraug» som må presentere et «klimaregnskap» for Smestads egne CO2 fangere: Grønne trær og busker. Det burde vel vært MDG?
  • Lavt regnet er det 20 busker og trær pr. hage x 100 hager = 2000 trær. Mange er store og mange er vintergrønne. Fotosyntesen skjer også i vinterhalvåret på Smestad.
  • Jeg har nevnt et par ganger at jeg har ca. 40 vintergrønne thujaer og 30 vintergrønne Rhodonderon, ikke «1 tre» eller «et par trær» i min hage: Netto er hagen på ca. 500 m2.

Jeg påstår at disse fortsatt fanger 1 tonn CO2, hvert år, - og år etter år minst 115 dager i året, forutsatt bladindeks (LAI) = 1. Se mine kilder listet i «vedlegg» nederst.

Nei, Smestad har ikke mer magi i trærne enn det naturen selv har skapt: Nemlig FOTOSYNTESEN.

Kilde 1: Min klasseforstander på Majorstuen skole fra 1954-59 Holger Svensson (geolog), lærte oss om den utrolige fotosyntesen. Det gjorde inntrykk! Det var magi!
Jeg valgte utdannelsen gartnerskole (1967/68 og Norges Landbrukshøgskole 1971 (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU) mye takket være Holger Svensson.

Det har vært en enorm kunnskapsutvikling om fotosyntesen etter 1970.

Kilde 2: Jeg er cand. agric. og stoler på nye fakta fra offisielle kilder: For eksempel prof. Halvor Aarnes sin 73 siders rapport utgitt i 2008, revidert i 2012 og 2014.
Han har selvsagt beregnet netto fotosyntese. Se nederst for noen utdrag fra boka: Globalt CO2 - og H2 O-kretsløp via plantene.

Mitt poeng er at man ikke må undervurdere Smestadbebyggelsens egen evne til å spise CO2, og man må ikke glemme at trehusene er viktige CO2–lagre.
Hvis vi gjør det, er vi uredelige. Etter mine beregninger vil en blokkbebyggelse og en rasering av trehusbebyggelse m/grønne planter ikke balansere CO2-regnestykket før om 50-100 år. Og da er det ingen som kjører biler med fossilt brennstoff. Nyeste relaterte nyhetssak: I skrivende stund leser jeg i Aftenposten at slike transporter blir forbudt fra 2025.

I henhold til gjeldende lover og forskrifter skulle klimaeffekten ha vært uredet på kommuneplannivå før vedtak i bystyret. I tillegg må klimaeffekten konsekvensutredes på områdenivå.

FORSLAG:

1. I tillegg til lovpålagte konsekvensutredninger som nevnt over, bør det innføres krav om at utbyggerne eller Plan- og bygningsetaten må legge fram et helhetlig Klimaregnskap for hvert konkrete utbyggingsprosjekt som hensyntar alle fakta og alle konsekvenser og er basert på troverdige forutsetninger. Dette må gjøres FØR myndighetene vedtar byggeplanene.

2. Konsekvensene for klimaet av ulike byutviklingsstrategier må FØR beslutning på kommuneplannivå veies mot andre viktige hensyn, som for eksempel nødvendighet av prosjektet og blant annet menneskelige, helsemessige og kulturhistoriske konsekvenser.

Kan MDG støtte dette?

Hele tanken om bymessig transformasjon av småhusområder som et klimatiltak er basert på TØI sin analyse fra 2013 av en fossil bilpark. Jeg vil minne om at Lavutslippsutvalget allerede i 2005 fant at reduksjon av transportbehov gjennom fortetting hadde liten klimaeffekt frem til 2050: «Hvis fortettingens mål er reduserte transportbehov og klimagassutslipp må fortetting vurderes mot andre strategier».

Jeg ber MDG som ansvarlig parti fokusere mer på andre klimastrategier enn å fjerne livsviktige CO2-spisere i velfungerende småhusområder.

Johs. Oraug
Cand. Agric.

VEDLEGG:

Side 1: Alt liv er derfor avhengig av CO2

  • CO2 inngår i et biologisk kretsløp med gigantiske CO2-flukser fra fotosyntese og respirasjon.
  • I løpet av ca. 10 år er all CO2 som befinner seg i atmosfæren blitt assimilert via fotosyntesen, men sendes ut igjen via respirasjon og forbrenning.
  • Bevaring av Jordens gamle skoger er et viktig bidrag til å stabilisere atmosfærens innhold av CO2.

Side 6: Fotosyntesen assimilerer CO2

  • Siden plantene også slipper ut betydelig mengder CO2 i mørkerespirasjon og fotorespirasjon beregnes netto fotosyntese som viser hvor mye karbon som blir reelt bundet i organisk biomasse
  • Ca. 2.2 kg CO2 per kvadratmeter blir tatt opp via fotosyntesen i blader og bundet i biomasse i løpet av et år, forutsatt at biomassen ikke blir respirert vekk via mikroorganismer.

Side 8: Global netto primærproduksjon.

  • Evolusjonen har perfeksjonert plantene og marint plankton og alger til å utføre CO2 fangst, mye mer effektivt enn vi klarer industrielt. De fleste tall man finner for den globale assimilasjonen i fotosyntesen er i området 200 til 400 milliarder tonn Co2 pr. år. Hvis vi estimerer den terrestre fotosyntesen til 200 petagram CO2 vil den terrestre fotosyntesen kunne fjerne all CO2 i atmosfæren i løpet av ca. 13 år!
  • Heldigvis kommer CO2 tilbake til atmosfæren ved at organismene på jorda respirerer, for som kjent, uten CO2 ikke noe liv, slik at det innstiller seg en likevekt.

Side 14:

  • Trær og skog fortsetter å assimilere CO2 også etter at skogen har blitt gammel.

Hogges skogen tar det mange år innen skogen gir netto CO2-opptak, siden mye av det organiske materialet i jorden, bl.a. røtter, samt kvistavfall blir respirert og omsatt til CO2

Side 32:

  • Nå viser det seg at økt vekst for en plante som følge av økt CO2 konsentrasjon ikke gjenspeiles i vegetasjonen.
  • Under veksthusbetingelser med optimal temperatur med tilstrekkelig mengder vann og næring vil en dobling i CO2-konsentrasjonen kunne gi ca. 30% økning i biomasse gjennom en vekstsesong. Dette danner basis for CO2-gjødsling i drivhus som har blitt brukt i planteproduksjon i veksthusnæringen.
  • Økt CO2 vil i mye mindre grad gi økt biomasseproduksjon i naturlig vegetasjon.

Fjellplanter ser i liten grad til å respondere på økt CO2 , og langtidseffektene på skog som inneholder opptil 80% av jordas biomasse er uviss. Levealderen til skog kan bli redusert ved økende CO2 -konsentrasjon.

Side 55:

  • Tidligere trodde man at gammel skog er CO2 -nøytral. Det viser seg imidlertid at 15-800 år gammel skog er et viktig lager for global CO2 , og fortsetter å assimilere CO2 inntil biomassen blir 5-7·104g C m-2(Luyssaert et al.2008). Selv om gamle trær dør raskt går nedbrytningen sakte over dekader.

Side 59 og 60. Her kan du lese om den store oksygenrevolusjonen.

Johs. Uraug

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse