LILLEAKER: Bedriftsleder Hans Mustad skjønte at margarin var noe det kunne ligge store penger i. I 1889 var margarin et temmelig nytt produkt, som en fransk kjemiker hadde funnet opp bare 20 år tidligere. I 1876 kom den første margarinfabrikken til Norge, og det nye smøret var mye billigere enn ekte smør og dermed noe som også «fattigfolk kunne koste på seg».
Men smaken var så som så. I 1889 var det 15 ansatte i smørfabrikken på Lilleaker og de produserte en ganske så simpel erstatning for ekte smør. Noen av arbeiderne reiste rundt med hest og kjerre til slakterne i byen og samlet inn avfall, i hovedsak oksefett, fra kjøttproduksjonen.
Fettet ble renset i vann, varmet opp og tilsatt en blanding av oppkuttet fåremage, saltsyre og kalk, såkalt «magesaft». Etter avkjøling ble blandingen til en hard, krystallisert masse som ble kjørt gjennom en presse. Fettet ble tilslutt kjernet sammen med fløte, melk og smør og deretter avkjølt. Etter elting og salting ble det ferdige produktet pakket i store tønner eller butter. Dette la grunnlag for et sagbruk og en tønnefabrikk. På sagbruket arbeidet det mellom 5 og 9 personer mens det i tønnefabrikken ble stadig flere ettersom produksjonen økte – fra fire i 1893 til 24 i 1900.
Fabrikken hadde også et spesielt avkjølings-system basert på isblokker som ble hentet blant annet fra Lysakerelva. At den på denne tiden var ganske så kloakkinfisert er kanskje litt ubehagelig å tenke på i dag.
Ved starten på 1900-tallet begynte man å basere produksjonen på vegetabilske produkter – først og fremst basert på kokosolje. Under 1. Verdenskrig ble det knapphet på råstoffer, men her hadde Mustad gjort et genialt trekk. Sjefen Wilhelm Mustad hadde sørget for å kjøpe inn store mengder kokos og kopra (tørket kokoskjøtt) før krigsutbruddet. Fabrikken hadde dermed store lagre liggende – blant annet nede ved utløpet av Lysakerelva på Lysaker. Mustad kunne dermed fortsette å produsere førsteklasses margarin, mens konkurrentene måtte gå over til vegetabilsk basert produksjon, særlig på hvalfett – noe som gjorde margarinen lite appetittlig, bl.a. satte den seg fast i ganen i fordi fettet hadde høyt smeltepunkt.
Det sies at uttrykket «klin kokos» stammer fra Mustads enorme lager ved Lysakerelva. Folk skjønte ikke hva fabrikken skulle med denne haugen av «clean cocoa» fra Sør-Amerika. Følgelig var det altså klin kokos!
På dette tidspunkt hadde Mustad utviklet sitt eget raffineri for kokosolje og man bygget også et ekstraksjonsverk som kunne utvinne olje direkte fra kopra.
Etter hvert ble hele produksjonslinjen betydelig automatisert bl.a. med pakking. Dette fikk konsekvenser for arbeiderne. Mens det i 1925 var 228 ansatte i margarinproduksjonen var tallet nede i 87 bare ni år senere. Men Mustad tjente gode penger, og margarin ble faktisk en betydelig inntektskilde for den tradisjonsrike jernvarebedriften.
Margarinen ble ikke bare solgt i Norge, men også til flere land i Europa, og Mustad var dyktige på markedsføringen . Annonser for margarinen var å se i aviser, magasiner og tidsskrifter – og man malte gjerne annonser på store gavl-vegger, og byens trikker var også preget av Mustads margarin.. Det ble også laget reklame på radio og produsert filmer med kjente regissører og skuespillere. En av disse filmene produsert å 1920-tallet skal ha kostet hele 30 000 kroner - en betydelig sum den gangen.
Det som ellers preget margarinfremstillingen på Lilleaker var kravet til hygiene, som var noe nytt for arbeiderne hos Mustad -. I de andre virksomhetene som støperi og hesteskosøm var ikke akkurat hygiene det som sto øverst på kravlisten.
Så sent som i 1950-årene hadde smør-arbeiderne tvungen badetid en gang i uka .
Produksjonen av margarin foregikk helt opp til begynnelsen av 1990-tallet men da under navnet Forma. Det ble bygget en ny stor produksjonshall som sto ferdig i 1975 (dagens lille CCVest med bl.a. Sats treningssenter). Etter hvert sank imidlertid etterspørsel etter margarin, og Mustad kompenserte tapet bl.a. ved å begynne med kaffeproduksjon – også det i den nye produksjonshallen.
Men i 1996 var det slutt. I over 100 år hadde Mustad produsert margarin. Med dette var også hele det lange industrieventyret på Lilleaker over.
I dag er Mustad på Lilleaker Mustad Eiendom.
PS! LilleakerForum på Facebook – du finner dem her.
