Akersposten Media

Akersposten

– Mange kvier seg for å si ifra om volden de utsettes for

Statssekretær Inger Klippen.

– Det gjør vondt å lese denne historien, og den viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å forebygge og hjelpe eldre som utsettes for vold og overgrep, sier statssekretær Inger Klippen (H).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.07.2020 kl 13:49

OSLO: Akersposten har tidligere fortalt historien om en kvinne i 70-årene som blir utnyttet av sine nærmeste. Truet. Ranet. Grovt utnyttet. Av sin egen datter og et barnebarn. Begge rusmisbrukere.

Den eldre kvinnen har fått voldstrusler dersom hun ikke betaler narkogjelden til den rusavhengige datteren. Nettverket til datteren har brutt seg inn i hjemmet hennes for å stjele verdisaker.

Det har vedvart i 20 år uten at noen kommer i posisjon til å avlaste trykket.

– Jeg har en følelse av at dette kommer til å ta livet hennes. Uten at jeg får gjort noe som helst for å stoppe det, sier et annet kvinnelig familiemedlem i 20-årene.

Den eldre kvinnen har blitt en del av den dystre statistikken. Voldsutsatte eldre skammer seg og tør ikke melde fra. Over 43.000 eldre i Norge har blitt utsatt for vold eller overgrep det siste året. Kvinnens historie er velkjent for både fastlegen, kommunelegen og politiet.

– En jobb å gjøre

– Det gjør vondt å lese denne historien, og den viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å forebygge og hjelpe eldre som utsettes for vold og overgrep, sier statssekretær Inger Klippen (H) til Akersposten.

Familien til den eldre kvinnen mener at tolkning og regelverk står i veien for helsehjelp. Lovverket gjør at hjelpeapparatet blir handlingslammet. De eldre kvinnen vil ikke ha hjelp. Hun vil ikke anmelde sin egen datter. Naboer. Familie. Venner. Folk i nærmiljøet er bekymret for kvinnen, og de er lei av å leve med bråk og uro fra datteren. De er redde for represalier. Garasjer og boder blir rundstjålet. Enten det er julepynt, gassgriller eller langrennski.

Apoteket melder om falske resepter, og historiene varierer. Det er alt fra forfalsket signatur og fullmakt, til falske resepter. Når de blir tatt, skylder de på at de er ranet. Det er alltid unnskyldninger. Sannheten åpenbarer at medisiner er stjålet og solgt videre. Banken bekrefter at de har sperret kvinnens kort flere ganger, ettersom de ser at kortet stadig misbrukes.

Men datteren og de to barnebarna får heller ikke treffsikker hjelp, til tross for at de får tilbud via kommunen. Kommunal bolig. Psykisk helsehjelp. Rusavvenning. Men slikt står de fritt til å avstå fra. De lever godt i den eldre kvinnens bolig. Her kan de disponere mat og bil, få husly og kvinnens penger.

Hennes egne angstmedisiner blir omsatt i det åpne rusmiljøet. Om natten sover hun på en madrass på loftet. På kjøkkenet og i stuen finnes rester av ulike rusmidler. Sprøytespisser, folie, benzodiasepiner, kokain og GHB. Når de blir tatt for brekk, er eneste botemiddel politiets varetekt. Men hva hjelper det. Det er rett ut igjen. Så inn igjen.

System som ikke kan hjelpe?

Fastlege og høyrepolitiker Klippen er statssekretær for helse- og omsorgsminister Bent Høie. Hun vikarierer for statssekretær Maria Jahrmann Bjerke som har foreldrepermisjon frem til oktober, og har ansvaret for kommunehelsetjenesten og lovverket innen helse.

– Vi har et hjelpeapparat som kan hjelpe, men vi ser i enkelte sammenhenger at virkemidlene som vi har til rådighet ikke ser ut til å fungere godt nok, sier Klippen på spørsmål om det er rigget til et system som ikke kan hjelpe de eldre.

Tidvis erkjenner den eldre kvinnen sin frykt. Hun har det vondt. Skammer seg. Hun bærer på skyld. Kanskje hun strekker ut hånden og ber om hjelp. Før hun igjen stenger alle ute. Hun mener det er datteren som trenger hjelp. Ikke henne selv. Men helsen hennes er skrøpelig. Hun har lite å gå på sier fastlegen, som er svært bekymret. Den eldre kvinnen har hatt flere hjerneblødninger. Hun har angst. Hun er deprimert. I vinter forsøkte hun å ta sitt eget liv, ved drukning.

Både fastlegen og kommunelegen har vært hjemme hos kvinnen ved flere anledninger. Begge er tydelig på at hennes livssituasjon ikke er bra for henne. Både legen og ansatte i kommunen har stor forståelse for familiens bekymringer, men holder fast ved at kvinnen har selvbestemmelsesrett, selv om det ikke er bra for henne. Legen orienteret også at utlevering av medisiner via hjemmetjenesten har blitt diskutert, men er avvist av pasienten.

– Ofte skambelagt

– Hvilket ansvar ligger på kommunene og hvordan kan disse spisse sine tjenester?

– Vold i nære relasjoner er ofte skambelagt, og mange kvier seg for å si ifra om volden de utsettes for. For å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er det svært viktig at tjenesteytere vet hva de skal være oppmerksomme på, og hvordan de kan følge opp videre. Helsedirektoratet har en pårørendeveileder som gir veiledning i hvordan dette temaet kan tas opp, sier statssekretæren.

Klippen sier det er et viktig prinsipp i helsetjenesten at vi ikke kan gi helsehjelp mot en persons vilje. Da må det foreligge en hjemmel i loven for å gjøre det, blant annet at vedkommende ikke har samtykkekompetanse. Bruk av tvang er svært inngripende, og det er mange grunner til at dette er strengt regulert. Å bruke tvang på personer som er samtykkekompetente vil være i strid med menneskerettighetene og våre folkerettslige forpliktelser.

– Det er likevel mange måter helsetjenestene kan komme i posisjon til å hjelpe en person som ikke samtykker til hjelp. Dette kan gjøres gjennom oppsøkende team som for eksempel FACT-team og i samarbeid med andre deler av kommunenes tjenester som hjemmetjenesten, fastlegen, og i dette tilfellet, også psykisk helse- og rustjenesten, samt politiet.

Kommunen har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer.

Sårbare eldre

I 2018 tydeliggjorde regjeringen helse- og omsorgstjenestenes plikt til å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a skal kommunene også ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for, å bli utsatt for vold. Her er det viktig at kommunen samarbeider godt med andre kommunale instanser og politiet.

På spørsmål om hvilke tiltak regjeringen setter inn for forebygging av vold mot eldre, svarer statssekretæren at vold mot eldre er et betydelig, og til dels et underkommunisert problem, og at arbeidet mot vold og overgrep er høyt prioritert av regjeringen.

– At eldre mennesker utsettes for vold fra sine nærmeste, slik som her er beskrevet, er svært alvorlig. Ekstra alvorlig og urovekkende er det også når det skjer med sårbare eldre som bor på sykehjem eller alene, som ikke alltid klarer å si ifra, påpeker Klippen og fortsetter.

– Dette tar vi på stort alvor og vi har styrket arbeidet mot vold og overgrep med over én milliard kroner gjennom «Opptrappingsplan mot vold og overgrep». Regjeringen jobber nå med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Kartlegger vold

Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å kartlegge voldsepisoder i sykehjem. Herunder skal fylkesmennene i sitt fylke gi en vurdering av omfanget av vold i sykehjem. I tillegg skal de vurdere hvordan avviksmeldinger mot beboere følges opp.

– Det er manglende forskning og kunnskap på dette feltet, derfor har vi i perioden 2017-2020 tildelt Forskningsrådet 15 millioner kroner til en mulighetsstudie ved NTNU, om vold og overgrep av eldre pasienter i sykehjem. Målet med dette er å redusere vold og overgrep i sykehjem, i tillegg til at det skal utvikles ny kunnskap om omfanget, og hva som fører til vold og overgrep.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke kompetansen om vold og overgrep i tjenesteapparatet, blant annet i regi av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en elektronisk veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold og overgrep, Regjeringen vil også utarbeide en egen tverrsektoriell kompetansestrategi på voldsfeltet.

– TryggEst-modellen skal bidra til forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot sårbare voksne. Modellen prøves nå ut i tolv kommuner og bydeler. Eldre er en viktig målgruppe i prosjektet. Regjeringen bevilger også midler til den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre. Hit kan eldre som er utsatt eller frykter for å bli utsatt for overgrep ringe for råd, veiledning og hjelp. Også den nasjonale vold- og overgrepslinjen kan kontaktes for hjelp og råd.

Avslutningsvis sier Klippen at det er en svært trist og komplisert historie som fortelles i Akersposten. I dette arbeidet er det viktig med et svært tett samarbeid mellom ulike tjenester, innad i kommunen, men også med andre instanser, som politiet. Det er av avgjørende at tjenestene kommer i posisjon til å gi hjelp. Dette gjelder både den eldre som er utsatt, men også de pårørende som her har et rusproblem.

Her kan du lese sakene om den eldre kvinnen:

Må hjelpeløs se på at farmoren blir terrorisert, truet og ranet gang på gang

– Jeg ser min mor gå til grunne, men har ingen innflytelse

Åpenbart at velferdssamfunnet ikke strekker til

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...