Akersposten

Illustrasjonsfoto

«Må henlegge drapstrusler og hensynsløs adferd»

Enkelte er for syke til å være i politiets varetekt og for friske til å tvangsinnlegges. Det er belastende, sier politimannen Akersposten er i kontakt med.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

– Det hjelper ikke å gjøre helsevesenets eventuelle mangler ansvarlig for menneskers handlinger.

Politimannen er ikke alene om å mene dette. Fra flere hold problematiseres det at pasienter med psykisk uhelse, men som er samtykkekompetente og strafferettslig tilregnelige, blir satt i situasjon der de fratas ansvar for egne lovbrudd og destruktive handlinger.

– Dette er mennesker som trenger hjelp. Ikke frivillig hjelp.

Lovbrudd er pasientens eget ansvar

Høsten 2017 trådte det i kraft viktige endringer i psykisk helsevernloven. Det mest sentrale var styrkingen av pasientens rett til å ta beslutninger som får konsekvenser for egen helse.

Tvangsbruken måtte ned.

Pasienter med samtykkekompetanse vil som hovedregel ikke lenger kunne underlegges tvungent psykisk helsevern. Disse pasientene skal altså selv få bestemme om de vil ta imot psykisk helsehjelp eller ikke, og hvilken hjelp de vil motta.

Endringen gjelder ikke pasienter som er til fare for andres liv og helse eller for eget liv – disse pasientene skal fortsatt kunne underlegges tvungent vern selv om de har samtykkekompetanse.

Etter at Akersposten for en tid tilbake skrev om en eldre kvinne i Oslo vest som blir truet av sine egne, er det flere som har tatt kontakt. Mange av disse kan fortelle om en opplevelse av å falle mellom alle stoler. Et annet fellestrekk er at mange pårørende sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke opplever å strekke til. Faren er mye større for at pårørende forstrekker seg

Ansatte i politiet har også fortalt om deres virkelighet, der deres samarbeidsflater kan være mer anstrengende og besværlige enn andres. Politiets utgangspunkt er at de skal være en bistands- og støtteenhet for helsevesenet, men at psykisk syke skal tas vare på av kvalifisert helsepersonell.

– Her kommer politiet til kort, fortsetter politimannen.

Han får støtte fra flere kolleger. De erfarer at systemet er rigget til slik at helsevesen og politi feilaktig belastes når mennesker med psykisk uhelse ikke tar ansvar.

– Det hjelper ikke å gjøre helsevesenets eventuelle mangler ansvarlig for menneskers handlinger.

Akersposten har vært i kontakt med psykisk helse og rusvern flere steder, som påpeker at de har svært gode erfaringer med å stå løpet med brukere som velger å ta ansvar, og velger å ta en sjanse på å ta imot hjelp.

– Men dette valget må pasienten selv ta, det er ikke mulig for helsevesenet å foreta dette valget.

– Frivillig hjelp er nettopp det, frivillig

Det er flere aktører som henviser til at med henblikk på menneskets autonomi, har mennesker med psykiske lidelser «rett til å gå til grunne». Med en tanke om at man vet sitt eget beste, og vil sitt eget beste, gis en mer individuell frihet. Hjelpen som tilbys er frivillig.

Med autonomi menes en persons evne til selv å bestemme sine handlinger og grunnlaget for sine handlinger.

– Dette fikk en fornyet aktualitet når det skal være høyere terskel for å bruke tvang. Personer med psykiske lidelser har ansvar for seg selv, og i dette kan andre etiske og moralske prinsipper ofte bli tilsidesatt.

Politimannen erfarer at det i politiet brukes store ressurser på mennesker med psykiske lidelser. Selv om dette er en del av jobben de er satt til å gjøre, setter han spørsmålstegn ved hvilke ringvirkninger dette får. Han er også bekymret for hvordan møte med politiet vil påvirke den enkeltes helse.

– Det er ikke gunstig for politiet, som ikke er trent til å håndtere dette, og det er heller ikke gunstig for personen det gjelder, sier han. Han stiller videre spørsmålstegn ved om vi har rigget til et system som gjør det vanskelig for mennesker med psykiske lidelser å få hjelp.

Alle som bor i Norge, skal ha lik tilgang til psykiske helsetjenester av god kvalitet, og kommunene skal sørge for tilbud og behandling. Det er et mål i seg selv at mennesker med psykiske lidelser skal ha råderett over eget liv, med mulighet for å påvirke tjenestene de mottar.

I virkeligheten fungerer det ikke slik.

Er det en sammenheng med endringene i psykisk helsevern?

Mange av de som strever med psykisk lidelser, opplever også selv at de havner mellom to stoler, og de erfarer at det ikke er et tilstrekkelig tilbud som ivaretar mennesker som har det krevende.

– Personer med alvorlige psykiske lidelser, som faller mellom ulike hjelpetiltak og instanser, kan ha en særlig utagerende og truende atferd som påvirker den alminnelige tryggheten i samfunnet negativt, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen.

Vangen opplyser at politiet ikke besitter det nøyaktige svaret på hvorfor vi ser denne utviklingen, men det er en generell samfunnsutfordring som også politiet i naboland opplever.

– Gjerningspersonene er ofte godt kjent både i psykisk helsevern og hos politiet. Selv om mange tidvis er underlagt kontroll, gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke oppfylle vilkårene for tvangsinnleggelse, selv om familie og omgangskrets har uttrykt bekymring, opplyser hun videre.

Økningen i tilfeller av grov vold utført av personer med alvorlige psykiske lidelser kan ha sammenheng med endringene i vilkårene for tvungent psykisk helsevern fra 2017.

Noen vil si at mennesker med psykiske lidelser ender opp med å redusere beredskapen i det området de befinner seg. Flere av de som Akersposten har vært i kontakt med opplever at de blir oftere plukket opp av ordensmakten, fremfor å møte et godt helsevesen som er rustet til å møte deres behov for hjelp.

Vangen, opplyser at det fra 2016 til 2020, på landsbasis, var en økning i antallet psykiatrioppdrag for politiet, fra 37.130 til 53.219 oppdrag.

Politiets operasjonssentral får inn flere bekymringsmeldinger knyttet til mennesker med psykiske lidelser. Noen ringer inn bekymringer fordi de observerer mennesker som skader seg, der det er mistanke eller fare for selvmordsforsøk. Andre ganger gjelder det ordensforstyrrelser. I mer alvorlige saker forekommer det trusler, skadeverk eller hensynsløs adferd.

Seksjonssjef Elisabeth Rise i Politidirektoratet opplyser på generelt grunnlag at politiet ikke har noen egne retningslinjer for denne spesifikke tematikken da dette handler om svært mange ulike enkeltsaker, men at det havner inn under politiets generelle mandat.

– Det er også viktig å understreke at hendelsene varsles til operasjonssentralen, slik at de gjør en vurdering om det er aktuelt å koble inn helsevesenet. Det er helsevesenet som har hovedansvaret i denne typen saker, og mottar bistand fra politiet ved behov, eller overtar saker der politiet ser dette som hensiktsmessig. Vi, operasjonssentralene, har en god og løpende dialog med helsemyndighetene. Operasjonssentralene våre håndterer slike situasjoner jevnlig. Vi forsøker også å ha så god dialog med de som kontakter oss, som mulig, slik at vi kan hjelpe og bistå som best vi kan.

Politiet vil vi benytte Politilovens §7 Håndhevelse av offentlig ro og orden, i vurderingen av bortvisning. Politiet bortviser sjelden personer som vurderes å ha behov for helsehjelp, det handler først og fremst om å håndtere og hjelpe.

Noen mennesker med psykiske lidelser havner gjentatte ganger i møte med politiet. Deretter følger avhør. Bortvisninger. Eller bøter.

Dokumentasjon Akersposten har fått tilgang til viser at samtlige anmeldte saker mot en person med sammensatte psykiske lidelser, er henlagt av politiet. Sakene involverer hensynsløs adferd, brannstiftelse, vold, drapstrusler, skadeverk, trusler, sjikane og ordensforstyrrelser. Vedkommende er ikke underlagt psykisk helsevern. Vedkommende ønsker ikke den hjelpen som tilbys. Familien står maktesløse.

– Psykiske lidelser kan for enkelte føre til det som ser ut som irrasjonell atferd for omgivelsene, men for den det gjelder kan det ligge en dyp fortvilelse og ensomhet bak. På den andre siden er det ofte vi som politi som møter på personen det gjelder, og ofrene for hensynsløs adferd, drapstrusler og trakassering. Mange er naturlig nok preget av frykt og fortviler over at sakene de melder til politiet ofte henlegges. Noen av de ofrene vi kommer i kontakt med har fått beskyttelse i form av besøksforbud og voldsalarm.

Påtalemyndigheten i politiet kan konkludere med at det ikke er grunnlag for en strafferettslig reaksjon mot anmeldte. Blant annet knytter det seg til vurderingen av om de personlige forutsetninger for straff er til stede.

Enkelte personer, som ikke kvalifiserer for tvangsbruk, gis derfor et stort handlingsrom i samfunnet. Man kan både true, sjikanere og forfølge andre - uten at det får noen form for irettesettelse.

– Hvem skal dette være godt for? spør politimannen.

I 2020 ble det henlagt 4413 rettskraftige avgjørelser der det er tvil om gjerningspersonens tilregnelighet (kode 065 - Henlagt). Avgjørelsene kan være registrert og påtaleavgjort i et annet år enn året de ble rettskraftig. Bruk av kode 065 forutsetter at det må foreligge klare holdepunkter for utilregnelighet hos siktede.

– Som utgangspunkt må siktede være judisielt observert, opplyser analytiker Jostein Hamberg hos Riksadvokaten.

Antall henleggelser:

2016: 4030
2017: 3469
2018: 3844
2019: 4341

Økning i oppdrag

– Det har altså vært en stor økning i antall oppdrag som er knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet, bekrefter Vangen i Politidirektoratet videre.

I tillegg knyttes gjerningspersonens psykiske sykdom - symptomer på eller mistanke om dette - til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. Dette er basert på en kvalitativ vurdering og analyse av rapporter fra politidistriktene og samarbeidspartnere (eksempelvis Kriminalomsorgen).

– Politiet bruker naturlig nok mye ressurser på oppdrag som dette, men påpeker samtidig at det er viktig at de bistår helsevesenet, samt bidrar til å sørge for trygge rammer i de mest krevende oppdragene, fortsetter Vangen til Akersposten.

Politidistriktene opplever at man bruker mye tid på å transportere psykisk syke til undersøkelse og behandling.

– Politiet utfører de oppgaver vi til enhver tid er satt til og dette er en av de oppgavene. Samtidig ser vi at dette er ressurskrevende med tanke på den kraftige økningen på dette feltet.

Vangen opplyser at det er svært vanskelig å gi noen fasit på tidsbruken knyttet opp til oppdrag som dette. Generelt kan et oppdrag der politiet bistår helsevesenet binde opp politifolk i flere timer, andre ganger kan bistanden være over på kort tid. Men dette varierer selvsagt med reiseavstand, oppdragets alvorlighetsgrad og liknende. Vi har ikke kapasitet til å gå inn og se på tidsbruken i enkeltsaker nå.

– Det er helsevesenet som diagnostiserer mennesker med en alvorlig psykisk lidelse. Hvis helsevesenet ikke har gitt en diagnose, vil politidistriktene gjøre en vurdering ut fra den informasjonen de har, og loggføre oppdraget på bakgrunn av det. Kodene som benyttes vil bidra til å få ut noe kvantitative data i etterkant. De, i kombinasjon med rapporter og analyser, gjør at vi kan se den store økningen på dette feltet.

Det foretas en konkret faglig vurdering i hvert enkelt oppdrag, men det vil være naturlig at det er variasjon i hvordan hver enkelt politibetjent tolker omstendighetene i hvert enkelt tilfelle.

Politiet arbeider sammen med Helsedirektoratet for å revidere det rundskrivet som klargjør ansvar og roller og setter rammer for samarbeidet mellom politiet og helsevesenet i oppfølging av psykisk syke.

– Det vil nok også være naturlig å gå inn i spørsmålet om politiet har nok og riktig kunnskap i forhold til det å møte folk i psykisk ubalanse, også i de mest farlige situasjonene. Dette er en del av utdanningen til politiet i dag, men vi vil se på om det er behov for mer.

Politiet arbeider sammen med Helsedirektoratet for å revidere det rundskrivet som klargjør ansvar og roller, og som setter rammer for samarbeidet mellom politiet og helsevesenet i oppfølgning av psykisk syke.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...