LILLEAKER: Seks år gamle Nikola ser lengselsfullt bort på Lilleaker skole fra der han bor, hvor flere kamerater i nærmiljøet skal starte skolegangen på mandag. Utdanningsetaten har trukket grensen for skolekretsen til Bjørnsletta skole rett utenfor huset der han bor og dermed er det ingen bønn.
Absurd
- Det er jo ganske absurd at Bjørnsletta blir hans nærskole, når han er nærmeste nabo til Lilleaker skole. Tryggere skolevei er det ikke mulig å få. Vi har naturligvis søkt om få plass på Lilleaker skole, men har fått avslag på grunn av at kapasiteten er sprengt. Det er trist og litt rart at det ikke er mulig å øke fra 28 elever til 29 eller 30 med to klasselærere når situasjonen er som den er, sier Nikolas mor, Linda Næss-Fladset.
Saken fortsetter under bildene
ABSURD: Linda Næss-Fladset synes det er absurd at hennes sønn skal gå flere kilometer på det hun anser som en utrygg skolevei, når skolen ligger vegg i vegg. Foto: Vidar Bakken
Utrygg skolevei
Per Kristian Næss-Fladset er ikke glad for skoleveien som sønnen må ta de nærmeste årene.
- Det blir 1,4 kilometer hver vei, hvor han enten må krysse Vækerøveien eller følge en gang- og sykkelsti som er veldig trafikkert. Med den farten syklistene har der er til og med voksne utrygge. Det blir jo også litt rart å måtte gå forbi Lilleaker skole og se kamerater gå inn i skolegården. Det blir en helt annerledes hverdag enn det vi tenkte det skulle bli for Nikola, sier Nikolas far.
Merkelig skolegrense
Barna sør for Ullernchausseen, helt ned til Sollerud, er innlemmet i skolekretsen til Lilleaker skole.
- Det er jo en merkelig måte å trekke en skolegrense på. Man teller hvor mange barn det er i gatene sør for skolen og setter så grensene, uten å ta hensyn til barn som bor helt inntil skolen. Dermed er det ikke mulig å oppfylle kravet om nærskole. Jeg nekter å tro at skolen hadde blitt særlig dårligere om man hadde utvidet med to nye elever på klassetrinnet, sier Linda Næss-Fladset.
SKOLEGRENSER: Det rødbrune feltet markerer skolegrensene for Bjørnsletta skole. Det røde punktet viser hvor Nikola bor. De blå markørene viser hvor skolene ligger.
- De fleste av kompisene til Nikola blir altså gående på Lilleaker skole. Det blir en krevende øvelse for han med AKS på en annen skole, uten å kunne tilbringe denne tiden sammen med kameratene. Det viktigste er likevel skoleveien, som vi føler er utrygg, sier faren.
Foreldrene har fortsatt håp om at Nikola skal komme inn på Lilleaker skole. Det er 8 barn som står på venteliste.
Gir foreldrene mye rett, men...
Fylkesmannen har behandlet klagen fra foreldrene om retten til å gå på nærskolen, etter at skolen og siden Utdanningsetaten hadde avslått klagen. Mange forhold tilsier at Nikola skulle få begynne på Lilleaker skole, men grensene for skolekretsen, som forøvrig endres over tid, ble avgjørende.
Fylkesmannen viser i sin vurdering til at etter opplæringsloven har elever rett til å gå på den nærmeste skolen (nærskolen). Kommunen kan gi forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i kommunen tilhører. Det følger av lovens forarbeider at hvilken skole som er den nærmeste, først og fremst skal avgjøres ut ifra geografiske forhold, men at det også skal legges vekt på andre relevante hensyn som søsken på samme skole, skolenes kapasitet og om skoleveien er farlig.
Fylkesmannen mener at de geografiske forholdene i saken taler for at Lilleaker skole er Nikola sin nærskole, og at kun begrenset kapasitet ved Lilleaker skole fører til at grensen for det veiledende inntaksområdet går rett nord for skolen. Dette medfører at Bjørnsletta skole skulle gjort en konkret vurdering av om Lilleaker skole var Nikola sin nærskole.
Utdanningsetaten har imidlertid i sin behandling av saken vist til at Lilleaker skole er full, og at kommunen har måttet prioritere elevene bosatt sør for skolen ved fastsettelsen av de veiledende inntaksområdene, siden disse elevene ikke har et annet akseptabelt alternativ. Det har Fylkesmannen akseptert som gyldig grunn.
Fylkesmannen skriver i sin oppsummering:
Hensynene bak opplæringslovens bestemmelse om nærskole er både å ivareta sosial tilhørighet i nærmiljøet, sikre at skoleveien ikke blir for lang og at søsken får gå på samme skole. Bestemmelsen vil derfor som hovedregel sikre at hensynet til barnets beste ivaretas. Hensynet til barnets beste må likevel vurderes i den enkelte sak. Hva som er det enkelte barns beste beror på en individuell og konkret vurdering. Å undersøke hva som er barnets syn, er nødvendig for å kunne vurdere hva som er barnets beste. Skolen har i sitt vedtak ikke vist at den har foretatt noen vurdering av de individuelle hensynene som gjør seg gjeldende for Nikola. Fylkesmannen mener dette er en saksbehandlingsfeil. Vi viser til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak og begrunnelse i §§ 24 og 25, og barnekonvensjonens artikkel 3. Vi mener imidlertid at Utdanningsetaten har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen i sin behandling av saken. Utdanningsetaten bruker ikke begrepet «barnets beste», men har redegjort for at hensyn knyttet til andre elever har måttet veie tyngre i denne saken enn hensyn knyttet til Nikola. Fylkesmannen er enig med deg i at flere hensyn taler for at det er Nikola sitt beste å få plass på Lilleaker skole som er den nærmeste skolen, og som dermed har en tryggere skolevei. Vi er imidlertid enig med Utdanningsetaten i at de individuelle forholdene som gjør seg gjeldende for Nikola ikke er av en slik karakter at de veier tyngre enn hensynene til andre barn. Etter en samlet vurdering finner vi derfor ikke grunn til å omgjøre skolens vedtak.
Les også:
Slik ble Lilleaker skole sprengt i luften
