Akersposten

En berømt lege, skistjerner og et motstandsreir

Få veier i Vestre Aker har en mer innholdsrik historie i seg enn Dr. Holms vei på Holmenkollen. Den rommer en berømt lege, flere norske skihelter, tyskere som kom på ublidt besøk under krigen, et motstandsreir oppe i det hele – og en som i nyere tid begikk et berømt underslag.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.04.2021 kl 09:55

HOLMENKOLLEN: Veien har sitt navn fra 1918 etter Ingebrigt Holm, som var utdannet lege, men som ble berømt da han fant «Farriskilden» i Larvik. Med det «helbredende» vannet som utgangspunkt etablerte han i 1880 Laurviks Bad med tilhørende kurhotell. På det tidspunkt bodde han allerede i Kristiania og praktiserte som spesialist i lungesykdommer, og oppholdt seg i Larvik bare om sommeren.

I Kristiania fikk han realisert sine drømmer og planer om å gi folk et tilbud om rekreasjon og hvile fra byens elendighet med støy og dårlig luft. Holm så med lengsel til høydedragene rundt byen, og forelsket seg i Voksenkollen og Holmenkollen. Her oppe ville han gi folk et nytt og bedre liv. Og slik gikk det til at han i 1888 etablerte «Selskabet for Anlæggene på Voksen- og Holmenkollen» sammen med veidirektør Krag og borgermester Rygh.

Bygde opp – så brant det ned

Første synlige tegn på virksomheten var Holmenkollen Turisthotell, som var en stor laftet trebygning i dragestilen, en arkitektonisk form som var svært fremtredende i Norge på den tiden. I 1889 sto det ferdig, men om disse trebygningene var flotte – ja, så var de også brannfeller.

Turisthotellet brant ned etter bare seks års drift. Allerede året etter i 1906 sto en ny bygning ferdig – men også denne brant (1914). Dagens Holmenkollen Park er for øvrig tuftet på dr Holms Turisthotell.

Kjent sanatorium

Dr. Holm hadde hele tiden prosjekter i gang, og i 1900 sto Voksenkollen Sanatorium ferdig. Visstnok skal Edvard Grieg ha gitt det navnet Soria Moria – slottet som er kjent fra folke-eventyrene.

Voksenkollen Sanatorium ble veldig populært. Her ble man tilbudt alskens behandling og remedier mot diverse plager og sykdommer. Det var gytjebad, massasjebad, elektrisk lysbad med gløde- og buelys, «inhalationer og neumatisk behandling» og man hadde «Norges eneste naturlige svovelkilde». Og sykdommer man behandlet var for eksempel kronisk gikt og revmatisme – og underlivs- og leddbetennelse.

(Saken fortsetter under bildet.)

Voksenkollen Sanatorum – et hotell og kursted, som Edvard Grieg kalte Soria Moria, fotografert på tidlig 1900-tall. Grieg bodde ofte på Voksenkollen. Vi ser masse folk som flanerer langs veien opp til Soria Moria. Kanskje er det gjester? Den flotte bygningen brant i 1919 – året etter at dr. Holm døde.

Hotell på Geilo

Da dr. Holm døde i 1918, hadde han også rukket å etablere Dr. Holms hotell på Geilo – et hotell som bærer hans navn den dag i dag. Etter kort tid ble dette hotellet kjent langt utover Norges grenser – og var et meget modent etablissement, også det plassert i norsk natur «høyt hevet over byens usunne miljlø». Dr. Holms idéer var alltid tuftet på frisk luft og sunnhet.

Han fikk heldigvis ikke oppleve enda en brann. I 1919 brant Soria Moria ned til grunnen. Bygningen ble fullstendig overtent på kort tid, og alle gjestene berget seg ut så å si bare i det de gikk og sto i. Ingen omkom i brannen, men indirekte fikk den et offer – nemlig landskapsmaler Hans Andreas Dahl. I tynne klær reddet han seg ut, pådro seg lungebetennelse som følge av dette og døde 37 år gammel.

Et pikant etterspill fikk denne brannen også. Barnebokforfatteren Anna Grane ble nemlig tiltalt for mordbrann. Som ledd i en forsikringssvindel skal hun ha antent brann på sitt værelse. Men tiltalen ble tilslutt frafalt i mangel av bevis. Men saken fikk stor oppmerksomhet i media i lange tider etter brannen.

I 1983 ble et nytt Soria Moria oppført som Den norske Lægeforenings kurs- og konferansesenter.

Fikk veien sin

Dr Holm selv bodde i en dragestilsvilla rett vest for Holmenkollen restaurant – i dag adresse Holmenkollveien 122. Ved sin død fikk han altså en vei oppkalt etter seg. Veien går inn fra Holmenkollveien ved Besserud stasjon og kommer ut igjen i samme vei ved Holmenkollen Restaurant.

Fra rundt 1900 og frem til rundt 1. verdenskrig ble det bygget flere store villaer i denne veien. Blant de første var nr. 28, som lå rett øst for Holmenkollen Restaurant. Den ble rekvirert av tyskerne under krigen og innredet som lasarett. Villaer på adressene nr. 11,15,17, 23 og 24 ble også tatt av tyskerne. Grunnen til den store interessen fra okkupasjonsmaktens side var at de lå i nærheten av Holmenkollen leir. Denne leiren inneholdt blant annet hovedkvarter for det tyske luftforsvaret i Sør-Norge.

Både Voksenkollen Hospits og Holmenkollen Turisthotell ble tatt i bruk av tyskerne. Litt spesielt er her nr, 23, som var eid av direktør Hans Klippgen. Han var egentlig tysk, men hadde lite til overs for Hitlers idéer – så lite at han jobbet aktivt for den militære norske etterretningstjenesten, og hadde blant annet folk i dekning i huset. I 1943 flyttet tyske offiserer inn. Klippgen var med i forhandlingene ved tyskerne kapitulasjon i maidagene i 1945. I dag har huset adresse Dr. Holms vei 29.

Stein Eriksen var den første virkelig store stjernen i norsk alpinsport - olympisk mester i 1952 blant annet. Han vokste opp i Dr Holms vei. I 1948 var det fem deltagere i vinter-OL fra denne veien.

Flere kjente navn i veien

I nr. 15 anla okkupantene en lyttestasjon med fire master og to brakker. I dette huset bodde skipsreder Halle, som døde i 1992. Ragnar Halles navn er for øvrig uløselig knyttet til etableringen av Oslo Golfklubb på Bogstad, som han var initiativtager til. Han blir gjerne kalt norsk golfs far. Hans enke døde i 2013, og den store eiendommen ble solgt til en utbygger. Først nå skal det bygges her. 18 boliger ligger ute for salg.

I nr. 13 bygget Marius Eriksen hus i 1926. Han drev sportsforretning i Akersgata, og hadde to sønner som vokste opp her – nemlig Marius Eriksen jr. og Stein Eriksen. Begge var kjente alpinister. Stein ble blant annet olympisk mester i Oslo i 1952 og bosatte seg senere i USA. Han døde i 2015.

I 2004 ble huset revet, og det er i dag flere boliger på denne eiendommen. Men det var flere kjente vinteridrettsutøvere fra Dr. Holms vei. Foruten Eriksen-brødrene representerte Bjarne Arentz i nr. 12 (alpint), Christian Mohn i nr 11 (hopp) og Reidar A. Berg i nr 17 (firerbob) Norge under OL i St Moritz i 1948.

I nyere tid kom Dr. Holms vei i et litt mindre flatterende lys da mannen i nr. 2 ble tiltalt for underslag av kommunale Undervisningsbygg. Han hadde rollen som eiendomssjef og fikk syv års fengsel. Villaen hans ble tilslutt solgt for 13 millioner. Saken fikk store oppslag i media blant annet med bilder og omtale av Dr. Holms vei 2.

I tillegg til en vei på Holmenkollen, et hotell på Geilo kan man også finne en vei med doktorens navn i Larvik. Naturlig nok.

Her finner du flere av veiene våre

Skipsreder Ragnar Halles ærverdige bolig i Dr Holms vei 15 står fortsatt – ubebodd. Nå skal en entreprenør bygge 18 boligenheter på eiendommen, men Halles gamle hus skal såvidt vi vet bevares. Den var en av flere som ble okkupert av tyskerne under krigen. Ragnar Halle regnes som norsk golfs far – han tok golfen til Norge og var med å etablere Oslo Golfklubb.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...