Akersposten

Ullern-villaen ble de 14 barnas redning

I Veslekroken 2 klarte leieboer Gerda Tandberg å holde 14 jødiske barn i skjul i påvente av flukt til Sverige. Barna reddet seg – med et nødskrik.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.12.2020 kl 20:09

ULLERN: Historien starter før krigen. En gruppe jødiske barn fra Østerrike og Tsjekkoslovakia kommer til Norge på ferieopphold takket være Nansenhjelpen i 1938. Sommeren dette året kommer 20 barn fra Wien til Oslo, og året etter 34 fra Praha. På dette tidspunkt var anti-semittisme og trakasseringen av jødene i full gang i deler av Europa. Det var derfor tanken at et ferieopphold i Norge skulle bli et fint og viktig avbrekk for disse barna. Noen kom fra hjem som slet i fattigslige kår, arbeidsledighet og gryende forfølgelse.

Flere av barna ble sendt på feriehjem ved ankomst, andre til private hjem – men så meldte spørsmålet seg etter hvert om forlengelse av oppholdet. Situasjonen ute i Europa forverret seg, og spørsmålet om å få bli i Norge ble stilt.. De som hadde foreldre i Wien og Praha, fikk spørsmål om de ville la barna bli i Norge. Halvparten av dem sa ja. De andre barna ble sendt hjem igjen. Ingen av disse overlevde krigen.

Mens noen av barna ble i private hjem, var det flere som kom på barnehjem. I Holbergs gate 27, vis-a-vis dagens SAS Radisson hotell, hadde det jødiske samfunnet i Oslo kjøpt en bygård hvor man blant annet etablerte et barnehjem.

Fikk et tips

Høsten 1942 var det 14 barn – åtte gutter og seks jenter i alderen 8 til 14 år, på barnehjemmet. Lederen for barnehjemmet, Nina Hasvold – som selv var jødisk flyktning, fikk om kveden 25. november et tips fra en bekjent om at noe var nært forestående med jødene i Oslo.

Nina fryktet det verste. Hun og alle andre var jo kjent med hva som skjedde en måned tidligere, da alle jødiske menn ble arrestert i Oslo og sendt til interneringsleire på Grini eller Berg i Vestfold.

Var turen kommet til kvinner og barn?

Nina Hasvold tok kontakt med sin venninne, Nic Waal – lege og kjent barnepsykolog. De ble enige om at barna måtte bort fra Holbergs gate så fort som mulig. Nic Waal, som lege, hadde tilgang på både bil og bensin, og det ble avtalt at barna skulle vekk samme natt. På forhånd hadde Nic Waal avtalt med en annen venninne, Gerda Tandberg, at barna skulle skjules i Gerdas leilighet i 2. etasje i Veslekroken 2 på Ullern.

Et av barna, Sigmund Korn, har i senere intervjuer fortalt om hvordan han og de andre barna ble vekket midt på natten. De fikk beskjed om å ta på seg to av alt – to truser, to bukser, to gensere. Skoene måtte de bære, og de listet seg ned baktrappen i sokkelesten, fordi det i etasjen under dem bodde en dame som visstnok sympatiserte med tyskerne.

Nic Waal måtte gjøre to turer til Veslekroken for å få med seg alle barna. På andre tur holdt det på å gå galt. Tyskerne var i ferd med å sette opp sperringer i Majorstukrysset da Nic Waal kom kjørende – men hun pekte på legeskiltet, ga full gass og og passerte krysset før noen rakk å reagere.

To timer etter at de siste barna hadde kommet seg ut av barnehjemmet, banket norsk politi på døra. De var klare til å hente barna for transport til fangeskipet Donau som lå ved kai i Oslo havn. Vi vet alle skjebnen til de som ble skubbet om bord. 42 av de 572 jødene var barn. Bare ni av de 572 kom tilbake til Norge.

I Veslekroken hjemme hos Gerda Tanberg snek barna seg opp trappen til 2. etasje midt på natten, og fikk streng beskjed om å ligge helt stille på gulvet. Nødvendige ærender på do hadde også sine restriksjoner. Blant annet måtte det bare dras i snora 2-3 ganger i løpet av døgnet.

Under oppholdet i Veslekroken fikk to av jentene sitt sorte hår bleket.
Norsk politi – som dessverre bidro betydelig i arrestasjonen av jøder i 1942, må ha vært på jakt etter barna i tiden som fulgte. Det var jo en kjent sak at Holbergs gate 27 var jødisk eid og at det derfor oppholdt seg mange jøder der – inklusive de på barnehjemmet. Men de sporet aldri opp villaen i Veslekroken før det var for sent.

Mens barna oppholdt seg i 2. etasje i Veslekroken, ble det jobbet med organisering av transport over grensen til Sverige.

(Saken fortsetter under bildet.)

Fire av de jødiske barnehjemsbarna fotografert i Sverige etter krigen. Fra v tvillingene Norbert og Siegmund Korn, Josef Fenster og Fredrik Schreier. De kunne alle takke tre modige kvinner for livet.

Klare til å flykte

Etter en uke var alt klart for flukten. Den ble gjennomført i to grupper. Først dro Nina Hasvold og seks gutter av sted. I neste runde jentene og to gutter. Alle kom seg velberget over til Sverige, nærmere bestemt i Alingsås hvor de kom på barnehjem.

Noen vendte tilbake til Oslo, som for eksempel Siegmund Korn, som utdannet seg til interiørarkitekt. Det samme gjorde Berthold Grünfeld, som skulle bli en av Norges mest kjente rettspsykiatere, sexolog og en kjent stemme i samfunnsdebatten i mange år. Grünfelds datter, Nina, har forøvrig skrevet bok og laget en film om barnehjemsbarna – som hun kalte «Ninas barn».

Nina Grünfeld er forøvig oppkalt etter Nina Hasvoll, som heltemodig reddet så mange jødiske barn – inkludert Bertold Grünfeld.

Gerda i fengsel

Verre gikk det med Gerda Tanberg i Veslekroken. 20. desember – 2-3 uker etter at barna hadde forlatt huset, kom norsk politi på døren. Gerda ble arrestert. Hvordan dette kunne skje, er uvisst, men Finn Kampestuen-Berntzen, har skrevet noe om dette i et av Ullern historielags hefter. Han skriver: «Veslekroken 2 var eiet av min mors stedforeldre, Hella og Fritz Kynell. Hvordan hadde man kommet på sporet av jødebarna i huset? Sikkert av flere årsaker, men at «tante» Hella var litt løsmunnet i telefonen, er nok rimelig sikkert. Hun var av den gamle skolen, og det skulle ikke være noe «slinger i valsen», nei! 14 unger ut og inn og det å ligge helt rolig på gulvet i etasjen over henne, var nok ikke bare enkelt. Hun hadde nok ant en del uro, og hadde snakket om «denne trafikken» i telefonen med noen bekjente. Telefonen ble jo avlyttet i de dager – og dermed var Gestapo eller politiet der.

Gerda Tanberg fotografert noen år etter krigen. Hun skjulte de 14 barna i sin leilighet. Kort tid etter at barna var fraktet videre til Sverige, ble hun arrestert og satt på Bredtvedt fengsel . Hun ble løslatt 27. februar 1943.

«Da Gerda Tanberg ble ført ut, kikket Hella forskrekket ut av kjøkkendøren. Da snudde Gerda seg mot Hella og sa: «Ja, takk for hjelpen da fru Kynell».»

Det skal sies til Hellas unnskyldning at hun bare hadde vært ubetenksom. Hun kunne faktisk ikke tenke seg muligheten av de faktiske forhold og ble forferdelig lei seg etterpå.

Gerda Tanberg satt i Bredtvedt fengsel til 27. februar 1943, da hun ble løslatt og kom hjem til Veslekroken. Som Kampestuen-Berntzen skriver: «Naboskapet kan ikke ha vært det beste etterpå».

Nic Waal ble arrestert i oktober 1943. Først satt hun på Bredtvedt før hun ble overført til Grini. Hun ble løslatt 15. mai 1944.

Gerda Tanberg døde i 1986, og ble i 2006 tildelt den jødiske æresbevisningen Righteous Among Natiions post mortem. Nic Waal og Nina Hasvold har også fått denne ærestildelingen.

For de 14 barna kom redningen i absolutt siste liten. De unnslapp døden takket være tre modige kvinner.

url=https://www.facebook.com/Akersposten/]Følg Akersposten på Facebook

Veslekroken 2

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...