Akersposten Media

Akersposten

Stuet i lasterom og skipet til Auschwitz

– Jødeforfølgelsen er den største tragedien på norsk jord. Derfor er det viktig at vi stadig snakker om det som skjedde, sier Øivind Kopperud (innfelt). Onsdag snakker han om hvordan kunne dette skje, på Ullern kultursenter onsdag 27. november klokken 12.

– 529 jøder ble tatt og ført om bord på «Donau», og et fåtall kom tilbake. Det skjedde natt til 26. november i 1942, sier Øivind Kopperud. Onsdag 27. november – 77 år senere – holder Kopperud foredrag om jødene fra Norge og om hvordan dette kunne skje, på Ullern kultursenter klokken 12.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – Høyrekreftene vokser fram i Europa – særlig i Øst-Europa. Derfor er det viktig at vi også kan trekke lærdom av historien, sier Kopperud, forsker ved HL-senteret.

26. november i 1942 ble jødene stuet inn i lasterommene på dødsskipet. Klokken 14.55 forlater skipet Oslo med kurs for Stettin. De skulle til Auschwitz.

– Kvinner, eldre og barn ble drept da de kom fram. Mennene ble vurdert i forhold til å være arbeidsdyktige eller ei, sier Kopperud, som vil snakke om hva som skjedde og hvordan dette kunne skje.

En aksjon

– I denne aksjonen deltok nordmenn – nåde nazister og ikke nazister.

– Hvorfor var ikke-nazister med på dette?

– Jeg tror mange bare handlet etter ordre. Når mange ikke så på jødene som nordmenn ble dette enklere. Nordmenn både hjalp jødene til å flykte, og nordmenn var med på å arrestere dem og få dem ut av landet. Denne dobbeltheten er det viktig å få frem, sier HL-forskeren.

HL-senteret, som ligger på Bygdøy, er et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Det er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.

Villa Grande

HL-senteret holder til i Villa Grande på Bygdøy. Det var her Vidkun Quisling bodde under 2. verdenskrig. HL-senteret flyttet inn i huset i 2005.

– Vi snakker ofte om jødene som en gruppe, men det bør vi vel ikke gjøre?

– Det er viktig at vi ser på gruppen både som norske jøder, men at man også ser enkeltmennesket, sier Kopperud. Da kan en også forstå helheten, det store bildet.

– Det er snakk om levde liv, sier forskeren. Som regel må han forholde seg til dokumenter og bilder, men fortsatt er det jøder her i landet som kan fortelle om hva de opplevde under krigen.

– Det er særlig noen skjebner som har gjort sterkt inntrykk på meg, sier Kopperud.

Akersposten har tidligere skrevet om den lille familien Krupp, Rachel, Isak og babyen Lasse fra Lilleaker, som ble sendt med «Donau» og ble gasset i hjel. Lille Lasse har nå fått en vei oppkalt etter seg på Lilleaker.

Største tragedien

Det er nynazistiske miljøer i Norge i dag.

– Lærte vi ikke noe av 2. verdenskrig?

– Jo, det gjorde vi, men vi må også huske på at det nå er lenge siden. Jødeforfølgelsen er den største tragedien på norsk jord. Derfor er det viktig at vi stadig snakker om det som skjedde. Forteller om krigen og om hvorfor slikt kunne skje, sier Øivind Kopperud. Som samfunn må vi aldri glemme. Hele tiden må vi hegne om samfunnets moralske standard.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...