Sjømannshjemmet som reddet mange

Sjømannshjemmet var egentlig en «tyskerbrakke» som sto på Bogstad fangeleir. Den ble flyttet til Sponhogget på Lilleaker og hadde plass til 32 sjøfolk som hadde opplevd krigens redsler på havet. I år er det 70 år siden den ble innviet. Huset ble revet i 1983.

Bygget ble revet for 35 år siden, sjømannshjemmet som en sangerinne sto bak.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2018 kl 12:06

LILLEAKER: I år er det 70 år siden Sjømannshjemmet på Lilleaker ble innviet. Med 32 rom lå bygningen rett ved Øraker stasjon på Jartrikken, og ble i flere år et hjem for sjøfolk som etter krigen var utslitte, flere invalidiserte og uten et hjem å komme tilbake til etter år med skrekkopplevelser på sjøen under 2. verdenskrig.

Triste skjebner

Bygget er for lengst historie, og ble revet i 1983 – men historien er vel verdt å ta vare på. Norske krigsseilere led en trist skjebne i etterkrigsårene noe som er vel dokumentert i både artikler og bøker – ikke minst i Jon Michelets berømte romanserie om denne yrkesgruppen.

Norske myndigheter sto heller ikke bak Sjømannshjemmet i Sponhogget på Lilleaker, det var det sangerinnen Edith Ranum som gjorde. Hun tok initiativet og etablerte en ”damekomité”. Disse damene med Edith i spissen hadde helt siden krigens slutt sett hvordan norske sjøfolk kom hjem i elendig forfatning etter krigens redsler der ute på havet. Mange ble torpedert, og slet med livene sine. De hadde ingen steder å bo.

Fra Aftenposten i 1948. Sjømannshjemmet ble en institusjon som reddet mange sjøfolk etter krigens redsler på havet. Det var sangerinnen Edith Ranum som tok intiativet. På denne faksimilen ser vi henmne sitte i peisestuen i huset.

Edith Ranum tok initiativet til å få flyttet et hus som tyskerne hadde ført opp på Bogstad. Tomten på 2,5 mål i Sponhogget på Lilleaker ble stilt til rådighet av Aker kommune, og utpå høsten 1948 kunne Sjømannshjemmet innvies av kronprinsesse Märtha. Huset ble påkostet 120.000 kroner, og ble overlevert Statens Velferdsråd som driver. De kunne tidlig fortelle om «planer for å bygge en 3. etasje». Men dette ble aldri realisert.

Gikk tiggergang

Fra et referat i Aftenposten ved åpningen kan man lese:

«Fra gårdsplassen kommer man inn i spisesalen som har beisede vegger og enkle bjørkemøbler. Her er eller kjøkken med en stor hotellkomfyr og betjeningens værelser. I annen etasje ligger sjømennenes soveværelser med 3 og 4 senger i hvert, førsteklasses utstyrt med sprinkelbunner og gode ulltepper, dertil dyner om vinteren og vattepper om sommeren.

Slik ser det ut i dag. Adresse Mortensvingen rett ved Bærumsveien og Øraker stasjon. Foto: Reidar Martinsen

Edith Ranum har vært byggeleder og har måttet tråle byen rundt for å skaffe alt som trengtes og gå tiggergang til kjente og ukjente for å skaffe en tusenlapp eller to for å stikke til byggmesteren hver gang lønningene skulle utbetales og Staten ennå ikke hadde ytet noe byggelån. – Det gikk et halvt år på den måten, og det halvåret tok nesten livet av meg, forteller hun.

Beboerne er alle sammen såpass at de kan ha småjobber, og betalingen vil bli gradert etter inntekten de har. To av dem har allerede flyttet inn. De har vært med på invasjonen på Sicilia og tåler ikke tungt arbeid lenger. De ville gjerne ut igjen, men legen har sagt nei.»

Sjømannshjemmet i Sponhogget på Lilleaker reddet utvilsomt mange sjøfolk i etterkrigsårene. Lilleakerfolk vil huske hjemmet og folk som bodde her. Noen i flere år, andre i kortere perioder. Etter hvert ble behovet mindre. Krigsgenerasjonen døde sakte ut, og i 1983 ble hjemmet nedlagt. I dag er det boliger på dette området.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...