Akersposten Media

Akersposten

Kampen om Sollerudstranda

Sollerudstranda i dag er en populær badeplass og friluftsområde. I mange år var det hard kamp om området, i det Ullernbeboere ikke hadde tilgang til sjøen.

Sollerudstranda er et av de store stridsspørsmål for tiden. Blir den båndlagt som anleggstomt i syv år? Men det er ikke første gang den populære Sollerudstranda er på dagsorden. En gang i tiden kjempet folk i Ullern for å få en badeplass og offentlig strand her. Det ble en kamp som skulle vare i mange år.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2019 kl 14:46

SOLLERUDSTRANDA: Tar man seg en tur ned på Sollerudstranda i dag vil man bl.a. se en staselig murbygning . Den har sin historie tilbake til den gang Sollerudstranda var i privat eie. Bygningen ble satt opp av dr. Rustad, som eide Sollerud gård og stranda i mange år. Og man ser båthavn, båtopplag , en pent opparbeidet park og en badestrand som er full av yrende liv på gode sommerdager.

Dr. Rustad, som etter noen år oppga sin legepraksis for å hengi seg til drift av Sollerud gård, var en velstående kar som eide store deler av Sollerud . Formuen økte ettersom han solgte unna deler av sin store eiendom, som strakk seg helt opp til Furulund. Det sies at han var «meget rimelig i sine forlangender». Men han var sterkt opptatt av kunst og hadde et godt øye for det estetiske, noe som han også la sterk vekt på ved sine tomtesalg og krav om hvordan bebyggelsen skulle se ut.

LES OGSÅ: Mister Sollerudstranda? – Det er ikke til å tro

Dr. Rustad døde i 1918 og det var da det ble fremmet forslag om at Aker kommune skulle kjøpe Sollerud gård og Sollerudstranda. Forslaget kom gjennom både Lilleaker og Sollerud Vel. Folk på Lilleaker og Sollerud og andre Ullern-beboere hadde lenge håpet å kunne få almen tilgang til Sollerudstranda for bad og friluftsaktiviteter. Nær og lokal adgang til sjøen var noe man savnet i området. Men enken etter dr. Rustad nektet å selge. Da hun døde i 1922 viste det seg raskt at arvingene hadde et annet syn på saken.

Eiendommen ble tilbudt så vel kommunen som Lysaker Kemiske Fabrikk. Eieren av Lysaker Kemiske, Adam Petterson, skriver selv om dette: «Etter gammel avtale med dr. Rustad hadde jeg på fabrikkens vegne fått løfte om forkjøpsrett. For å få best mulig pris, ble det av boets advokat Karl Lous, som var bekjent med løftet om forkjøpsrett og som – uten resultat, hadde forhandlet med kommunen om salg, forsøkt å få et felleskjøp i stand med kommunen og fabrikken. Fabrikken fremsatte så forslag om i fellesskap å kjøpe og utnytte eiendommen til havneanlegg, men da heller ikke denne henvendelsen gjorde kommunen interessert i kjøp, ble Sollerud i april 1925 solgt til fabrikken og meg for til sammen 185 000 kroner». (Sollerud Gård og Vels historie).

Adam Petterson bosatte seg for øvrig på Sollerud etter kjøpet.

Med andre ord, ingen avtaler om badestrand og almen tilgang til friluftssysler.

Det var med stor skuffelse folk mottok nyheten om at Sollerudstranda var solgt til ”kemikken”. I 1924 hadde faktisk saken kommet så langt at det var lagt inn i det kommunale budsjettet for 1924/25 om kjøp av Sollerud for 175 000.- kroner .

Dermed fortsatte kampen.

Det ble i noen år forsøkt med en badeferge til Bygdø Sjøbad. Men dette strandet bokstavelig talt etter 2-3 sesonger takket være dårlige somre og følgelig små inntekter.

Etter dette kastet man sine øyne på nabotomten Frantzebråten. Her satt Heiberg-familien som eier.

Konsul Axel Heiberg, en av sin tids fremste forretningsmenn, og omtalt som en mesén av høyt kaliber – som bl.a. finansierte både Fridtjof Nansens og Roald Amundsens ekspedisjoner, kjøpte denne tomten av dr. Rustad i 1890. Frantzebråten var opprinnelig en husmannsplass under Sollerud Gård. Heiberg lot oppføre en herskapelig sveitservilla med garasje, portnerbolig etc. Den ble betydelig ombygget i 1938, etter at Thomas Stang – Axel Heibergs barnebarn, overtok eiendommen.

Men også dette kjøpet falt i fisk. Nå var i tillegg fokuset kommet på den dårlige vannkvaliteten ved Sollerudstranda. Lysakerelven «var en ren kloakk» og var med å påvirke vannkvaliteten betydelig - i tillegg til utslipp fra industrien. Og med dette sank også interessen fra kommunen. Man mente ingen ville bade her uansett.

Dermed var det full stopp for annen gang. Ullern-folk ble fortsatt nektet adgang til fjorden.

Etter krigen kom saken igjen på dagsorden, og etter hvert begynte det å skje ting. Men stridighetene ble ikke lagt død. Da Oslo kommune omsider fikk kjøpt Sollerud på begynnelsen av 1970-tallet, ble det fulgt av store planer om å bygge et større havneområde. Sannsynligvis for å bøte på tapet av mulig friareal, ble det lansert forslag om en bro til Killingen (!).

Det kom også forslag om å bygge kontor- og industribygg og parkeringshus ved et nybygget skipsverft her. Etter ferdigstillelse av byggene, skulle de så slepes ut til sine lokasjoner. Heller ikke dette ble realisert. Naturlig nok, kanskje.

Et seilsenter og skole for tilpasningsvanskelige elever ble også luftet og dette ble etterhvert realisert. Det samme ble båtplasser. I dag finner vi Sollerudstranda skole på eiendommen Frantzebråten.

Parallelt med dette begynte også planleggingen av et renseanlegg på Frantzebråtens område. Så dukket planene om å tilby deler av tomten til næringsbygg, og da tok det full fyr igjen. Oslo kommune ønsket å tilby tomt til IBM, og argumenterte for behovet for å beholde arbeidsplasser i kommunen og følgelig skatteinntekter.

Det fulgte heftige protester fra nærmiljøet og man mente at dette ville ødelegge Sollerudstranda for all fremtid. Etter hvert skulle det vise seg at dette ble realitet – dog uten å ødelegge området. Tvert imot ble kontorbygget en fin skjerm mot trafikken på E18. På begynnelsen av 1990-tallet kom Gjensidige-bygget opp.

Nå er altså Sollerudstranda igjen et hett tema, og i skrivende stund ser det ut til at man skal føre all masse fra utbyggingen av drikkevannsanlegget på Huseby til utskiping nettopp over den populære badestranden.

Og nok en gang protesterer Ullern-beboerne.

LES OGSÅ: Mister Sollerudstranda? – Det er ikke til å tro

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...