Akersposten Media

Akersposten

Fra én til 50.000 biler i døgnet

Man kunne gjerne sagt det slik: For 100 år siden kom Lilleaker og omegn - der langt ute i vest i gamle Aker kommune, ut av isolasjonen. Det er nemlig i år 100 år siden Ullernchausséen så dagens lys. 100 år siden man kunne komme seg fra Lilleaker til Smestad – uten å måtte gå. I dag er Ullernchausséen en del av Ring 3 og en gjennomfartsåre av betydelige dimensjoner i Oslo-regionen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.01.2020 kl 10:31

ULLERN: I 1920 var det totalt i hele Norge registrert 9100 biler, hvorav 2400 var lastebiler. På Ullern var det ikke mange som hadde bil. Og de som hadde, tilhørte nok gjerne «borgerskapets øvre sjikt».

I arbeidersamfunnet på Lilleaker var det i et hvert fall få biler å se. Direktørene på Mustad og Lysaker Kemiske ble gjerne kjørt i sine privatbiler til og fra jobb. Og så var det «doktor’n» da, som var på farten med sin firehjuling. Dr. Mørk og dr. Bache hadde travle dager, og bil var definitivt nyttig for dem.

På denne tiden var det fortsatt mye vanligere å se hest og kjerre rundt i distriktet. Det var mange med tittelen vognmand – i dag sjåfør på lastebil, som stadig var på farten rundt i distriktet.

Med Ullernchausséen – og med Lilleakertrikken som ble fullført året før, åpnet det seg bokstavelig talt en vei ut av samfunnet helt vest i gamle Aker kommune. I 1920 hadde man allerede i flere år hatt en veiforbindelse fra Lysaker over Lilleaker og frem til Ullern kirke. Denne veien ble kalt Kirkeveien og fikk sitt navn da Ullern kirke sto ferdig i 1903. Allerede i 1898 ble de første forberedende arbeider påbegynt, men ble forsert da først Lilleaker skole ble tatt i bruk i 1900, og deretter altså kirken i 1903.

Det var meningen at arbeidet skulle fortsette mot Smestad, men på grunn av nedgangstider i økonomien på denne tiden ble arbeidet stilt i bero. I 1908 kom saken opp igjen, men først i 1912 ble det fattet vedtak, og i 1918 bevilget Aker formannskap 182.000 kroner til anlegget. Arbeidet kom i gang dette året, og det skulle anlegges fem meter kjørebane og to meter fortau (!).

Det spesielle navnet

I løpet av to år klarte man så å ferdigstille veien på to kilometer lengde frem til Smestad, og til en endelig kostnad på 500.000 kroner. I dagens penger cirka 10 millioner kroner. Selve navnet Ullernchausséen fikk den i 1922, og man syntes nok at veien var av så fin standard at den fortjente chaussé i navnet sitt. Chaussé var betegnelse på «en bred landevei med solid, forholdsvis fast og støvfritt dekke og med grøfter på sidene».

Ullernchausséen er såvidt vi vet den eneste vei/gate i Norge i dag som har «chaussée» i navnet. På 1920 tallet hadde man i Oslo Ljabruchausséen, men den ble etter relativt kort tid forandret til Mosseveien.

Chausséen fikk etter hvert en rekke kjente adresser. I nr. 70 finner vi Radiumhospitalet som skriver sin historie tilbake til 1932, og i nr. 66 er Ullern videregående skole som ble etablert året før i 1931. I nr. 26 lå Smestad Brannstasjon i mange år – i dag Smestad gjenbrukstasjon, i nr 111 er Ullerntunet med helsehus og sykehus med historie helt tilbake til 1925.

En kuriositet er at forløperen til Holmenkollbakken – Husebybakken, lå der hvor dagens Gjenbruksstasjon befinner seg. Sletta til bakken gikk ut i dagens Ullernchausséen . Her ble det gjennomført hovedlandsrenn i perioden 1879 – 91 før man bygget en større bakke i Holmenkollåsen.

Veien forble i mange år i noenlunde samme forfatning som ved innvielsen i 1920. Langt inn på 1950-tallet var den fortsatt nærmest en blanding av bilvei og lekeplass for barna. Man kan for eksempel lese om drosjesjåfører som klaget over at unger med rattkjelke akte og lekte midt i Ullernchausséen og «de flytttet seg ikke selv om vi tutet på dem»!

Veien ble farlig

Trafikken økte etter hvert betydelig, og veien ble dessverre sterkt ulykkesbelastet. Det var flere dødsulykker, og mange ble hardt kvestet – spesielt utsatt var fotgjengere som krysset veien.

Planer om utbedring kom derfor opp, og på 1960-tallet ble den utvidet og begynte å ligne på dagens vei. Blant annet kom det gangbro rett ved Ullern kirke i Ullernveien – et område som i lengre tid hadde vært svært ulykkesbelastet. Her ble blant annet to damer påkjørt – hvorav den ene døde, og den andre ble hardt skadd.

Ullernchausséen ble etter hvert en del av Store Ringvei – eller Ring 3, som den kalles i dag. Denne strekker seg fra Lysaker til Ryenkrysset.

I 1992 kom Granfosstunnelen som gjorde at Lilleaker slapp unna den verste gjennomgangstrafikken. For 100 år siden snudde folk seg etter en bil på Ullernchausséen – det var ikke et helt vanlig syn. I dag er situasjonen noe annerledes. 50.000 bilpasseringer registreres her – hvert døgn.

Men verdt å merke seg er at farlige ulykker nesten ikke forekommer. For 50 år siden var situasjonen som nevnt en helt annen.

Les også: 15 historiske glimt fra Ullern

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...