ANNONSE
Annonse
Akersposten

Da kloakken rant rett i Lysakerelven

Lysakerelven er blitt et tureldorado. Laksen spretter nederst i elven, og badelivet dyrkes i stor stil i de gode sommermåneder. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. For ikke så veldig lenge siden var Lysakerelven en kloakk.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.04.2020 kl 11:12

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

LYSAKERELVEN: Industrien etablerte seg nederst i Lysakerelven fra midt på 1800-tallet. Før det var det bare møller og sagbruk langs den 7.4 kilometer lange elven som kaster seg i ville stryk avbrutt av stilleflytende idyller fra Bogstadvannet til Lysaker.

Før industrien var det masse fisk å få i det krystallklare elve-vannet. Dette skulle imidlertid endre seg med industriens ankomst – først og fremst i den nederste delen av elva. Her fant man tre store bedrifter, nemlig Lysaker Kjemiske Fabrikk, Mustad Fabrikker og Granfos Papirfabrikk.

De hentet til å begynne sin nødvendige produksjonskraft fra to fossefall – Fåbro og Møllefossen. Men de brukte også elven som avløpskanal – spesielt Granfos og Lysaker Kjemiske. Papirfabrikken for eksempel farget elva rød eller grønn alt ettersom om hva slags innfarging man hadde på papiret som ble produsert.

Nederste del av Lysakerelven ble med dette ikke særlig attraktiv for hverken fiske eller bading. Men ovenfor Fåbro var det stadig fiske- og fine bademuligheter. Elven var ren.

Dette skulle imidlertid komme til å endre seg dramatisk. Boligbyggingen tiltok utover første halvdel av 1900-tallet, og særlig på bærumssiden. Løsningen på kloakkproblemet ble Lysakerelven. Det ble lagt ned kloakkrør i veiene, men de endte slett ikke i noen form for renseanlegg – men gikk rett i elven. Bare på strekningen fra Fåbro og opp til elvetunnelen under Bærumsveien ved Jar var det seks kloakkrør som slapp sitt illeluktende innhold rett ut i elven. Gikk man en tur langs bredden av elven, luktet det kloakk hele veien.

Eldorado for rotter og mus

I rapporter fra den tiden kan man lese: «Kloakkutløpene sendte sitt duftende slamliknende innhold i brede strømmer utover skråningene mot elva. Fluesvermene sto som tette skyer over disse herlighetene, som var et eldorado for rotter og mus.».

Men det var ikke bare kloakken som plaget folk. Elveskråningene ble nemlig også brukt som søppelfylling. Her kastet man all slags søppel – fra vanlig husholdningssøppel til gamle madrasser, møbler og alt mulig slags skrot.

Folk beklaget seg til kommunen, men ble møtt av liten forståelse. Helserådet i Bærum gjorde ingenting – bortsett fra å henge opp plakater som fortalte om «forbud mot å henlegge søppel».

Også på Oslo-siden gikk det åpen kloakk ut i elva flere steder. I flere år var det så ille at det rett og slett var forbud mot å bade. Og var man så heldig å få napp på kroken, var det nesten utelukkende mort man fikk. De ble gjerne kalt for «dass-mort».

Et annet betegnede trekk ved Lysakerelven i årene før og etter krigen var uteliggerne som bodde i skråningene ned mot elven. De var stort sett harmløse folk, men mange barn fikk klare formaninger fra foreldre om å «hold dere unna taterne».

Hyttene ble revet tidlig på 1960-tallet, da blant annet nyetablerte Øraker Borettslag gikk i bresjen for å få dem fjernet.

Disse «bosettingene» var på mange måter uttrykk for den store boligmangelen, spesielt etter krigen – og nettopp boligmangelen var også grunnen til at det ble igangsatt en intens husbygging over kort tid, men hvor sanitær infrastruktur ble hengende etter.

På 1980-tallet kom det omsider fart i utbyggingen av avskjærende kloakkledninger, og med utbyggingen av VEAS – det store kloakkanlegget på vestsiden av Oslofjorden, ble det etter hvert slutt på Lysakerelven som kloakkmottak. Gradvis ble forholdene bedre, og i våre dager er altså hele elven ren igjen – til stor glede for fiskere, badende og tusenvis av mennesker som benytter elva som et fantastisk turområde bare noen kilometer fra Oslo sentrum.

Turveier er opparbeidet – mye av det på dugnad gjennom årenes løp, og et betydelig mål ble oppnådd for noen år siden da man fikk gangtunnel under Bærumsbanen og Bærumsveien ved Jar.

Dermed kan man gå hele den lange elvestreknjngen fra Lysaker til Bogstad på sammenhengende stier.

Følg Akersposten på Facebook