Han er veldig godt fornøyd med denne boken!

Nils Carl Aspenberg har, sammen med Øyvind Rødevand, redigert den 11. utgaven av "Fra bygd til by", fra Ullern, Røa og Bygdøy historielag. Foto: Fredrik Eckhoff

– Vi må nok noen bøker tilbake for å finne en bok som er like bra som denne, mener Nils Carl Aspenberg om den ellevte boken i serien «Fra bygd til by».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2017 kl 20:51

ULLERN/RØA: Aspenberg er nestleder i Ullern, Røa og Bygdøy historielag, og sammen med lederen av historielaget, Øivind Rødevand, har har han redigert boken, som har fått tittelen «Gamle dager i gata vår – og andre fortellinger fra Aker».

Historielaget dekker et stort område, fra Bygdøy til Røa, og i den nye boken er det stoff for mange lokalhistorieinteresserte.

Når vi møter Aspenberg hjemme hos ham ved Grinidammen på Røa, forteller han villig vekk om det ene temaet etter det andre.

Historiske Røa-perler

Boken starter med et omfattende kapittel, skrevet av Jorun Fougner.

– Hun hadde en drøm om å bli journalist og forfatter, og det ble hun. Hun har skrevet en veldig god skildring av hvordan det var å vokse opp på Røa på 40- og 50-tallet, hvordan de reiste med trikken, med bytrikken, at de fikk sin første bil, hvordan det var å handle på kolonialen til Asperud, der Norsol ligger i dag, sier Aspenberg. – Og hun beskriver hvordan det var å dra på tur til Fornebu for å se på flyene… Det var en stor attraksjon!

Aspenberg har faktisk selv opplevd å være med på et intervju med Fougner, den gang hun var journalist i Akersposten som 19-åring, rundt 1959.

– Da intervjuet hun moren min om hvordan det var å ta artium som privatist. Moren min kunne ikke få barn, men så ble hun gravid likevel, og så ble jeg født i 1959. Så jeg husker ikke så mye av det intervjuet! Men det var bilde av både søsteren min og meg og hunden, smiler Aspenberg.

Huseby skole er også med i kapittelet til Fougner.

– Hun skriver om lærer Gaupaas, som var sjefen på «bessa». Han var nærmest som en institusjon på Huseby skole. Han var også klokker i Røa kirke. Hun skriver også om hvordan det var med rene jente- og gutteklasser – og om oppstandelsen som oppsto da det kom en lærer som «tjuesju» istedenfor «syvogtyve»!

Tyskere på Ullern

Litt lokal krigshistorie er det også plass til i boken. Øyvind Reisegg er medlem av historielaget og har tidligere skrevet boken «Fra Oslo under krigen». Derfra er mye av kapittelet om Ullernleiren tatt fra.

– Leiren lå like ved Radiumhospitalet, i området ved Silurveien. Det var leir for tyske soldater, og den hadde ni 60-mannsbrakker. Hele leiren ble ryddet etter krigen, og det er en leir man egentlig vet lite om, som har vært lite beskrevet. I 1946 var det borte, sier Aspenberg.

Bakerfamilien på Lilleaker

Fra Lilleaker kommer historien om familien Schjerven, med sine mange medlemmer. De drev bakeri på Lilleaker i en lang periode, fra 1887 og helt til 1972.

– Dette var en institusjon på Lilleaker. Petter Schjerven er i familie med disse, men ikke i den grenen som drev bakeriet, som lå i en liten stikkvei mellom bensinstasjonen og Lilleaker skole, forteller Aspenberg.

Kapittelet er hentet fra en bok skrevet av Bottolf Bottolfsen, om familien på Lilleaker gård.

Mye, mye mer...

Postgangen vest i Aker er et annet tema i boken. Postkontorenes storhetstid, der det for eksempel var lokale kontorer på nesten hver eneste holdeplass på Holmenkolltrikken, er et annet spennende tema.

Det er Arne Thune Larsen fra Røa som har skrevet om dette, og han starter med det aller første landpostbudet i Aker, i 1885.

Tidligere bydelsoverlege, fastlege Stig Asplin, har skrevet om familien Hassel på Gimle, som hverken er på Frogner eller i Bergen, men faktisk der Ullern kirke ligger i dag.

– Hans Christian Hassel var fra Kragerø og slo seg opp som forretningsmann i Kristiania på 1800-tallet. Han kjøpte Gimle på Ullern for å bruke det som hytte, sier Aspenberg.

En vandring på Bygdøy, ført i pennen av Tom S. Vadholm, er også med, der det blant annet står om pengesterke Oslo-borgere som kjøpte seg landsted på Bygdøy, for etter hvert å flytte ut dit.

Hvordan har menighetsgrensene endret seg vest i Aker og Oslo i årenes løp? Det gir den samme Vadholm et inngående svar på i boken, helt tilbake til at man midt på 1800-tallet bygget Vestre Aker kirke og Østre Aker kirke fordi Gamle Aker kirke plutselig var blitt liggende innenfor bygrensen til Oslo.

Litt om Karl den 12.s kamp for å ta over styringen av Kristiania, litt om de flotte, gamle villaene man finner mellom Skarpsno og Lysaker, litt om historieprofessor Ludvig Daae fra Madserud og de flinke keramikerne Lalla Hvalstad og Lilly Scheel fra Bestum er også med. Og sikkert noe vi har glemt å nevne.

I det hele tatt, ganske omfattende og mye spennende lokalhistorie!

– Det er blitt en spennende miks, mener Nils Carl Aspenberg.

– Du får tak i den på Røa bokhandel, eller rett fra historielaget. Vi har også fått hjemmeside, ullernhistorie.no, sier han.

LES OGSÅ: Monolitten – symbolet på at det mulige er mulig

Er Røa Vel livsviktig? – Ja, selvfølgelig!
DEBATT: Historielag i vest i ufred?

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...