Akersposten

Da det smalt på Lilleaker

SIER NOE OM TRYKKET: Fasaden på bestyrerboligen på Fåbro gård fikk en tydelig knekk av eksplosjonen. Foto: Norsk Teknisk Museum/oslobilder.no

Det manglet ikke på advarsler før den omstridte dynamittfabrikken gikk i luften.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2021 kl 07:55

LILLEAKER: Det er 24. april 1874 da beboere på Lilleaker hører og føler et fryktelig drønn. Det er nitroglyserinfabrikken ved Fåbrofossen som bokstavelig talt går i luften. Lufttrykket fra eksplosjonen ved Lysakerelven er så hardt, at vinduer mer enn en kilometer fra eksplosjonsstedet blir knust. Murer på Lysaker stasjon revner og kroppsdeler blir i etterkant funnet hele 500 meter fra den ødelagte fabrikken.

Flere ulykker

Hvordan kunne så dette skje? Det hadde ikke manglet på advarsler etter at Nitroglycerin Compagniet med Alfred Nobels hjelp, fikk etablerte fabrikken i 1865. Det hadde allerede vært flere ulykker andre steder, i forbindelse med frakt og fremstilling av nitroglyserin. Fremstillingen av det eksplosive materialet foregikk i en raskt oppsatt trebygning, under det som ble beskrevet som svært usikre forhold. Allerede i 1868 advarte Justisdepartementet eierne av nitroglyserinfabrikken om hvilken fare fabrikken representerte for området og ba om at den ble flyttet, men det ble ikke etterkommet i den omgangen.

Saken fortsetter under bildet

VED FÅBRO: Fabrikken lå inntil bergveggen som starter helt til høyre i bildet. Det som var betyrerboligen, bygget i 1750, troner fremdeles flott på toppen, selv om den i 1874 fikk seg en skikkelig trøkk. Foto: Vidar Bakken

Varm aske

Det antas at ulykken ble forårsaket av en arbeider ved fabrikken. Han skulle rengjøre en ovn som ble brukt under produksjonen. Han gikk ned på bakkeplan for å tømme varm aske på bakken. Dermed smalt det. I følge Norsk Sprængstoffindustri er det sannsynlig at varm aske sammen med avleiringer av nitroglyserin som i tidens løp hadde fulgt med avfallsvann, forårsaket den enorme eksplosjonen.

Arbeideren selv døde naturlig nok av eksplosjonen, men var heldigvis den eneste som omkom. Flere andre arbeidere ble skadet inne i den raserte fabrikkbygningen. Også arbeidere rundt i området fikk lettere skader av glassplinter. Flere bygninger i området fikk også skader. Blant dem Granfos Papirfabrik på andre siden av elven og ikke minst fabrikkens bestyrerbolig fra 1750 på Fåbro gård. Den lå rett på oversiden av fabrikken.

Høyesterett sa stopp

Fremstilling av nitroglyserin var god butikk og snart var eierne klare med planer for ny produksjon. Men nå var det mange som hadde fått nok av dynamitt-produsentene. Justisdepartementet saksøkte Nitroglycerin Compagniet for å få stoppet virksomheten. Saken gikk for flere rettsinstanser og ble avsluttet med Høyesterett, som i desember 1875 fastslo at produksjon av sprengstoff på stedet nå var ulovlig og produksjonen måtte stanses. Virksomheten ble i 1876 flyttet til Engene i Hurum, hvor det så var produksjon i 100 år, under langt sikrere forhold. Eiendommen ved Fåbrofossen ligger i dag under Mustad Eiendom AS, som i mange år hadde sitt hovedkontor i bygget fra 1750.

Kilder:

Wikipedia

lokalhistoriewiki.no

mustadeiendom.no

klikk.no

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...